LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

Marita Ulvskog har de siste ti årene representert de svenske sosialdemokratene i EU-parlamentet. De fem siste årene har hun ledet komiteen for sysselsetting og sosialpolitikk.

– Det har vært en veldig bra posisjon å ha for å drive fram saker som vi sosialdemokrater er opptatt av og også saker som fagbevegelsen er opptatt av, sier Ulvskog og legger til:

– Vi har fått til mye mer på arbeidslivsområdet i disse fem årene enn hva jeg hadde trodd og håpet på.

Dette er de åtte politiske gruppene i EU-parlamentet

Hun mener at en viktig grunn er et godt samarbeid med fagbevegelsen, men også med ulike politiske grupperinger i parlamentet.

– Det politiske bildet i parlamentet og i Europa er litt annerledes enn hjemme. I komiteen samarbeidet vi blant annet stort sett utmerket med konservative kristendemokrater. Det ville jo ikke skjedd hjemme i Sverige, sier hun.

Topp tre

Når Ulvskog blir utfordret på å nevne noen saker hun er spesielt fornøyd med å ha fått igjennom i parlamentet, så er topp-tre-lista som følger:

1. Nytt utstasjoneringsdirektiv

– Det var ingen enkel forhandling, men vi lyktes. Her fastsetter vi at grunnregelen lik lønn for likt arbeid og like arbeidsvilkår. Det gjenstår fortsatt en god del, også i Sverige og Norge, på at reglene etterleves, men regelverket er i hvert fall på plass.

2. Arbeidsmiljø

– Ingen skal dø av jobben. Det er ikke akseptabelt at så mange som i dag dør av kreft fordi de har jobbet i et kreftfremkallende arbeidsmiljø. Vi har nå et regelverk i EU som skal hindre dette, og det er et regelverk vi heller ikke tidligere hadde i Sverige.

Han skal få svenske LO-medlemmer til å stemme i EU-valget

3. Arbeidsvilkår-direktivet

– Vi aksepterer ikke fleksibilitet på arbeidstakernes bekostning. Med dette direktivet er arbeidsgivere pliktig til å informere arbeidstakere om vilkårene i arbeidsavtalen, som for eksempel lønn. Samtidig var dette et direktiv Sverige ikke ønsket seg, så jeg er godt fornøyd med at vi klarte å få unntak for det.

Stemmer sammen

De fem siste årene mens hun har ledet komiteen, har sju av 52 politikere tilhørt partier på ytterste høyrefløy. Ulvskog forteller at de ytterliggående politikerne gjerne holder sammen i avstemninger. Ofte støtter de forslag fra de etablerte høyrepartiene, men i blant stemmer de for venstresidens forslag som gjerne ligger tett opp til det fagbevegelsen står for.

Hun minner om at det de siste årene også har vokst frem flere nasjonalistiske fagforeninger i Europa.

– De vil ofte framstå som progressive i spørsmål om faglige rettigheter, men samtidig stemmer de plutselig helt motsatt når vi for eksempel kommer til spørsmål som handler om kvinners rettigheter på arbeidsmarkedet, sier hun.

Partiene er skeptiske til EUs sosiale søyler, et initiativ for å minske de sosiale forskjellene i Europa.

– Løse kanoner

Marita Ulvskog karakteriserer partiene som litt som «løse kanoner på dekk»: Du vet aldri hvor du har dem, heller ikke hva de til syvende og sist kommer til å stemme på.

Høyrepopulister kan gjøre brakvalg i EU-parlamentet i mai

– Vi vet ikke hvor vi har dem, så ja: Fremtiden er usikker. Men det vi med sikkerhet vet, er at hvis disse gruppene blir store etter valget, så blir det vanskelig å få igjennom fornuftig politikk i parlamentet, mener hun og minner om:

– Da jeg kom inn i EU-parlamentet for ti år siden, var det ti såkalte «ekstremister». I dag er de over 100, og de blir trolig flere. De er ikke lenger ensomme. De er mange og velorganiserte, sier hun.