May Berg

may.berg@lomedia.no

Frps Bård Hoksrud sier han er overbevist om at både ledelsen i Posten og de ansatte vil leve godt med at direktivet blir vedtatt. Høyres Trond Helleland kaller det «udramatisk» å liberalisere postmarkedet. Begge tar i tillegg til orde for nedsalg av statlig eierskap i Posten Norge. Høyre vil starte med å selge ut en tredjedel av Posten, Frp vil gjerne på børs med hele sulamitten.

Det er selvsagt ingen grunn til å bli forbauset over at høyresida tror på konkurransens velsignelse og markedets fortreffelighet. Og vi liker da markedet ganske godt selv? Det tar seg av så mangt; hvorfor ikke posttjenester?

Vi lar den hjemlige steinrøysa ligge, og flytter oss ut i Europa: I september samles UNI Europa Post og Logistikk, arbeidstakersammenslutningen for postansatte, til kongress i Portugal. Der burde kanskje Hoksrud og Helleland funnet seg enn plass på gjestebenken? Vi tror de kunne ha lært et og annet ved å lytte til dem som har levd med liberaliseringen i noen år.

Posten har begynt å synge sin svanesang, ikke bare i Norge, men over hele Europa. Ny teknologi erstatter brevpost, og postvolumene er nærmest i fritt fall. I EU-landene har finanskrisa forsterket nedgangen.

Postselskapene møter volumfallet og tapet av inntekter med oppsigelser, restrukturering, sentralisering og nye ansettelsesformer. Det blir stadig flere deltidsjobber og «selfemployed», det vil si kontraktører uten sikkerhetsnett. Og ettersom postsektoren er arbeidsintensiv, er det penger å hente i å kutte lønninger og forringe pensjonsrettigheter.

Regjeringene i Hellas, Portugal og Romania snakker om å selge sine postselskaper. I Portugal tjener et postbud mindre nå enn for 15 år siden, ifølge UNI. I Italia får ikke postansatte overtidsbetalt lenger, lønningene synker og stadig flere jobber deltid, forteller UNI.

I gamle dager brukte selskapene overskuddet fra den lønnsomme delen av postmarkedet til å finansiere de ulønnsomme tjenestene. Der er Norge fortsatt. I det liberaliserte postmarkedet slåss private selskaper om «indrefiletene», og tar ut overskuddet som finnes i den lønnsomme delen av markedet. De som har ansvaret for den ulønnsomme delen av markedet, driver med underskudd. Og, som UNI påpeker, da går regninga til skattebetalerne.

I et kriserammet Europa, kommer ikke gode posttjenester veldig høyt på prioriteringslista. Følgen er, påpeker UNI, dårligere posttjenester. Det vil si færre omdelingsdager og stengte postkontor. Og oppsigelser av ansatte. EU har snakket om å lage kompensasjonsfond for å finansiere de ulønnsomme tjenestene. De har man ennå ikke klart å stable på beina.

Nederland har i flere år vært et skrekkens eksempel på hva liberaliseringen av postmarkedet fører til, med sultelønninger, mini-jobber og stadig synkende kvalitet på posttjenestene. Etter noen år med konkurranse, finnes det ikke lenger et selskap i Nederland som er i stand til å drive landsomfattende postdistribusjon. Og det i et land som er på størrelse med Nordland fylke, med verdens fjerde største befolkningstetthet.

Det er lett å overføre erfaringene UNI oppsummerer fra Europa til Norge. Og scenariet rimer dårlig med Hoksrud og Hellelands lettvinte og ubekymrede betraktninger om godene ved et liberalisert postmarked.

Postkom har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at det er bred motstand mot postdirektivet i befolkningen og blant lokalpolitikere landet rundt. Hvorfor ikke lytte til folk flest, Hoksrud og Helleland?