Anne Kallset håper Hadia Tajik mener det hun sier om at hun skal vurdere behovet for å endre reglene.
Ole Martin Wold
Uførepensjon
Anne (58) havnet i uførefella etter 40 år i arbeidslivet. Nå kan reglene bli endret
En rekke politikere har bedt Hadia Tajik ta grep, men svarene fra arbeidsministeren overbeviser ikke Anne Kallset.
ida.wangberg@fagbladet.no
Årsaken til at 58-åringen får så lav uføretrygd, er at hun i flere år har mottatt 40 prosent uførepensjon fra KLP, framfor å søke Nav om 50 prosent uføregrad.
Etter å nylig ha blitt 80 prosent ufør, får hun uføretrygd fra Nav kun beregnet ut fra sin 60 prosent stilling. Uføreytelsen fra pensjonskassen er ikke med i beregningsgrunnlaget, og Kallset får dermed Navs minstesats for uføre, selv om hun har vært i arbeidslivet i 40 år, og jobbet full stilling i 35 av dem.
Bakgrunn: Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav
Tajik vil vurdere endringer
Saken har skapt mye engasjement, og Kallset er ikke den eneste som synes reglene er urimelige.
Stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø (SV), Per Olaf Lundteigen (Sp), Mímir Kristjánsson (Rødt) og Dagfinn Olsen (Frp) har alle reagert på reglene som rammer Anne Kallset og andre offentlig ansatte som får uføreytelser fra offentlige pensjonskasser.
Kirsti Bergstø og Dagfinn Olsen har stilt skriftlige spørsmål til arbeidsminister Hadia Tajik.
– Når jeg blir gjort kjent med regelverk som noen mener skaper urimelig resultat, vil jeg naturligvis vurdere om det er behov for endringer i regelverket, skriver Tajik i sitt svar.
Men Kallset kan foreløpig ikke belage seg på en umiddelbar økning i uføretrygden, ettersom statsråden tar en rekke forbehold.
– Denne problemstillingen krever at mange motstridende hensyn må vurderes opp mot hverandre, og det er for tidlig å si noe om utfallet av en slik vurdering, skriver hun videre.
Les hele svaret nederst i saken
– Virker ikke som hun forstår alvoret
Anne Kallset håper Tajik vil vurdere saken grundig, og at hun vil gjøre det raskt.
– Det virker som om hun kanskje skal se på det etter hvert. Men jeg vet ikke om hun forstår alvoret i dette for oss som har jobbet og stått på i et helt arbeidsliv, for så å ende på minstesatsen for uføre på grunn av dette regelverket, sier Kallset.
Navs minstesats for uføre er i dag 242.590 kroner om man er hundre prosent ufør og bor med samboer eller ektefelle.
Hun mener mange strekker seg langt for å kunne jobbe så mye som mulig, slik politikerne ønsker.
– Det gjør dette ekstra urimelig. Det er når man først forsøker å ha så liten uføregrad som mulig, og så innser at helsa ikke tåler det og man må bli over 50 prosent ufør at man blir straffet økonomisk. Mens om man hadde gått for høyest mulig uføregrad med en gang, hadde man blitt spart for dette. Det henger ikke på greip, sier Kallset.
Pål Skarsbak, leder for lov- og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet, synes svaret fra Tajik er interessant.
– Jeg oppfatter at Tajik langt på vei erkjenner at dette er et problem, og at hun vil vurdere å gjøre endringer i regelverket. Vi kommer selvsagt til å følge opp dette med departementet, sier han til Fagbladet.
Mye delt: Nå får Nav beskjed om at telefoner må besvares: – Funnene er langt fra pene
Arbeidsminister Hadia Tajik sier hun vil vurdere om det er behov for endringer i regelverket.
Jan-Erik Østlie
Ber Frp feie for egen dør
I svaret til Frps stortingsrepresentant Dagfinn Olsen skriver Hadia Tajik at da Solberg-regjeringen, som Frp var en del av, innførte overgangsregler som skulle ivareta de som hadde fått innvilget uførepensjon før 2015, var regjeringen tydelige på at nye mottakere ikke skulle skjermes for effektene av et lavt beregningsgrunnlag i folketrygden.
– Altså de effektene som Anne Kallset nå opplever. Representant Olsen skriver at for Frp er det helt åpenbart at arbeidstakere ikke skal tape på å prøve å stå lengst mulig og så mye som mulig i jobb. Jeg vil minne ham om at Frp var en del av regjeringen Solberg da overgangsreglene ble innført, og da det ble vurdert at nye tilfeller ikke skulle skjermes, skriver Tajik videre.
Denne skaper debatt: 16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig
Dette er uførefella
• Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør.
• For å få uføretrygd fra Nav må du være minst 50 prosent ufør.
• Ønsker du, eller har du mulighet til å jobbe mer enn 50 prosent, kan du søke mellom 20 og 50 prosent uføregrad fra KLP eller andre offentlige pensjonskasser.
• Får du senere innvilget uføretrygd fra Nav, vil ytelsen fra pensjonskassen ikke være med i beregningsgrunnlaget. Du vil derfor få uføretrygd kun basert på stillingsandelen du har stått i.
• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen, vil uførepensjonen din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.
• Per 31.12.2021 hadde 11.686 personer uførepensjon fra KLP med en utbetalingsgrad under 50 prosent.
Les hele svaret fra Hadia Tajik her:
Hovudregelen er at inntektsevna må vera varig nedsett med minst 50 prosent for å få uføretrygd frå folketrygda. I ny uføre¬pensjon frå offentleg tenestepensjon er vilkåret at inntektsevna er nedsett med minst 20 prosent.
Regjeringa vil at alle som kan og vil jobba, skal få moglegheit til det. I Hurdals¬plattforma er regjeringa òg tydeleg på at vi vil auka bruken av ordningar som gjer det lettare å kombinera trygd og arbeid. Eg vil understreka at dei som har ein uføregrad under 50 prosent ikkje taper økonomisk på å nytte restarbeidsevna si. Dei vil alltid komma betre ut ved å nytte restarbeidsevna si framfor å ikkje jobba. At enkelte ville ha komme betre ut på sikt ved å få fastsett ein for høg uføregrad kan sjølvsagt vera uheldig. Samtidig må vi ha tillit til at den arbeidsevnevurderinga som skjer er riktig. Eg synest ikkje vi skal innretta systemet med den trua at arbeidsevnevurderinga skjer på feil premissar.
Dersom inngangsvilkåra i folketrygda og tenestepensjonsordningane framleis skal vera forskjellige, er spørsmålet om tenestepensjonsordninga bør kompensera for lågt utreknings-grunnlag i folketrygda. Under regjeringa Solberg vart det innført overgangsreglar som varetek dei som vart uføre før 2015, då nye uføreytingar frå folketrygda og frå offentlege tenestepensjonsordningar vart innførte. Når overgangsreglane vart innførte var den dåverande regjeringa tydelege på at nye mottakarar ikkje skulle skjermast for effektane av eit lågt utrekningsgrunnlag i folketrygda.
Når eg blir gjort kjent med regelverk som nokon meiner skapar urimeleg resultat, vil eg naturlegvis vurdera om det er behov for endringar i regelverket. Denne problemstillinga krev at mange motstridande omsyn må vurderast opp mot kvarandre og det er for tidleg å seie noko om utfallet av ei slik vurdering.
Dette er uførefella
• Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør.
• For å få uføretrygd fra Nav må du være minst 50 prosent ufør.
• Ønsker du, eller har du mulighet til å jobbe mer enn 50 prosent, kan du søke mellom 20 og 50 prosent uføregrad fra KLP eller andre offentlige pensjonskasser.
• Får du senere innvilget uføretrygd fra Nav, vil ytelsen fra pensjonskassen ikke være med i beregningsgrunnlaget. Du vil derfor få uføretrygd kun basert på stillingsandelen du har stått i.
• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen, vil uførepensjonen din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.
• Per 31.12.2021 hadde 11.686 personer uførepensjon fra KLP med en utbetalingsgrad under 50 prosent.
Les hele svaret fra Hadia Tajik her:
Hovudregelen er at inntektsevna må vera varig nedsett med minst 50 prosent for å få uføretrygd frå folketrygda. I ny uføre¬pensjon frå offentleg tenestepensjon er vilkåret at inntektsevna er nedsett med minst 20 prosent.
Regjeringa vil at alle som kan og vil jobba, skal få moglegheit til det. I Hurdals¬plattforma er regjeringa òg tydeleg på at vi vil auka bruken av ordningar som gjer det lettare å kombinera trygd og arbeid. Eg vil understreka at dei som har ein uføregrad under 50 prosent ikkje taper økonomisk på å nytte restarbeidsevna si. Dei vil alltid komma betre ut ved å nytte restarbeidsevna si framfor å ikkje jobba. At enkelte ville ha komme betre ut på sikt ved å få fastsett ein for høg uføregrad kan sjølvsagt vera uheldig. Samtidig må vi ha tillit til at den arbeidsevnevurderinga som skjer er riktig. Eg synest ikkje vi skal innretta systemet med den trua at arbeidsevnevurderinga skjer på feil premissar.
Dersom inngangsvilkåra i folketrygda og tenestepensjonsordningane framleis skal vera forskjellige, er spørsmålet om tenestepensjonsordninga bør kompensera for lågt utreknings-grunnlag i folketrygda. Under regjeringa Solberg vart det innført overgangsreglar som varetek dei som vart uføre før 2015, då nye uføreytingar frå folketrygda og frå offentlege tenestepensjonsordningar vart innførte. Når overgangsreglane vart innførte var den dåverande regjeringa tydelege på at nye mottakarar ikkje skulle skjermast for effektane av eit lågt utrekningsgrunnlag i folketrygda.
Når eg blir gjort kjent med regelverk som nokon meiner skapar urimeleg resultat, vil eg naturlegvis vurdera om det er behov for endringar i regelverket. Denne problemstillinga krev at mange motstridande omsyn må vurderast opp mot kvarandre og det er for tidleg å seie noko om utfallet av ei slik vurdering.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin