Leif begynte som bud ved NSB i 1947, og han ble telegrafist i 1951. Han ble raskt aktiv både i Kontorpersonalets forening i Drammen og i Drammen distriktsorganisasjon. Det var Leif sin fortjeneste at Velferdsbygget ved Drammen stasjon ble bygget. Han var også aktiv i Drammen LO og i Drammen Arbeiderparti.

Han ble distriktssekretær i LO i 1965, og ble deretter valgt inn i LO sin ledelse som sekretær i 1969. En stilling han hadde frem til 1977, da han ble nestleder. I 1987 måtte han brått ta over som leder da Tor Halvorsen døde. Han var leder frem til han gikk av for alder på Kongressen i 1989.

Haraldseth hadde permisjon fra nestledervervet i LO i 1986/87 da han var kommunal- og arbeidsminister i regjeringen til Gro Harlem Brundtland.

Han var fylkesmann i hjemfylket Buskerud fra 1989 til 1999. Den stillingen overtok han etter sin gode jernbanekollega og partifelle Ragnar Christensen. Da Kirsti Kolle Grøndal tok over son fylkets første kvinnelige fylkesmann, holdt disse to en fremragende tale for Grøndal. Der de uttrykte sterk bekymring for at hun nå skulle overta embetet. Ikke fordi hun var kvinne eller at hun manglet kvalifikasjoner – stortingspresident som hun hadde vært. Nei, det var fordi hun manglet Jernbaneskolen.

Det må også nevnes at Haraldseth var leder i forstanderskapet i Landsbanken AS, styreleder i Arbeiderbevegelsens Internasjonale støttekomiteen, styremedlem i NORAD, Feriefondet, Samvirke AS, Sydvaranger og Norsk Hydro samt en rekke andre verv

Da han gikk av som fylkesmann i Buskerud i 1999, skrev Drammens Tidende på lederplass at «han kan forlate kontoret i trygg forvisning om han er den mest populære fylkesmannen Buskerud noensinne har hatt».

Leif ble kalt «Det gode menneske fra Drammen» og det var det han var. Han så alle, han var jovial og solidarisk, og han elsket å prate om du traff ham over en vodka med Campari. Eller om du bare traff ham, så ville han vite hvordan du hadde det og hva du var opptatt av. Han var det som ordføreren i Ringsaker kalte Trygve Bratteli; «hel ved». Det var ikke noe kunstig eller tiltatt ved Leif. Han var ekte og solidariske helt igjennom.

Leif Haraldseth har satt dype spor etter seg i norsk arbeiderbevegelse, for det arbeidet han gjorde for så mange av oss.

Det tynnes ut i Storskogen.

Fred over ditt gode og solidariske minne, kamerat.

Arne L Drabløs, på vegne av forbundskollegaer