Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

Politikerne må ha større vilje til å legge ned flere militærleire. Hvis man venter for lenge, vil kuttene bare bli enda større, fremholdt Diesen da han torsdag holdt sin siste pressekonferanse som forsvarssjef.

Bryr seg ikke om enkeltmennesker

Leder av Norges Offisersforbund, Peter A. Moe, svarer med å kalle Diesen en teknokrat uten evne til å bry seg om enkeltmennesket.

– Han er en teknokrat og en ingeniør som legger sammen to og to og prøver å få fire. Han bryr seg ikke om enkeltmennesket, sier Moe. Han mener Diesen ikke tar innover seg den harde belastningen norske soldater og familiens deres utsettes for når de annethvert år må tjenestegjøre i internasjonale operasjoner.

– Vi har ikke et større forsvar i dag enn hva vi trenger. Vi trenger flere folk hvis politikerne ønsker diplomatisk og politisk handlefrihet til å stille relevante styrker til internasjonale oppdrag, sier Moe.

Meningsløs pengebruk

Diesen understreker på sin side at det er ikke for få hoder som er Forsvarets største problem. Tvert imot mener han at den operative evnen vil bedres hvis man kutter i infrastruktur og antall militærleire og i stedet satser på økt kompetanse og flere kampstyrker.

Å bruke penger på infrastruktur ved leire som likevel må legges ned, er meningsløst og svekker Norges operative evne, fremholdt han.

– Antall baser må være i balanse med de kampstyrkene vi har. I dag har vi fem store leire for mye, sa Diesen, uten å si noe om hvilke leire han mener bør legges ned.

– Vår operative evne blir høyere med færre avdelinger. Dette har politikerne ikke forstått, eller så har de forstått det, men uten at de har vilje til å gjøre noe med det.

Intern motstand

Men også Diesen innser at nedleggelser kan være vanskelig å gjennomføre. Og han innrømmer at motstanden også er markant innen Forsvarets egne rekker. For mange betyr det både flytting og ødelagte karrierer.

– Det er vanskelig for politikere å si til et lokalsamfunn at leiren deres blir borte. Også internt i Forsvaret motsetter vi oss slike endringer. Folk ønsker å fortsette å bo der de har etablert seg sammen med familien, sa Diesen, som likevel mener at endringene presser seg fram, og at de vil bli mer smertefulle desto lengre man venter.

Den avtroppende forsvarssjefen ønsker også en omlegging av verneplikten, slik at om lag 1 000 av de 9 000 som hvert år avtjener verneplikten, får spesialisert opplæring for å kunne brukes i vervede bataljoner.

Med dagens ordning er kompetansen blant de vernepliktige for lav mesteparten av året til at brigaden i for eksempel Nord-Norge fungerer som et reelt forsvar.

– De som begynner i januar, er ikke utlærte før etter ni måneder, og først i oktober kan de sendes ut i oppdrag. Dette er min største bekymring, sa Diesen.

Fornøyd

Diesen ga imidlertid uttrykk for at han likevel er fornøyd med hva han har oppnådd i sine fire år som forsvarssjef ettersom han har fått regjeringen med på både økte budsjetterammer og storsatsing på nytt og oppgradert materiell.

– Så langt ser dette lovende ut. Det tyder på at politikerne har forstått og tenkt til å levere. Det er et helt avgjørende fremskritt, og jeg gir regjeringen all ære for det, sa Diesen.

Diesen ser også for seg at Heimevernet vil kunne klare seg med 20.000 færre personer enn i dag, ettersom den mest aktuelle oppgaven ikke lenger er å mobilisere de konvensjonelle styrkene ved et eventuelt angrep, men å forhindre terrorangrep.

Han vil også ha en tilsvarende styrking av Sivilforsvaret, slik at blant annet oljeberedskapen langs kysten kan styrkes.

Diesen har som forsvarssjef vært en iherdig forkjemper for et nordisk forsvarssamarbeid. Å integrere og dele på oppgavene er helt nødvendig hvis Norge skal ha et komplett forsvar, mener han. Men det vil også bety at virksomhet legges ned og flyttes til naboland.

– Det kan bety at et teknisk verksted må legge ned fordi vedlikeholdet skal utføres i Sverige. Utviklingen vil presse fram en rekke vanskelige avgjørelser, sier Sverre Diesen.