JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fengslene har blitt omsorgsboliger

Når helsetjenesten går hjem for dagen, må fengselsbetjentene skifte på senger og hjelpe innsatte med av- og påkledning, dusjing og bleieskift.
HELSE OG OMSORG BAK MURENE: Pleietrengende innsatte krever helsefaglig kompetanse, ifølge de som jobber i fengslene. Her har en innsatt parkert rullatoren i luftegården på Ringerike fengsel.

HELSE OG OMSORG BAK MURENE: Pleietrengende innsatte krever helsefaglig kompetanse, ifølge de som jobber i fengslene. Her har en innsatt parkert rullatoren i luftegården på Ringerike fengsel.

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

En økende andel innsatte har omfattende pleiebehov som ikke dekkes av eksisterende helsetjeneste bak murene, ifølge en fersk rapport fra Senter fra omsorgsforskning øst, et forskningsmiljø tilhørende NTNU. Ifølge opptellinga har innsatte mer omfattende psykiske lidelser, somatiske sykdommer, funksjonsnedsettelser og aldersrelaterte lidelser nå enn for bare 10–15 år siden.

Undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og Justis- og beredskapsdepartementet. De ønsker tydeligere grensedragning mellom hvilke oppgaver som tilhører helsepersonell og fengselsansatte.

Tunge omsorgsoppgaver

Når fengselshelsetjenesten ikke er til stede kvelder og helger, rapporterer ansatte i kriminalomsorgen at de må gjøre typiske helseoppgaver som å skifte bleier, stomiposer, urinposer og stell med hudkontakt, heter det i undersøkelsen. Som følge av helsetjenestens lovpålagte taushetsplikt må fengselsansatte ofte utføre helseoppgavene uten informasjon om hvilke helseproblemer de innsatte har. Fengselsansatte mangler også kompetanse til å gjøre helseoppgaver.

Les også: 73 prosent av fengselsansatte mener både rusarbeid og psykisk helsetilbud har blitt dårligere. Innsatte holder ut soninga i pillerus

Forskerne sendte spørreskjemaer til alle landets fengsler og fengselshelsetjenester. De snakket mer inngående med ansatte og innsatte i to fengsler. 

Undersøkelsen konkluderer med at enkelte innsatte har for store psykiske og somatiske problemer til å være i fengsel. Flere helse- og fengselsansatte som deltok etterlyser egne, døgnbemannede helseavdelinger for innsatte med tydelige omsorgsbehov.

Dårligere helsetjenester

Ifølge KDI tyder funnene på at manglende helse- og omsorgstjenester i fengslene kan føre til at innsatte ikke får likeverdige helsetjenester som resten av befolkninga.

Les også: Psykisk syke fanger kommer i retur: – Situasjonen er uholdbar, advarer de ansatte

– Studien indikerer en rekke klare utfordringer i arbeidet med å gi bedre helse- og omsorgstjenester til våre innsatte. Det videre arbeidet må skje i tett samarbeid med helsesektoren, slik at vi sammen kan komme fram til bedre løsninger enn vi har i dag, sier avdelingsdirektør for Forebygging, tilbakeføring og sikkerhet i Kriminalomsorgsdirektoratet, Heidi Bottolfs, i ei pressemelding.

Hun uttrykker bekymring for at omsorgsoppgaver og stell skal legge beslag på fengselsansattes arbeidstid så lite gjenstår til å drive endrings- og tilbakeføringsarbeid med innsatte.

Rapporten skal følges opp av Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet i 2022. 

Les også: Horten fengsel har spesialisert seg på de med spesielle behov: – De ansatte er helt fantastiske, sier blinde «Tommy»

Annonse
Annonse