JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Foreldre

Hva slags forelder er du? Se hva de ansatte i barnehagen sier om deg

Det finnes mange typer foreldre. Ansatte i barnehager har møtt de fleste.
De ansatte i barnehagene ser og observererer folreldrene, og kan ofte plassere dem i kategorier.

De ansatte i barnehagene ser og observererer folreldrene, og kan ofte plassere dem i kategorier.

Colourbox

redaksjonen@fagbladet.no

I en serie anonyme intervjuer med barnehageansatte har Fagbladets journalister bedt dem beskrive dagens foreldre. I løpet av intervjuene har bilder av flere «typer» foreldre tegnet seg: Dette er noen av de vanligste.

Intervjuene er anonymisert. Fagbladet har snakket med ansatte i barnehager over hele landet.

Noen av sitatene er skrevet sammen for å gjenspeile innspill som kom fra flere ulike barnehageansatte. Og for ordens skyld: Alle understreker at foreldre flest gjør så godt de kan, og at de aller, aller fleste gjør en skikkelig god jobb.

Se om du finner deg selv i en eller flere av gruppene under.

«Tør ikke si nei»-foreldrene

Typen: Sliter med å sette grenser for barna. Tror mer på forhandlinger enn diktat.

«Foreldrene tør ikke si nei, og barnet får ansvar for å løse situasjonen. Vil du kle på deg? Vil du ta på deg sko? Vil du være med hjem fra barnehagen?»

«Klær diskuteres med foreldrene. Støvler og lue er på når de kommer inn fordi de ikke ville kle av seg i gangen. Foreldrene orker ikke å ta kampen på morgenen.»

«Det er valgfrihet på godt og vondt. Mange foreldre tror kanskje vi vil dømme dem hvis de bærer med seg en hylende unge ut etter å ha sagt nei.»

«Enkelte bestikker heller barna enn å sette grenser. Hvis du kommer nå, skal du få is. Barna er ikke dumme. Når det funker mandag og tirsdag, prøver de seg onsdag, torsdag og fredag også.»

Dårlig søvnmønster-foreldrene

Typen: Enten sover barna for mye i barnehagen, eller for lite.

«Noen av foreldrene vi har, vil at barna skal hvile midt på dagen, selv om vi etter vår forståelse mener de er for store til å sove da.»

«En trend jeg ser, er at barna sover kortere i hviletiden, ellers blir legging om kvelden problematisk. I barnehagen er ungene i aktivitet hele tiden og trenger mer søvn enn de gjør en roligere helg hjemme.»

«Foreldrene vil ha tid alene på kvelden. De henter ungene klokka 17 og legger dem klokka 19.»

De superstressa business-foreldrene

Typen: Har alltid for dårlig tid.

«Mange har vanskelig for å legge fra seg telefonen når de henter og leverer, og mange går fra barna uten å si ordentlig ha det.»

«En foreldretype er disse stressa supermødrene som alltid har noe de skal rekke og skal, med flere barn som skal hit og dit og som virker kronisk stressa.»

«Foreldre som sier de vil hente tidlig og sier det høyt, men som likevel ikke kommer før rett før stengetid. Vi vet hvem de er og tar det de sier med en klype salt.»

«Vi kan ringe hjem til noen som er hjemme i fødselsperm for å fortelle at de må hente et sykt barn, og få til svar: Det passer ikke nå, for akkurat nå er jeg på vei inn på en kafé».

«Foreldrene blir fortalt hvor parkeringsplassen er, likevel kjører de bilen helt til porten.»

God stemning-foreldrene

Typen: Vil verne barna fra alle negative følelser.

«Mange foreldre har oppnådd mye ellers i livet når de blir foreldre, og fokus på barnet er stort. Barnet er et 'prosjekt' hvor alt gjøres for at barnet skal være glad hele tiden.»

«Vi må forklare foreldrene at det er ok at de kan være triste ved avskjeden. De må oppleve dette følelsesregisteret også.»

«Hvis barna opplever motstand i lek eller blir bestemt over, reagerer foreldrene. Mange foreldre forstår barnet i hjel. De ser ikke alltid rollene i leken.»

«Når barnet har slått seg, blir noen foreldre sjokkerte og begynner å trøste og åååå stakkar, mens barnet har glemt alt.»

«Meg og mitt barn først»-foreldrene

Typen: Snakker til de ansatte som om deres barn er VIP i barnehagen.

«Vi har foreldre som snakker til oss som om vi bare har barnet deres i barnehagen og ikke har ansvar for mange barn: Hun kan være litt klumsete. Kan du passe på at hun ikke faller så mye? Kan du ikke bare gi mat litt flere ganger om dagen slik at hun spiser nok? Hun er ikke helt frisk i dag, kan du være inne med henne mens de andre er ute. Vi har glemt uteklærne, kan du være inne med ham?»

«Mange er opptatt av at vi skal se deres barn uten å tenke på helheten. De har ikke helt forståelsen for avlyste turer, de er mest opptatt av at mitt barn blir veldig lei seg».

