Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Innbyggere i Polen, Romania, England og Norge har svart på påstander om barnevernet i sine land og hva de mener er akseptable grunner for å flytte et barn ut av hjemmet.

Professor Marit Skivenes designet undersøkelsen, som ble gjennomført i 2019 med tusen respondenter. Resultatet ble publisert i Europeisk tidsskrift for sosialt arbeid (European Journal of Social Work) i november 2021. Befolkningen i de fire landene har ifølge professoren ganske like holdninger til når barnevernet bør gripe inn for å sikre barnets beste.

– Det overrasket meg at svarene er så like. I alle fire landene aksepterer folk at staten på visse vilkår flytter barn ut av hjemmet, sier barnevernsforsker Marit Skivenes, som er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen.  

Hun valgte å spørre befolkningen i Polen og Romania og sammenligne med England og Norge, fordi det er to østeuropeiske land hvor politiske ledere har uttrykt en klar kritikk av barnevernets inngripen i andre land, som i Norge.

I disse landene har det vært massiv mediedekning mot det norske barnevernet. Skivenes viser også til at det har vært fabrikkerte nyheter om barnevernet i Norden.

Slik jobber UD for å begrense desinformasjon om barnevernet

– Jeg har vært nysgjerrig på hva folkeopinionen er i østeuropeiske land, om holdningene de har til barnevern er representativ for kritikken som fremføres, sier hun.

Kritikk mot norsk barnevern

Hun viser til at Tsjekkias president har sammenlignet norsk barnevern med Nazi-Tyskland, og at Polen har tatt imot en norsk asylsøker og hennes barn, som for noen år siden søkte beskyttelse fra det norske barnevernet.

BBC-dokumentaren Norway's hidden scandal fra 2018 fikk stor medieoppmerksomhet i mange europeiske land, og barnevernsdommene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har slått fast brudd på menneskerettighetene, påpeker Skivenes.

– Det norske barnevernet har fått et dårlig rykte. «Barnevernet» sies å være det norske ordet som er mest kjent i verden, sier Skivenes og fortsetter:

– Den massive kritikken mot det norske barnevernet i Øst-Europa kan jo gi inntrykk av at befolkningen i disse landene har andre holdninger til hva barnevernet skal være og når man skal gripe inn enn det vi har i Norge, sier hun.

Hun hadde ventet å se en større motstand i befolkningen i Polen og Romania mot at staten skal gripe inn i familielivet enn det hun finner i studien.

– Er det grunnleggende forskjeller i holdninger til om barns beste skal beskyttes av staten?

– Nei, resultatene kan tyde på at det er det faktisk ikke. Forskjellene er ikke kjempestore, sier Skivenes.

Det finnes få studier av barnevernet i de østeuropeiske landene.

– Vi vet lite om hvordan det fungerer, og hva som er terskelen for å gripe inn i en familie for å beskytte barnets beste. Så denne befolkningsstudien er et steg for å finne ut mer om hvordan folk tenker omkring barns rettigheter og statens ansvar, sier Skivenes.

Christina har fått spørsmål om hun får bonus for å stjele barn

Størst enighet ved alkoholmisbruk

Befolkningen i alle fire landene ble spurt om når det er riktig at barnevernet griper inn for å beskytte barnets beste, og de ble bedt om å ta stilling til flere utsagn. Blant annet ville Skivenes finne ut om det spiller noen rolle for folk om omsorgssvikten skyldes alkoholmisbruk, psykisk sykdom eller kognitive vansker.

Hun fant at det er størst enighet i de fire landene om å flytte barnet ut av hjemmet der alkohol er problemet: 79 prosent av polakkene sa seg enig, mot 86 prosent i Romana, 87 prosent i England, og 93 prosent i Norge.

– Det er et stort flertall; 8 av 10 forventer at staten tar ansvar for å beskytte et barn når det er alkoholmisbruk i en familie, sier Skivenes.

Folk i Polen, Romania og England er mindre enige i å flytte et barn ut av familien når psykisk sykdom og kognitive vansker er foreldreproblemet, mens det i den norske befolkningen ikke spiller noen vesentlig rolle hva som er årsaken til omsorgssvikten.

– Den norske befolkningen aksepterer i noe høyere grad enn de andre befolkningsgruppene at psykisk sykdom og kognitive vansker er legitime grunner til å flytte et barn, men det er ikke veldig store forskjeller, sier Skivenes.

– Hvorfor enes man lettere om at alkohol er en akseptabel grunn for å flytte barn ut av hjemmet?

– Det kan tenkes at man mener alkoholproblem er selvforskyldt og at foreldre jo bare kan slutte å bruke rusmidler, mens psykisk lidelse er sykdom, og kognitive vansker er noe foreldrene ikke kan noe for, sier Skivenes.

– Hvordan kan studien brukes?

– Jeg mener funnene i studien viser at floden av kritikk i østeuropeisk massemedia og sosiale medier faktisk ikke representerer folkeopinionen i disse landene. Studien viser at et stort flertall i alle fire landene setter barns rettigheter over foreldres rettigheter når det er fare for omsorgssvikt, sier Skrivenes.

I Norge bor ca. en prosent av barnebefolkningen utenfor hjemmet, mens tallet er 1,5 i noen østeuropeiske land.

– De ligger betraktelig høyere, så akkurat det er paradoksalt, gitt hvor kritisk man er mot Norge, sier Skivenes.

– Hvem målbærer kritikken mot norsk barnevern i de østeuropeiske landene?

– Det er en rekke ulike borgergrupper og organisasjoner som står bak, som først og fremst ser ut til å ønske mer makt til familiene og mindre makt til staten. Det er helt legitime mål, men for disse gruppene innebærer det at kvinner og barns rettigheter skal få svakere vern. Jeg synes noen av de endringene vi ser i eksempelvis Polen, er en skummel utvikling både for rettsstaten og velferdsstaten slik vi kjenner den i Norden. Skyts mot barnevernet blir bare et virkemiddel i denne større mobiliseringen, sier Skivenes.

Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet. – Det forstyrrer den sunne kritikken

Må møte kritikken med fakta

– Hva er den beste måten å møte kritikken fra andre land på?

– Vi kan møte kritikken med fakta og kunnskap og med å si hva vi vet noe om og hva vi kan dokumentere. Vi vet at Norge ligger på samme nivå som andre land vi sammenligner oss med hva gjelder plasseringer utenfor hjemmet, og vi vet at det er et høyt fokus på rettssikkerhet i Norge, sier Skivenes.

– Likevel, det som deles om barnevern i sosiale medier har vel en enorm kraft?

– Ja, og de personlige historiene som finnes må vi akseptere, sånn er det. Hvis en familie opplever å være enormt dårlig behandlet, så er ikke det en opplevelse vi kan si er feil, sier hun.

Det dårlige ryktet norsk barnevern har må møtes med godt barnevernsarbeid, mener Skivenes, som legger til at det er mange dyktige og kompetente barnevernsarbeidere i Norge.

– Gode barnevernsarbeidere er åpne, ryddige, forklarer hvilket ansvar de har, hva som er barnets og familiens rettigheter. De vet at de bedriver myndighetsutøvelse. I møte med minoritetsfamilier er de observante på mulige språkbarrierer og at de skal være kultursensitive, understreker Skivenes.

Det innebærer også ifølge Skivenes å ivareta foreldre etter at de har vært gjennom rettsprosesser.

– Vi kunne gjort en bedre jobb med å følge foreldrene opp etter omsorgsovertakelse, enten det skal jobbes for tilbakeføring eller at de skal bli gode samværsforeldre. Foreldre som mister omsorgen for barna vil være i en vanskelig livssituasjon, og vi må tenke mer på hvordan vi kan komme dem enda bedre i møte, sier hun.

Marit Skivenes leder NOU-utvalget for bedre kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet (2021-23). I denne saken uttaler hun seg som forsker.

Artikkelen Exploring populations view on thresholds and reasons for child protection intervention – comparing England, Norway, Poland and Romania kan du lese her.