JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivskriminaliteten har blitt mindre alvorlig, ifølge Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet fastslår at arbeidslivskriminaliteten har blitt mindre alvorlig enn før, men vil ikke avlyse kampen mot kriminalitet i arbeidslivet. Tilsynet vil også skerpe kravene til kommunene
Arbeidstilsynets direktør, Trude Vollheim, er ikke fornøyd med kommunenes innsats for å løse arbeidsmiljøproblemene.

Arbeidstilsynets direktør, Trude Vollheim, er ikke fornøyd med kommunenes innsats for å løse arbeidsmiljøproblemene.

Eirik Dahl Viggen

torgny@lomedia.no

Når Arbeidstilsynet oppsummerer fjoråret i årsmeldingen som nå er offentlig, er en av konklusjonene at «arbeidslivskriminalitet viser en lavere alvorlighetsgrad enn tidligere».

– Betyr det at kampen mot arbeidslivskriminalitet er vunnet?

– Nei, det vil vi ikke si, svarer direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, på FriFagbevegelses spørsmål.

– Vi registrerer at vi har hatt en viss nedgang, men vi må følge dette over lenger tid for å se om dette er en langvarig trend, eller om det bare har skjedd i 2018. Vi må følge med på aktørene som er der ute, og hvilke bransjer de opererer i. Det er altfor tidlig å si at vi har vunnet den kampen.

p

Positiv tendens og utvikling

I årsmeldingen skriver tilsynet at «Arbeidstilsynet i møte med virksomhetene og arbeidstakerne registrerer færre brudd på regelverket enn tidligere år. Det er spesielt interessant og positivt at de tilgjengelige kildene viser samme positive tendens og utvikling».

I årsrapporten fra a-krimsenterne som kom samtidig med Arbeidstilsynets, oppsummerer Skatteetaten en utvikling i samme retning. En undersøkelser denne etaten har gjennomført, viser at andelen virksomheter som svarer at arbeidslivskriminalitet er vanlig i byggebransjen, har sunket fra 37 prosent i 2015 til 27 prosent i 2018.

A-krimsenterne er et samarbeidsorgan for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet og Skatteetaten deltar sammen med andre kontrolletater.

Færre tilsyn

Årsrapporten fra Arbeidstilsynet viser at antall tilsyn har gått ned fra 18.000 tilsyn i 2015 til 13.400 i fjor.

– Hvorfor har dere redusert antall tilsyn?

– Det er fordi vi nå arbeider mer med risikobaserte tilsyn. Vi gjennomfører tilsyn der vi mener det er størst risiko for å finne brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet jobber derfor nå med mer krevende saker som tar lengre tid, og a-krimarbeidet gjør at vi oftere må gå flere i samme tilsyn. I tillegg til tilsynene veileder vi bedriftene mer i arbeidsmiljøspørsmål.

I dag er det sju a-krim-sentere i Norge. Møre og Romsdal, Hedmark og Oppland og Østfold er blant de fylkene hvor det ikke er etablert sentere.

– Er det behov for flere slike sentere?

– Nei, de sju senterne vi har må få tid til å etablere seg skikkelig, og det er ikke sånn at det ikke er a-krimsamarbeid i de fylkene hvor det ikke er etablert sentere.

p

Omorganisering

I årsmeldingen varsler også Vollheim at Arbeidstilsynet kommer til å bli omorganisert i løpet av 2019. Da tilsynet ble flyttet til Trondheim i 2003 fikk tilsynet sin nåværende organisasjonsform med direktoratet liggende i Trondheim, og sju regionskontorer.

Vollheim understreker at det ikke er fattet noen avgjørelse ennå, men en mulighet er det at regionene kan bli borte, at organisasjonen blir bygd opp rundt funksjonene den skal utføre, ikke geografi.

– Vi har ennå ikke startet en diskusjon om hvor vi skal være lokalisert. Det kommer i neste omgang, sier Vollheim.

Svakt i kommunene

Kommunesektoren er et område der direktøren mener at Arbeidstilsynet helt klarer å oppnå de resultatene tilsynet ønsker.

– Vi har hatt flere aksjoner innen kommunesektoren som brann, helse og sosial og vold og trusler i skolen. De funnene vi har gjort, er at det rett og slett ikke jobbes godt nok i kommunenorge med arbeidsmiljøet.

Arbeidstilsynet har for eksempel hatt mye oppmerksomhet rundt hvilke helseskader brannrøyk kan føre til. Det er ikke bare helseskadelig å puste inn røyken. En kan få overført skadelige stoffer gjennom huden via klær.

– Det er viktig å kunne dusje på jobben, og ikke ta med klærne hjem for å vaske slik at flere blir eksponert for farlige stoffer, sier Vollheim. Tilsynet har kommet over mange brannstasjoner der forholdene ikke er slik de bør være.

Vold og trusler

Vold og trusler er viktige arbeidsmiljøproblemer både innenfor helse- og sosialsektoren og skoleverket.

– I mange kommuner er det ikke gode nok rutiner for å ta vare på arbeidstakere som blir utsatt for vold og trusler i arbeidet.

I skoleverket hadde Arbeidstilsynet en storaksjon Østfold og Akershus. Der fant de brudd på arbeidsmiljøloven i ni av ti skoler.

– Vi tror dette er bildet over hele landet. Når vi har vært på tilfeldige tilsyn i andre deler av landet, ser vi akkurat det samme bildet.

p

Private bedre enn kommunene

– I rapporten viser du til at private aktører klarer å løse problemer som det offentlige ikke gjør. Hva vil dere gjøre med det?

– Vi har sett på arbeidsmiljøutfordringer i det private kontra offentlig virksomhet. Vi ser en bedring hos privat aktører når vi agerer. Vi ser ikke den samme reaksjonen hos offentlige virksomheter. I privat sektor har det ofte vært gitt overtredelsesgebyrer, og det har hjulpet, mens vi i kommunale virksomhet har brukt mer veiledning. Det ser vi ikke virker like bra, sier Vollheim som understreker at Arbeidstilsynet ikke har funnet de rette metodene for å nå fram, og det prøver de nå å gjøre noe med.

Annonse
Annonse