Arne Byrkjeflot, leder i LO i Trondheim

Representantskapet i LO vedtok 17. februar i år følgende: LOs mål er at alle arbeidstakere etter hvert skal oppnå minst 2/3 av tidligere lønn i pensjon fra 67 års alder når en legger sammen det som finansieres av folketrygd og arbeidsgiver.

Det er ikke så vanskelig å oppnå 66 prosent av tidligere lønn i pensjon om du er i full jobb til 67 år i en bedrift med Avtalefestet Pensjon (AFP). Du får 50 prosent fra folketrygda, 10 til 12 prosent fra AFP og trenger bare 4 til 6 prosent fra en tjenestepensjonsordning. Da greier det seg faktisk med en innskuddspensjon på 2 til 3 prosent av lønna.

Men hva med de 80 prosent som ikke jobber til de er 67 eller mer?

Hvis de som slutter ved 67 år skal ha 66 prosent av tidligere lønn, blir det bare 46 prosent av tidligere lønn på de som må gi seg i arbeidslivet ved 62 år. Gjennomsnittet går av ved 64 år og får 53 prosent av tidligere inntekt i pensjon. Det skyldes at pensjonsreformen fører til at både pensjonsformuen din, oppspart AFP og ny tjenestepensjon da skal fordeles over flere år. Det er grunnen til at fire av ti kvinner har tjent for lite til å få lov å gå av ved 62 år. De må jobbe videre til de har tjent opp minstepensjon. Pensjonsreformen har skapt ei minstepensjonsfelle og gjort sliterne til fattige pensjonister. LOs representantskaps vedtak godtar at slik skal det fortsatt være.

Skal vi også ved tariffoppgjøret i 2014 svikte de med dårlig helse i tunge jobber? Glemme sliterne som AFP-ordningen i sin tid ble laget for?

Representantskapets vedtak viser til den nye pensjonsmodellen, kalt hybridpensjon. Hybridbiler har som kjent to motorer, både forbrenning og el. Hybridpensjon har bare én motor, det er en ren innskuddspensjon. Meningen er at dagens ytelsesbaserte pensjoner skal erstattes av denne nye pensjonen. Mens ytelse gir en garanti uansett hva som skjer med folketrygd, rentenivå eller aksjemarked, så flyttes nå alt ansvar fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Din pensjon blir helt avhengig av avkastningen. Mens ytelsespensjon gir full opptjening etter 30 år, må du betale inn i 43 år for å få noe tilsvarende i en hybridpensjon. LO må aldri godta at dagens ytelsesbaserte ordninger erstattes av hybridpensjon.

Men hybridpensjon er bedre enn dagens innskuddspensjon. Særlig om LO får presset gjennom standardmodellen som garanterer at pensjonskapitalen minst følger lønnsutviklingen. Alternativet er grunnmodellen som bare garanterer at avkastningen ikke blir negativ. Minimum i ny hybridpensjon må lovfestes og tariffestes til 6 prosent av lønn, uførepensjon inkludert. Jeg tror arbeidstakerne er villig til å betale sine 2 prosent slik offentlig ansatte gjør dersom de virkelig får en rettferdig pensjon på 2/3 av lønna og er sikret når helse og krefter svekkes.

Det som var det store med gammel AFP var at sjøl om du gikk ned i lønn i årene fram til 67 år, så fikk du nøyaktig det samme i livsvarig pensjon som om du hadde stått i jobb til fylte 67 år. Slik er det fortsatt i offentlig sektor. Vi får håpe de forstår hvilken skatt de sitter på og ikke gjør samme feil som vi i privat sektor gjorde ved tariffoppgjøret i 2008.

Det er neppe mulig å reversere dagens AFP-ordning. Da har vi intet annet valg enn å innføre en ny førtidspensjonsordning forbeholdt de som faktisk slutter i jobb. En mulig løsning er den ordningen som arbeiderne på sokkelen streiket for å bevare i 2012. For hvert år de sluttet før fylte 67 år fikk de utbetalt 1 G = 82 000 kroner. Da trenger ikke de som må gi seg tidlig, ta ut så mye av oppspart pensjon på forskudd og vil få en mye bedre livsvarig pensjon fra 67 år.

Roger Holmeng er nestleder i ærverdige avdeling 12 i Fellesforbundet. Han jobbet i AFP-bedriften Langeland og Schei til den ble nedlagt da han var 51 år, så to år i en annen AFP-bedrift til han ble overflødig som 53-åring. Nå fylte han 55 år i en bedrift uten AFP-avtale og har tapt AFP for godt. Han vil ikke kunne vise til ansettelse i en AFP-bedrift sju av de siste ni årene før fylte 62 år, som er kravet for å ha rett på AFP. Han taper 5?500 kroner i måneden i livsvarig pensjon. Roger er ikke alene om å oppleve dette.

Når AFP-ordningen nå er endret fra en førtidspensjon for de som måtte slutte før 62 år til en tilleggspensjon for alle, kan vi ikke lenger leve med prinsippet alt eller intet. Den eneste løsningen er å gjøre som med alle andre pensjonsordninger: At du får med deg det du har tjent opp den dagen du slutter, som en oppsatt rettighet. Dersom Roger hadde fått med seg de årene han jobbet i en AFP-bedrift etter at ordningen ble innført, ville han fått beholde 2/3 av lønna i pensjon.

40 prosent av oss er uføre den dagen vi fyller 67 år. Flest kvinner. I dagens ordning får uføre det samme når de fyller 67 år som de ville fått om de hadde vært i jobb helt fram. I den nye alderstrygda for uføre, som innføres fra 1. januar 2015, vil uføre få mye mindre. Det skyldes først og fremst at opptjeninga stanser ved 62 år, mot 67 i dag. Om du ikke skal tape på alleårsregelen – som erstatter besteårsregelen hvor pensjonen beregnes ut fra de 20 årene med høyest lønn – må du ha 43 år med jamn inntekt. Hvem har det ved 62 år? I tillegg er det slik at dersom du mottar ei krone i uføretrygd etter fylte 62 år, så mister du AFP for godt. Og i innskuddsordningene er det svært sjelden uførepensjon.

Mine forslag, som er sendt inn til LO-kongressen fra svært mange, har til hensikt å rette opp noe av den omfordelinga som skjedde da det ble innført avkorting av pensjon når du gikk av før 67 år, og bøte på noen av de åpenbare problemene som oppsto da AFP-ordninga ble forvandlet fra førtidspensjon til tilleggspensjon. Det lå ingen innsparing i det som ble gjort, det var rett og slett en omfordeling. Fra de med dårlig helse og tung jobb, fysisk eller psykisk, til de med god helse og en jobb å bli gammel i.

LO må kreve:

Dette er ikke dyre krav. Å innføre oppsatt rettighet for de som faller ut av en AFP-ordning, vil øke innbetalingen fra arbeidsgiver fra dagens 2 prosent til 2,5 prosent av lønn. En ny tilleggspensjon på 1 G årlig til fylte 67 år for de som gir seg tidligere, vil koste om lag 1 prosent av lønn. Det er Roger og sliterne vel verdt.

Det sies at vi ikke kan opprettholde velferdsstaten når det blir dobbelt så mange eldre per innbygger i arbeidsdyktig alder. Regjeringens nye perspektivmelding har en figur (3.6) som gir et litt mindre skremmende bilde. Antall eldre går opp, men antall barn og unge går ned. Den totale forsørgelsesbyrden øker med bare 30 prosent fra i dag til 2050. Og den var faktisk like høy i 1980. Det er merkelig at rike Norge i 2050 ikke skal greie det et mye fattigere Norge maktet 70 år tidligere. Uansett kan det ikke være LOs syn at de med dårlig helse, lav utdanning og tunge jobber skal betale regningen. Pensjonsoppgjøret 2014 kan ikke være bare for de heldige blant oss.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 7/2013)