Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Da hun var barn, elsket Hildegunn Bikeng Sørstrand (29) å kaste flint i fjæra.

Fiskesprett

Flickr

De beste kastesteinene var hvite og ruglete. Hun kunne ikke forstå hvorfor foreldrene nektet henne å røre dem. 

– De sa at steinene var farlige. Jeg tror de hadde vært brukt til tak. På den tida dumpet jo folk alt mulig i fjæra, sier Bikeng Sørstrand.

– Først nå, etter å ha vært på kurs, har jeg skjønt at det var asbest. Nå legger jeg også merke til hvor mange bygg jeg går forbi hver eneste dag som har materialet i vegger og tak, fortsetter Bikeng Sørstrand.

Hun jobber som byggdrifter med ansvar for en barneskole, omsorgsboliger, et bofellesskap og et sykehjem i Kristiansund.  

Glemt fare

Asbest har vært forbudt i Norge i nesten 40 år.

Nå frykter Arbeidstilsynet og Kreftforeningen «en tredje asbestbølge».

– Det er fortsatt altfor mange som dør av asbestrelatert sykdom. Likevel er det få som vet hva asbest er i dag. Det frykter vi innebærer en økt risiko for framtidas arbeidstakere, sier rådgiver Ingvild Berg i Kreftforeningens seksjon for forebygging.

Den første bølgen rammet de som lagde produkter av asbest. De neste ofrene befant seg blant de som brukte produktene, for eksempel de som bygde hus.

– Mange av dem er syke eller døde i dag. I den tredje bølgen er det de som skal renovere alt som ble bygd av asbest vi er engstelige for, sier Berg.

– Kombinasjonen av dårlig kunnskap og flere titalls tonn asbest i gamle bygg gjør at vi er nødt til å forebygge, sier yrkeshygieniker og sjefingeniør Kari Mork hos Arbeidstilsynet.

Som byggdrifter tilhører Hildegunn Bikeng Sørstrand en yrkesgruppe de mener kan være spesielt utsatt. Andre utsatte yrkesgrupper er tømrere, rørleggere, elektrikere, brannfolk, brannforebyggere og offshorearbeidere. 

Mirakelmaterialet

Da asbest kom på markedet rundt 1920, fremsto det krystalliske silikatmineralet som et mirakel: Det var vanntett, isolerende, støydempende, syrebestandig og brannhemmende – og ble brukt i alt fra juledekorasjoner og sigarettfiltre til arbeidstøy og bygningsmaterialer.

Fra andre verdenskrig og fram til 70-tallet ble produksjonen av asbest tidoblet på verdensbasis.

På et punkt forsto leger og forskere at risikoen for å bli syk av asbest var stor.

Arbeiderbevegelsens fotoarkiv

Så dukket krefttilfellene opp.

Snart forsto leger og forskere at risikoen for å bli syk av asbest var stor, og at sykdommen kunne ulme i kroppen i flere tiår. I dag vet man at det kan gå fra 10 til 40 år før en person som har pustet inn asbeststøv utvikler lunge- eller lungehinnekreft.

Cirka 200 personer i Norge blir syke hvert år på grunn av asbest. 150 dør årlig av samme årsak. For det potensielt helseskadelige materialet er slett ikke borte. Det kan finnes både utvendig og innvendig i bygg fra 1920 til 1985. 

Nøyaktig hvor er vanskelig å si: Etter tilsyn i 319 kommuner og sju fylkeskommuner i perioden 2018–2022, kunne Arbeidstilsynet konstatere at tre av fire kommuner mangler gode nok rutiner for å kartlegge asbest i byggene sine. 

Farligst på frifot

Konsekvensene finner du ved et søk i nyhetsarkivene: 

Smaalenes Avis: «Mandag 4. april i år ble elevene ved Spydeberg barneskole møtt av en lapp på døra med beskjeden «Midlertidig stengt». Ei takplate som hadde blitt fjernet under rehabilitering av den nesten 100 år gamle skolen, viste seg å inneholde asbest. 70 elever måtte tilbringe den siste uka før påske utendørs».

Bergens Tidende: «I slutten av april fikk alle ansatte i Bergen tinghus tilbud om helsesjekk etter at et rør som ved en feil ble sagd over, viste seg å være isolert med asbest».

NRK: «I månedsskiftet mai/juni ble nærmere 500 teoriprøver avlyst etter funn av asbest på Vegvesenets trafikkstasjon på Risløkka i Oslo».

Moss Avis: «I Ekholt ballklubb i Moss står 400 barn og ungdommer uten garderober etter at asbestfunn i vinter førte til at klubbhuset først ble stengt og så måtte rives».

Doffin: «Og i juni lyste Oslo kommune ut en anbudskonkurranse om renovering av rådhuset. Første punkt på arbeidslista: «Asbestsanering"».

– Når asbestholdige materialer ligger i ro og er uskadd, utgjør de ingen fare. Asbest er først farlig når asbestfibrene blir frigjort og kan pustes inn, som for eksempel ved rivning- og rehabiliteringsarbeid. Resirkulerings- og gjenbrukstrenden vi opplever nå gir ekstra grunn til å være på vakt, mener Arbeidstilsynets Kari Mork.

