JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Spørsmålet om en europeisk minstelønn, er et akutt spørsmål som må løses umiddelbart, sier EU-topp Jean-Claude Juncker

I sin siste tale som en av verdens mektigste ledere, kom EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker inn på flere av de viktigste spørsmålene europeisk fagbevegelse jobber med.
Avtroppende leder av EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker kysser Rudy De Leeuw, president i DEFS, på panna da de møttes ved starten av DEFS-kongressen i Wien.

Avtroppende leder av EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker kysser Rudy De Leeuw, president i DEFS, på panna da de møttes ved starten av DEFS-kongressen i Wien.

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker var den åpningstaleren det knyttet seg størst spenning til under åpningen av europeisk fagbevegelses kongress i Wien, tirsdag. Juncker, som har ledet EU-kommisjonen siden 2014, går av som leder av kommisjonen reelt sett etter EU-valget på søndag. Talen til fagbevegelsen var derfor en av hans siste taler som en av verdens mektigste ledere.

Juncker tok også opp et forhold som splitter europeisk fagbevegelse.

– Spørsmålet om en europeisk minstelønn, er et akutt spørsmål som må løses umiddelbart, sa Juncker.

Han mente at dette vil sikre mange europeiske arbeidstakere enn lønn det er mulig å leve av, slik at det ikke er nødvendig å ha flere jobber.

Dette er et spørsmål hvor nordisk fagbevegelse skiller lag med store deler av resten av Europa. Fagbevegelsen i Norden frykter at en europeisk minstelønn vil bli et lønnsgulv som vil presse lønningene i Norden nedover.

Makt eller spøkefull gest

Det hjertelige forholdet mellom Juncker og Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS, ETUC på engelsk) ble understreket ved at Junker kysset panna til DEFS president Rudy De Leeuw da de møttes før kongressen ble åpnet.

Om dette var en spøkefull gest eller et tegn på maktforhold kom ikke fram, men i talene var det mye skryt å hente begge veier. Både fra Junker til DEFS og tilbake fra DEFS til Juncker.

p

DEFS generalsekretær, Luca Vincentini, gikk utenfor manuskriptet for å gi Juncker en uforbeholden hyllest. Han minnet om at Juncker hadde vært på DEFS-kongressen i Paris for fire år siden og kommet med store løfter, og Juncker hadde holdt dem.

EUs politikk framover

Før Juncker var EU-kommisjonen ledet i ti år av portugiserne José Manuell Barosso. Det var et sammenbrudd for den sosiale dialogen i Europa. Men Vincentini mente at Juncker hadde fått dette tilbake på rett spor. Valget av ny leder av EU-kommisjonen kan bli avgjørende for hvilken politikk EU vil føre framover.

Spesielt fremhevet Vincentini EUs arbeid med utstasjoneringsdirektivet, direktivet som skal sikre lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som er sendt til utlandet for å arbeide. Men han var også svært positiv til at EU har opprettet det europeiske tilsynet for arbeidsmarkedet, ELA (European Labour Authority) og flere andre direktiv som Juncker-kommisjonen har kommet med.

Saken fortsetter under bildet.

Ved åpningen av DEFS-kongressen. Fra venstre leder av eu-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, generalsekretær i DEFS, Luca Vincentini, ILOs generalsekretær Guy Ryder og generalsekretær i IFS (ITUC) Sharan Burrow.

Ved åpningen av DEFS-kongressen. Fra venstre leder av eu-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, generalsekretær i DEFS, Luca Vincentini, ILOs generalsekretær Guy Ryder og generalsekretær i IFS (ITUC) Sharan Burrow.

Torgny Hasås

Et europeisk arbeidstilsyn

Også Juncker trakk fram utstasjoneringsdirektivet og ELA.

– Når vi har en europeisk bankinspeksjon, hvorfor skal vi ikke ha en inspeksjon for arbeidslivet?, spurte han.

Han forsvarte også EU-kommisjonens inngripen i forhold til Hellas, Portugal og Italia i forbindelse med finanskrisa. Juncker mente at dette hadde reddet mange arbeidsplasser.

Mot udemokratiske krefter

Det er 600 delegater som møtes i den store messehallen ved Wiens fornøyelsespark, Prater, men det er ikke fornøyelser som preger Østerrike for tiden. Det politiske livet i Østerrike koker etter korrupsjonsavsløringene og at den ekstreme høyreregjeringen går av. Søndag er det valg til EU-parlamentet.

– Vi har vært svært bekymret over utviklingen i Østerrike, sa Luca Vincentini, og viste til den nye lovgivningen som fjerner arbeidstakerrettighetene.

p

– Vi legger kongressen her for å støtte Østerrikes fagbevegelse og vise solidaritet fra hele den europeiske fagbevegelsen i kampen mot den sterk høyreorienterte regjeringen, sa Vinceniti.

Han pekte på tilsvarende udemokratisk utvikling i flere andre europeiske land som Ungarn, Polen, Italia, Frankrike, AFD i Tyskland og Vox i Spania. Han satte også Brexit-avstemningen i Storbritannia inn i denne sammenhengen.

Like viktig som lufta

Beskrivelsene av høyrekreftenes frammarsj i Europa ga åpningen på kongressen et stort alvor.

Da presidenten i ÖGB, østerriksk LO, Wolfgang Katzian fikk ordet var han svært klar, og han startet med å beskrive angrepene på de demokratiske rettighetene som høyreregjeringa har stått for.

– Pressefriheten er like viktig som retten til å danne fagforeninger. Den er like viktig som lufta vi puster i, sa Katzian og fikk varm applaus fra salen.

Han fortalte også om innstrammingene i arbeidslovgivningen som regjeringen har foretatt. De vill innføre 12 timers dag og 60 timers uke.

Wolfgang Katzian, president i østeriksk fagbevegelse, ØGB, taler ved åpningen av DEFS-kongressen. Katzian beskrev alvorlige angrep på arbeidslivslovgivningen i Østerrike under den ekstreme høyreregjeringa.

Wolfgang Katzian, president i østeriksk fagbevegelse, ØGB, taler ved åpningen av DEFS-kongressen. Katzian beskrev alvorlige angrep på arbeidslivslovgivningen i Østerrike under den ekstreme høyreregjeringa.

Torgny Hasås

Annonse
Annonse