Streik i private barnehager
Foreldre ber kommunen slutte å gi penger til barnehagen: – Provoserende at de tjener på streiken
Men oppvekstbyråd Sunniva Holmås Eidsvoll er usikker på om kommunen har lov til å gjøre det.
Camilla Hanses og de andre foreldrene i Læringsverkstedet Bryn barnehage krever at kommunen stanser tilskuddet til private barnehager som holder stengt på grunn av streik.
Bjørn A. Grimstad
ida.wangberg@fagbladet.no
På en lekeplass utenfor portene til Læringsverkstedet Bryn barnehage i Oslo samles barn og foreldre som er rammet av streik. De er nå inne i uke fem med hjemmebarnehage, enten kombinert med hjemmekontor eller ulønnet permisjon.
– Det begynner å bli vanskelig for mange familier nå. Noen foreldre er veldig stressa av å stå i en skvis der vi verken føler vi får gjort den jobben vi skal gjøre, eller å oppfylle de behovene barna har. For andre går det hardt utover familieøkonomien å ta permisjon uten lønn. Felles for alle er at det går utover barna når de ikke får det pedagogiske tilbudet som barnehagen gir dem, sier Camilla Hanses.
Hun er FAU-representant i barnehagen. FAU er foreldrerådets arbeidsutvalg, et samarbeidsorgan mellom foreldrene og barnehagen.
Krever stopp i tilskudd
Selv har hun en datter på fire år, som gjerne vil tilbake til barnehagen, og som spør «hvorfor må det fortsatt være streik?»
– Jeg merker på humøret hennes at mangelen på stimuli, lek, læring og sosial omgang med andre barn i barnehagen påvirker henne. Hun er den som lider mest under denne streiken, sier Hanses.
Hun jobber til daglig i LO-forbundet FLT, men uttaler seg på vegne av FAU i barnehagen.
SAVNER BARNEHAGEN: Clara (4) håper streiken snart er over, så hun kan være i barnehagen igjen. Moren Camilla Hanses frykter at streiken kan bli langvarig når barnehageeierne tjener penger på å holde stengt.
Bjørn A. Grimstad
Nå krever foreldrene i barnehagen at Oslo kommune stanser de offentlige tilskuddene til barnehagene som er stengt på grunn av streiken. Tilskudd fra kommunen utgjør nesten 90 prosent av inntektene til private barnehager.
– Vi opplever denne streiken som en nærmest usynlig streik som er ødeleggende for barn, foreldre og samfunnet så lenge den får lov til å pågå slik den gjør i dag, med liten vilje til å finne en løsning fra PBL, sier Hanses.
– At kommunen fortsetter å betale tilskudd til Læringsverkstedet for et tilbud vi ikke får, er utrolig frustrerende. Dette er våre skattepenger, og tilskuddene skal komme barna til gode, de skal ikke gå til eierne av barnehagene.
Les også: Barnehageeiere har tjent over 40 millioner offentlige kroner på streiken
Hun frykter også at det å opprettholde tilskudd til barnehager i streik kan forlenge streiken.
– Å kutte tilskudd kan føre til at barnehageeierne legger press på arbeidsgiverorganisasjonen til å komme til enighet. Når arbeidsgiverne tvert imot tjener på streiken, gir det ikke mening. Når man holder stengt, og selv er en part i det, og likevel får tilskudd, er noe riv ruskende galt, sier FAU-representanten.
Legger ansvaret på PBL
Hun er tydelig på at FAU støtter de ansattes krav.
– Vi støtter selvfølgelig de ansatte fullt og helt, og synes ikke kravet deres er urimelig. Her er det arbeidsgiver som burde kjenne sin besøkelsestid. Når de nekter å innfri de streikendes krav, går det utover en uskyldig tredjepart. Og da snakker jeg ikke om oss foreldre, vi skal klare dette, men om barna.
BER PBL INNFRI KRAV: Camilla Hanses, FAU-representant i Læringsverkstedet Bryn barnehage, ber PBL om å innfri de streikendes krav om bedre pensjon. – Å gå tilbake på en protokollført enighet, som PBL gjør nå, stiller arbeidsgiverne i et meget dårlig lys, sier hun til Fagbladet.
Bjørn A. Grimstad
Hanses sier hun forstår at det er et økonomisk aspekt ved å gå over til en ny AFP-ordning, men mener at barnehagene har visst om dette lenge.
– Her har partene protokollført at de er enige om at en ny pensjonsordning skal innfris 01.01.2023. Å gå tilbake på en protokollført enighet som PBL gjør nå, stiller arbeidsgiverne i et meget dårlig lys. Det er veldig rart hvordan PBL ikke vil gi de ansatte den samme pensjonsordningen som de ansatte i kommunale barnehager har. De gjør den samme viktige jobben for barna våre.
Les også: Barnehageansatte har bred støtte for pensjonskravet
– Svekker omdømmet til Læringsverkstedet
Foreldrene i barnehagen har også merket seg at Læringsverkstedet-eierne har flyttet til Sveits, som Fagbladet har skrevet om tidligere.
Les også: Natalie streiker for bedre pensjon mens eierne har flyttet til Sveits: – Rett og slett provoserende
– Det er utrolig provoserende. Særlig når vi som har barna våre i barnehagen deres taper penger på at de nekter å innfri de streikendes krav, og ser at det går utover barna våre.
SAMLES UTENFOR: Barn, foreldre og besteforeldre møtes på lekeplassen utenfor barnehagen, som er stengt på grunn av streik. Nå står de uten barnehagetilbud på femte uka.
Bjørn A. Grimstad
Selv om barnehageeierne ikke taper økonomisk på streiken, mener Hanses likevel det går utover omdømmet deres. Hun mener selv at streiken har endret hennes syn på Læringsverkstedet.
– Vi har vært veldig fornøyd med Læringsverkstedet, det har vært god ledelse, og vi har fått tydelige svar når vi har kontaktet dem. Derfor kom det egentlig som et sjokk at Læringsverkstedet, med en styrerepresentant i PBL, aktivt velger å ikke innfri det som er helt rimelige krav fra de ansatte, sier Hanses.
– Jeg er veldig fornøyd med ledelsen i barnehagen vår, men det påvirker unektelig omdømmet til Læringsverkstedet når eierne flytter penger ut av barnehagene, og samtidig velger å fortsette konflikten med de ansatte. Da gir det inntrykk av at de bare tenker på egen profitt.
Byråden venter på avklaring
Fagbladet har bedt om et intervju med Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for oppvekst og utdanning, men har fått følgende kommentar fra byråden på epost:
– Vi vurderer om vi kan holde tilbake tilskudd til private barnehager som holder midlertidig stengt på grunn av streik, men vi er usikre på om kommunen har hjemmel til dette, og avventer avklaring fra nasjonale myndigheter.
KS rådet lenge kommunene til å fortsette å betale tilskudd til private barnehager i streik, men trakk anbefalingen onsdag 9. november.
Kommunene får foreløpig ingen konkrete råd fra KS, som viser til at det ikke er omtalt i barnehageloven om kommunen er forpliktet til å utbetale fullt tilskudd til private barnehager som er stengt på grunn av streik. KS har derfor bedt Kunnskapsdepartementet om en avklaring, ifølge NTB.
Kunnskapsdepartementet har tidligere slått fast at det er kommunen som barnehagemyndighet som har ansvaret for tilskuddet til private barnehager i sin kommune.
– Som et utgangspunkt vil det være opp til den enkelte kommune å avgjøre om og når de eventuelt vil stanse eller avkorte det kommunale tilskuddet ved midlertidig stengning av en barnehage, skriver departementet i en epost til NTB 3. november.
Les også: Barnevernet i Kautokeino tømmes for ansatte: – Det har vært så jævla mye bråk
Dette handler streiken om
• AFP:
Et viktig krav fra arbeidstakersiden har vært at PBL skal erstatte sin tidligpensjonsordning med Fellesordningen for AFP, som er en livslang tilleggspensjon. I protokollen fra forhandlingene i 2021 står det at det skal forhandles om overgang til ny AFP-ordning i hovedoppgjøret 2022, «med sikte på å innføre privat AFP senest fra 1. januar 2023».
PBL har ikke ønsket å innfri dette kravet, men har villet utsette overgangen til ny AFP-ordning til det er avklart hvordan Fellesordningen for AFP blir seende ut, ettersom det er ventet endringer i ordningen.
• Tjenestepensjon:
Tjenestepensjonen i PBL-barnehagene er en ordning der en sum tilsvarende 7 % av lønna til de ansatte settes inn som pensjonssparing. Nå dekker arbeidsgiver 4 %, mens arbeidstaker dekker 3 %. Arbeidstakersiden har krevd at denne fordelingen skal endres, slik at arbeidsgiver dekker fem prosent og arbeidstaker to prosent.
I protokollen fra 2019 er partene enige om at nåværende fordeling «har vært en midlertidig fordeling på grunn av kostnader ved avvikling av ytelsesordningen [tidligere pensjonsordning, journ.anm.]». Partene hadde i 2019 et «mål om å nå en fordeling med 5 % innskudd fra arbeidsgiver og 2 % fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023.
PBL har ikke villet innfri dette kravet, og har i stedet framsatt krav om at arbeidsgivers sparesats kuttes fra 4 % til 3 %.
• «Kjøpe» ansiennitet for ansatte mellom 55 og 62 år:
For å få rett til AFP gjennom Fellesordningen for AFP, må du ha jobbet i en virksomhet som er medlem av Fellesordningen i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Ansatte som er mellom 55 og 62 år vil dermed ikke greie å opparbeide seg denne ansienniteten. Et av kravene fra arbeidstakersiden har vært at arbeidsgiver skal betale for at denne gruppen skal få medregnet ansienniteten sin fra PBLs egen AFP-ordning, slik at de også får rett til AFP gjennom Fellesordningen.
Kostnaden for dette har vært anslått til 1,4 milliarder kroner for PBL-barnehagene samlet sett, og kravet har blitt avvist av PBL, med argumenter om at det vil knekke økonomien i flere barnehager.
Flere saker
Dette handler streiken om
• AFP:
Et viktig krav fra arbeidstakersiden har vært at PBL skal erstatte sin tidligpensjonsordning med Fellesordningen for AFP, som er en livslang tilleggspensjon. I protokollen fra forhandlingene i 2021 står det at det skal forhandles om overgang til ny AFP-ordning i hovedoppgjøret 2022, «med sikte på å innføre privat AFP senest fra 1. januar 2023».
PBL har ikke ønsket å innfri dette kravet, men har villet utsette overgangen til ny AFP-ordning til det er avklart hvordan Fellesordningen for AFP blir seende ut, ettersom det er ventet endringer i ordningen.
• Tjenestepensjon:
Tjenestepensjonen i PBL-barnehagene er en ordning der en sum tilsvarende 7 % av lønna til de ansatte settes inn som pensjonssparing. Nå dekker arbeidsgiver 4 %, mens arbeidstaker dekker 3 %. Arbeidstakersiden har krevd at denne fordelingen skal endres, slik at arbeidsgiver dekker fem prosent og arbeidstaker to prosent.
I protokollen fra 2019 er partene enige om at nåværende fordeling «har vært en midlertidig fordeling på grunn av kostnader ved avvikling av ytelsesordningen [tidligere pensjonsordning, journ.anm.]». Partene hadde i 2019 et «mål om å nå en fordeling med 5 % innskudd fra arbeidsgiver og 2 % fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023.
PBL har ikke villet innfri dette kravet, og har i stedet framsatt krav om at arbeidsgivers sparesats kuttes fra 4 % til 3 %.
• «Kjøpe» ansiennitet for ansatte mellom 55 og 62 år:
For å få rett til AFP gjennom Fellesordningen for AFP, må du ha jobbet i en virksomhet som er medlem av Fellesordningen i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Ansatte som er mellom 55 og 62 år vil dermed ikke greie å opparbeide seg denne ansienniteten. Et av kravene fra arbeidstakersiden har vært at arbeidsgiver skal betale for at denne gruppen skal få medregnet ansienniteten sin fra PBLs egen AFP-ordning, slik at de også får rett til AFP gjennom Fellesordningen.
Kostnaden for dette har vært anslått til 1,4 milliarder kroner for PBL-barnehagene samlet sett, og kravet har blitt avvist av PBL, med argumenter om at det vil knekke økonomien i flere barnehager.