«De ønsker gjerne at vi skal ta del i aktiviteter barna deltar i på fritida, og lage opplegg ut fra det i barnehagen, for eksempel leker de har lært på allidrett og lignende.»

«Opplever at mange foreldre er selvsentrerte, de er veldig sånn 'meg og mitt'. Vi jobber med å lære barna å si hei og ha det, at de skal hjelpe hverandre og vente på tur, men noen ganger føler jeg at også foreldrene kunne trengt å høre det.»

«Enkelte foreldre vil gjerne sitte og prate med oss ved henting og levering, men det har vi ikke tid til. Noen sender sms-er lange om avhandlinger, med instrukser på hvordan vi skal legge ned vogna, om ulltøyet som ligger på plassen, eller om at de glemte å sende med skje til yoghurten.»

De matbevisste foreldrene

Typen: Matpakke-eksperter som også er svært opptatt av hvordan menyen i barnehagen skal se ut.

«Foreldrene er veldig opptatt av mat, mange mer enn bemanning. De er veldig gode på matpakker. Før kunne foreldre komme med McDonald’s-pose, potetgull og redbull, nå er det frukt og grønt, og varierte og gode matpakker.»

«Matpakkene til barn er alt fra to brødskiver med kaviar mellom, til rene lørdagsmatboksen med juicer og snackbar og utstansede brødskiver.»

«Vi gjør vårt beste for at forskjellene ikke blir tydelige når vi spiser, det være seg på grunn av allergier, religion eller dårlig råd.»

Les også: Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest

– Mange opplever at det er mye som står på spill

Foreldre som framstår som kravstore og opptatt av «meg og mitt» i møte med barnehageansatte, kan være et utslag av større samfunnsendringer, mener professor i sosiologi Helene Aarseth.

– Som del av en generell utvikling der vi i mindre grad er borgere og i større grad kunder, blir også barnehagen av mange betraktet som en tjeneste man kjøper som en kunde, og da kommer det inn en annen måte å forstå relasjonen på, der mange kanskje tenker at man skal få det man har betalt for, sier Helene Aarseth.

Universitetet i Oslo

Aarseth forsker på moderne familieliv ved Universitetet i Oslo.

En annen forklaring på hvorfor mange foreldre er så opptatt av at barnehagen skal prioritere nettopp sitt barns ulike behov, er ifølge Aarseth at det i dagens samfunn er veldig viktig for foreldre å gi barna best mulige forutsetninger til å hevde seg senere i livet.

– Foreldrene vet at barna skal inn i en konkurranse der det ikke bare handler om å få gode karakterer på skolen, men at barna også må bli sosialt og emosjonelt kompetente og robuste. Siden de fleste barn går i barnehage fra tidlig alder, når vi vet at påvirkningen barna får, har ganske mye å si, opplever nok mange foreldre at det er mye som står på spill, sier Aarseth, som selv har forsket på nettopp dette.

Grensesetting

Når det gjelder barnehageansattes opplevelse av at det er vanskelig for mange foreldre å sette grenser, ser Aarseth dette i sammenheng med dagens ideal for barneoppdragelse.

– Den type oppdragelse mange foreldre nå driver, handler mye mer om å ikke regulere barna utenfra, men i stedet styrke en indrestyring av barna. Det er en annen logikk, basert på tillit, som er mer lydhør for barnets egne ønsker og behov, sier Aarseth.

– Her skal barnet selv forstå den egentlige grunnen til at man skal gjøre slik og sånn. Man tenker at barnet ikke kommer til å klare seg om det bare er ytrestyrt, og forholder seg til grenser og rammer andre setter, men at det må ha et indre driv, fortsetter hun.

Hun mener det er viktig å forstå disse fenomenene på godt og vondt.

– Og så tror jeg det er viktig å forstå at mange foreldre er veldig stressa. Også middelklasseforeldre, som ellers skal være kompetente og beleste, sier Aarseth.

– De opplever veldig mye press, mange står i en emosjonell og tidsmessig klemme hele tiden, der de forsøker å kombinere krevende jobber med å følge opp barna slik at de får best mulig forutsetninger senere i livet. Da kan det bli veldig slitsomt å sette grenser. Mange har rett og slett ikke tid.

Klasseforskjeller

Aarseth forteller at det er store klasse- og kulturforskjeller når det gjelder hvordan foreldre oppdrar barna sine og forholder seg til barnehagen.

– Veldig forenklet sagt, tenker arbeiderklasseforeldre mer her og nå, at «barn er barn» og «de er nå som de er», og de bruker i større grad ytrestyring og grensesetting. Middelklasseforeldre, derimot, er mer opptatt av å aktivt stimulere og bygge opp under barnas muligheter for å hevde seg senere i livet, og de forhandler mer med barna sine.

Tidligere forskning har vist at mens arbeiderklasseforeldre ser på barnehagen først og fremst som et sted for lek og samvær med andre barn, er barnehagen for middelklasseforeldrene en del av stimuleringsprosjektet de driver med hjemme.

Mye lest: Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

Annonse
Annonse