Fra blank til bevisst

Arbeidsdagen til byggdrifter Hildegunn Bikeng Sørstrand starter gjerne med at hun hjelper til med søppel og skittentøy på sykehjemmet, deretter sjekker hun ventilasjon og varmesystemer gjennom sentraldriftsanlegget.

Mens omsorgsboligene og bofellesskapet er bygd på 2000-tallet, er skolen fra begynnelsen av 70-tallet – «en gylden tid for asbesten», som Bikeng Sørstrand sier. 

Hildegunn Bikeng Sørstrand.

Rønnaug Jarlsbo

Inntil hun begynte som lærling i byggdrifterfaget, var hun helt blank når det gjaldt vidundermaterialet fra forrige århundre.

Heldigvis har hun en arbeidsgiver som er opptatt av informasjon og forebygging. Allerede etter kort tid som lærling ble Bikeng Sørstrand sendt på kurs.

– Noe av det viktigste jeg har lært er hvilke årstall man bør være oppmerksom på og hvor mye ulikt som kan inneholde asbest. At det ikke bare ble brukt i tak- og veggplater utvendig, men også i alle mulige innvendige bygningsdeler.

Dessverre er ikke alle arbeidsgivere like opptatt av de ansattes helse:

Arbeidstilsynet har avdekket at bare 25 prosent av landets kommuner gir nødvendig informasjon og opplæring om asbest til «vaktmestere og annet driftspersonell».

– Hvor stor risiko er det egentlig for at du kommer borti asbest?

– Risikoen for at jeg går inn i et bygg der det finnes asbest er nok ganske stor, og uten opplæring og informasjon er det veldig vanskelig å vite om noe faktisk inneholder asbest.

– Jeg vet for eksempel at det kan være i gulvbelegg eller i limet som er brukt til gulvbelegget, men jeg vet fortsatt ikke hvordan slike gulvbelegg ser ut. Den eneste måten å finne ut det på, er, etter det jeg har lært, å ta prøver, sier Bikeng Sørstrand.

Asbest-kahoot

«Hvordan kommer asbest inn i kroppen?» «Hva heter kreftsykdommen som nesten alltid kommer av asbest?» «Hvilket år ble asbest forbudt i Norge?»

På Kreftforeningens vitensenter i Skippergata i Oslo avsluttes asbest-opplæringa for nærmere 80 av framtidas arbeidstakere med Kahoot.

Kahoot om asbest.

Rønnaug Jarlsbo

Allerede fra fjerde spørsmål ligger Magnus Gyrre (18) fra elektrolinja på Ullern videregående an til seier.

Kahoot-vinner Magnus Gyrre.

Rønnaug Jarlsbo

– Jeg fulgte vel med, da, sier han og gliser når seieren er i boks.

Men han skynder seg å legge til at noe av suksessen må tilskrives læreren som forberedte besøket med filmer og historier om asbestgruver i Russland, pluss litt grunnleggende info om asbest og yrkesliv.

Mer obs

En undersøkelse Kreftforeningen har gjort, viser at bare halvparten av nordmenn mellom 18 og 24 år vet hvilke farer det lille ordet på seks bokstaver bærer bud om.

Kanskje ikke så rart: Asbest og skadevirkninger er ikke pensum i skolen.

Elevene fra helse- og oppvekstlinja i Nome i Telemark og elektrolinja på Ullern videregående i Oslo har lærere som mener dette likevel er svært relevant kunnskap for deres elever:

– Elevene på elektrofag skal ut i yrker hvor de må jobbe i bygg hvor det kan være asbest. Da er det viktig at de er oppmerksomme på farene for å forhindre framtidig sykdom. De bør også vite at det fins regler for håndtering av farlige stoffer og materialer, sier Geir Paul Hansen, som er lærer på Ullern videregående.

– Vi har elever som skal bli ambulansearbeidere, helsefagarbeidere eller ha andre jobber i helsevesenet. De vil med stor sannsynlighet møte på pasienter som er blitt syke av asbest. Da kan det være relevant å vite at årsaken til sykdommen kan ligge mange år tilbake i tid, sier lærer og sykepleier Sofie Katrine Rønning Jensen fra Nome.

Kaja Fossland (16) er en av elevene fra Nome som planlegger å bli sykepleier. 

Kaja Fossland går på helse- og oppvekstlinja i Nome i Telemark.

Rønnaug Jarlsbo

– Jeg er usikker på hvor stor risiko det er for at jeg vil komme i kontakt med asbest, men etter å ha sett bilder her kommer jeg i hvert fall til å være mye mer obs, sier hun.

I likhet med Kahoot-vinner Magnus fra Ullern er hun mest overrasket over hvor mange som hvert år utsettes for og blir syke av asbest.

– Det er skremmende, særlig med tanke på at asbest bare er et helt vanlig byggemateriale, sier Kaja og legger til:

– I hele dag har jeg tenkt på noen jeg kjenner. Jeg har veldig lyst til å be dem ta en ekstra sjekk av materialet i taket sitt.

Les også: Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil