JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Etter- og videreutdanning i arbeidslivet vil neppe tåle en langvarig krise

Kompetanse: Når bedrifter i dag må kutte kostnader, vil opplæringsbudsjettet kunne stå laglig til for hogg. Dette nærer opp under forestillinger om at opplærings-, forsknings- og andre kompetanseinvesteringer bæres først til offeralteret.


11.06.2009
21:20
16.12.2013 10:32

Statistikken viser imidlertid at etter- og videreutdanningen ikke har blitt påvirket av nedgangskonjunkturene de siste tjue årene. Det har vært en svak nedadgående trend, selv i tider med høykonjunktur. Men opplæringsaktiviteten vil trolig ikke tåle en langvarig økonomisk nedgangsperiode uten ekstra innsats fra private og offentlige aktører.

Det grunnleggende spørsmålet er hvor robuste næringslivets opplæringsaktiviteter er under dagens krise. Etter børskrakket i 1987 og den påfølgende resesjonen ble det ingen bråstopp i opplæringsaktivitetene, men en viss overgang fra dyre eksterne kurs til billigere intern opplæring. Samtidig satset bedriftene etter hvert mindre på kurs som primært tilførte de ansatte sosial kompetanse. For det tredje begynte bedriftene å legge større vekt på opplæring i å gjennomføre organisasjonsendringer, med andre ord en slags kollektiv læring framfor individuelle kurs (Ellen Brandt om opplæringspolitikk i tolv høyteknologi- og service bedrifter, 1989). En annen norsk undersøkelse tyder på at særlig storbedrifter benyttet perioder med mindre kapasitetsutnyttelse til å lære opp egne medarbeidere.

Statistikken for perioden 1996-2008 er fyldigere og viser en svakt fallende kurve for alle utdanningsgrupper som deltar i kurs og opplæring. For det første ser vi at en svakt nedadgående kurve for deltaking i etterog videreutdanning ikke ble forverret etter Asia-krisen i 1998 og etter dotcom-bølgen, som stilnet i 2001. For det andre ser vi at andelen ansatte som deltar i EVU fortsatte den samme nedadgående trenden under oppgangskonjunkturen fra siste halvdel av 2003 og fram til toppen av høykonjunkturen i 2007/2008. Først da norsk økonomi var på toppen av denne konjunkturbølgen, begynte deltakelsen i ulike opplæringstiltak å øke. En slik treghet tilsier at konjunkturbølgene må være av en viss varighet før de påvirker deltakelsen i EVU.

Det er ingen innlysende forklaring på hvorfor deltakelsen ikke viser noen entydig tendens til å falle i økonomiske nedgangstider og stige i oppgangstider. På den ene siden kan en moderat nedgangskonjunktur med redusert produksjonspress frigjøre tid til å delta i opplæring. På den annen side kan lavere inntjening i virksomhetene gjøre dem mindre villige til å bruke ressurser på opplæring.

Dagens nedgangskonjunktur er dypere enn de korte resesjonene Norge opplevde fra 1996 og framover. I en bakgrunnsrapport til den kommende stortingsmeldingen om kompetansepolitikk har Fafo skrevet et kapittel som konkluderer med at deltakelsen i etter- og videreutdanning neppe står imot en langvarig resesjon. Vi kommer med tre spådommer om den framtidige deltakelsen i etter- og videreutdanning:

1. Deltakelsen i kurs og annen opplæring (ikke-formell læring) vil vise mer markant nedgang enn deltakelsen i formell videreutdanning som gir eksamensbevis. Vi bygger denne antakelsen på den mer stabile kurven over utviklingen i formell videreutdanning i perioden 2003- 2008, samt på indikasjoner om at offentlig ansatte – som tradisjonelt er den gruppen som tilbys mest formell opplæring – ikke vil bli rammet av noen økonomisk sparekniv med det første.

2. De siste års påfallende stabile mønster i opplærings deltakelsen mellom sektorer/bransjer kan modifiseres under en langvarig resesjon. Dermed vil noen av de mest konjunktur følsomme bransjene skille seg klarere fra hovedtrenden i næringslivet, slik at andelen ansatte som deltar i opplæring kan vise nedgang i en bransje, mens deltakelsen kan være mer stabil i en annen bransje. En langvarig nedgangskonjunktur kan forsterke skillet mellom privatansatte og offentlig ansattes muligheter til opplæring. Ansatte i kommuner, fylker og staten er hyppige deltakere i utdanning som gir formelle kompetansebevis. Kombinasjonen av mindre satsing på formell videreutdanning og avhengigheten av internasjonale konkurranseforhold kan derfor slå uheldig ut for opplæringsaktiviteten i privat sektor.

3. Den framtidige deltakelsen i etter- og videreutdanning beror på i hvilken grad de som trues eller rammes av arbeidsledighet, tilbys midlertidige opplærings- og omskoleringstiltak, betalt av arbeidsgiver eller offentlige myndigheter. I tidligere nedgangstider medvirket aetat aktivt under omstilling og kompetanseheving i enkeltbedrifter og lokalsamfunn. Dette bidro til å modifisere tendensen til at bedrifter i nedgangstider ikke har råd til å drive så mye opplæring som de ønsker, mens de i oppgangstider ikke har tid til å la ansatte ta opplæring.

Både private og offentlige aktører påvirker framtidsbildet vi har tegnet. Den ufullførte NAVreformen har satt offentlige etater dårligere i stand til å være like proaktive som i tidligere korte nedgangskonjunkturer. Mens NAV i små industrisamfunn tradisjonelt har arbeidet tett sammen med hjørnesteinsbedrifter, er det vanskeligere for etaten å ha samme tette bedriftskontakt i storbyer med et større register av sysselsettingsproblemer. Og NAV er kanskje ikke rustet for å drive aktiv arbeidsmarkedspolitikk med varierte opplæringstilbud i en dyp og langvarig nedgangskonjunktur. På offentlig side er det dessuten avgjørende at utdanningspolitikk spiller på lag med arbeidsmarkedspolitikken slik at permitterte og arbeidsledige tilbys mer enn stønadsbeløp.

Blant private aktører er det i dagens dype nedgangskonjunktur fristende å vise ekstra handlekraft overfor misfornøyde aksjonærer ved å kutte arbeidsstokken mer enn bedriftens langsiktige satsinger tilsier. Når flere enn forventet sies opp i kriserammede bedrifter, meldes det derfor om stigende aksjekurser. Under tidligere korte resesjoner har bedrifter med tålmodige aksjonærer og god hjelp fra offentlige aktører, tilbudt ansatte systematisk opplæring for å utvikle medarbeidere med evne til å utføre mange arbeidsoppgaver. En omstillbar arbeidsstokk har dermed stått klar til å møte oppgangskonjunkturene. Bedriftenes strategier for å beholde og lære opp egne ansatte i dagens dype resesjon blir avgjørende.

LO-Aktuelt nr. 10/2009

11.06.2009
21:20
16.12.2013 10:32



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker