Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

I 2014 ble det satt nasjonale mål for å sikre drikkevannet. Det skjedde etter urovekkende rapporter om tilstanden for vann og avløp i norske kommuner.

Rapportene viste at store mengder med renset vann lakk ut på vei til abonnenten. I tillegg til tap av vann gir det fare for forurensning ved tilbakeslag fra dårlige kloakkrør som lekker i de samme grøftene.

Prislapp: 167 milliarder

Årets rapport ble lagt fram i februar. Den viser at kun 0,7 prosent av vannrørene er fornyet per år mellom 2015 og 2021. Målet var minimum to prosent hvert år fram til 2035.

En av fem kommuner har ikke skiftet ut en eneste meter med vannrør siden 2014.

Ifølge en rapport fra Norsk Vann fra 2021 vil det nå koste 167 milliarder kroner å få fornyet vannledningene i norske kommuner. 83 prosent av drikkevannet vårt kommer fra kommunale vannverk.

– Kommunene trenger hjelp for å sikre vannet, en økonomisk redningspakke for å oppgradere samfunnskritisk VA-infrastruktur, mener leder for Fagforbundet yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Ingunn R. Jacobsen.

Varsler om sjokkpriser for vann og avløp: – Noen må tørre å ta ansvar og si at nok er nok

Vannavgiften

Hun viser til at Fagforbundet allerede har spilt inn til statsbudsjettet et behov for statlig støtte til sikring av drikkevann i kommunene.

– Det er et behov for en statlig koordinert tiltaksplan. Den må innbefatte en utredning av mulige finansieringsordninger og å få flere fagfolk til bransjen, sier Jacobsen.

For her må staten bidra, mener hun.

– I utgangspunktet er det bra med selvkostprinsippet for vann og avløp, men nå er løftet for stort. Mange kommuner har ikke økonomisk ryggrad til investeringer i vannforsyningen – ikke uten å øke vanngebyrene kraftig, sier Jacobsen.

Hun viser til at mange kommuner nå også må gjøre omfattende investeringer på avløpsanleggene på grunn av nytt avløpsdirektiv.

– Da er det få som ser det som mulig å øke vannavgiften.

Aktuelt: Slår alarm om drikkevannsrørene: Kan gå utover folks liv og helse