KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Da vi begynte med vannkraft og olje klarte vi å bli verdensledende på leverandørsida, det har vi ikke klart på IT-siden, mener forbundsleder Jan Olav Andersen.

Digitaliseringen av arbeidslivet gir store muligheter for norske bedrifter, men fører den først og fremst til mer arbeid, eller til mer ledighet?

Spørsmålsstillingen var grunnlag for en debatt under Arendalsuka, med undertittel «Digitalisering – arbeid eller ledighet».

Med på debatten var foruten Jan Olav Andersen, Steffen Sutorius, direktør ved Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), Kjetil Thorvik Brun, fagsjef for IKT og digitale næringer i Abelia og Cathrine Holten, direktør i avdeling for Digitalisering i Brønnøysundregistrene.

– Vi i EL og IT Forbundet sitter igjen med et inntrykk av at man ikke i tilstrekkelig grad har utarbeidet en strategi for at de store oppdragene gir oss muligheter for å bygge opp en nasjonal industri. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke kan bruke offentlige innkjøp til å bygge opp nasjonal kompetanse. Dette er et moment som etter min mening har vært litt fraværende, sier Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PANELET: Kjetil Thorvik Brun, Abelia, Cathrine Holten, AltInn, Jan Olav Andersen, EL og IT, Steffen Sutorius, Difi og debattleder Robert Kippe.

Leif Martin Kirknes

Behov for kompetanse

At digitaliseringen skal føre til massearbeidsløshet de nærmeste årene, ble ganske kontant avvist av flertallet av debattdeltagerne. Snarere er situasjonen den motsatte, i alle fall hvis man skal tro Abelias mann, Kjetil Thorvik Brun. Han mener det er skrikende behov for mer IT-kompetanse og flere hoder i bransjen.

– Vi har en rekke konkurransefordeler, vi har en veldig god bredde, vi er gode på offentlig sektor, og vi har en fordel i at vi har verdens mest digitalkompetente befolkning, vi er vant til å omstille og digitalisere oss. Men vi har en veldig stor ulempe, nemlig at vi er svært få mennesker i dette landet, sier Thorvik Brun.

Livslang læring

Han siterer DnB-sjef Rune Bjerke, som tidligere har sagt at de burde ha brukt mer penger på kursing og omstilling av ansatte framfor å tilby sluttpakker.

– Vi må se på hvordan vi kan få til bedre vilkår for livslang læring. Det er en utfordring for dagens bedrifter at det kortsiktig sett er mer lønnsomt å si opp folk, framfor å sende dem på kurs, mens vi samtidig vet at vi sliter enormt med å få tak i kompetanse. Resultatet er blant annet at arbeidsplasser flyttes til andre land.

Jan Olav Andersen sier mange bedrifter dessverre sender ut et budskap til ansatte om at «vi ikke har bruk for deg».

– Her er vi jo egentlig inne i et politisk landskap, som krever noen politiske svar. Det handler jo om penger, det er et spleiselag, sier EL og IT-lederen som minner om at nettopp etter- og videreutdanning er en gammel fanesak for EL og IT Forbundet.

– Vi streika i åtte uker i 1996 for retten til etterutdanning for elektrikere, så vi er klare!

En kompetansepott?

Cathrine Holten sier en av utfordringene er at heller ikke lederne helt vet hva de trenger av kompetanse. Teknologiutviklingen går så fort at før folk er ferdig utdannet så er allerede kompetansen de har skaffet seg nærmest utdatert. Andersen og Holten får også svar fra Thorvik Brun.

– Vi har tidligere tatt til orde for en kompetansepott, tilsvarende Skattefunn. I dag er ikke utdanningsinstitusjonene rigget for dette, men vi må få med oss politikerne, sier han.

Thorvik Brun viser til at 50 prosent av veksten i norsk økonomi er knyttet til IT-sektoren. I Norge står IT-næringen for i overkant av 100.000 arbeidsplasser og omfatter rundt 20.000 bedrifter. Stadig flere av dem man normalt ikke tenker på som IT-bedrifter definerer seg i dag som dette, eksempler på det er DnB og Statnett.

– Veldig mange selskap kribler i fingrene etter å gjøre mye mer. Samtidig er det sterk internasjonal konkurranse på området, særlig innen plattformøkonomien. Vi trenger flere med høyere utdanning og folk som har kompetanse innen fagområder som dataanalyse og datavasking. Det er en kjempejobb å skulle strukturere data som finnes allerede i dag. Så seiler også sikkerhet opp som et viktig område, forklarer Abelia-fagsjefen.

Fremtidige inntekter

Abelia har lenge krevd at det må opprettes 1.000 IKT-studieplasser minimum per år og er lite fornøyd med at regjeringen bare har nådd en femdel av dette.

– Det holder ikke, konstaterer han.

Thorvik Brun sier Abelia ser en veldig flukt i medlemsmassen fra privat til offentlig sektor, samtidig som tilgangen på kompetanse er blitt forverret.

– Det er jo innen privat sektor vi kan få eksport og dermed fremtidige inntekter. Mange nyter godt av offentlige tjenester som blir utbygd, men det er et regnestykke her.

Cathrine Holten ser de samme utfordringene i offentlig sektor.

– Vi har mange spennende jobber og mange unge mennesker ønsker å jobbe i offentlig sektor, men vi sliter med et distriktspolitisk spøkelse. Det er ikke like lett å rekruttere til Brønnøysund som til Oslo. Vi har en rekke statlige arbeidpslasser som sårt trenger kompetanse, men jeg bekymrer meg litt for alle jobbene som kommer til å forsvinne og hvilke nye jobber som kommer der det omtrent kreves utdanning på høyde med en doktorgrad.

Omstillingstrygghet

Jan Olav Andersen sier norsk fagbevegelse har en lang historie med omstilling. Men her er det et nøkkelbegrep, nemlig omstillingstrygghet.

– Vi er grunnleggende positive til omstilling og utvikling, men vi ser en skummel tendens innen IT-sektoren, der man samtidig som man skifter fra en generasjon teknologi til en annen også skifter ut en generasjon arbeidstakere. Det er en forferdelig sløsing. Samtidig som vi har et stort behov for arbeidskraft skaper vi samtidig arbeidsledighet, påpeker Andersen.

Cathrine Holten sier Brønnøysundregistrene ble etablert på det som tidligere var en nedlagt telesentral.

– Nå ser vi er ekstrem mangel på arbeidskraft og trenger for eksempel folk som har kunnskap om blokktjenester og kunstig intelligens.

Sikkerhet og sårbarhet

Debatten i Arendal dreier til slutt inn på sikkerhet og sårbarhet, i lys av de siste års IT-skandaler, med Mongstad og Helse Sør-Øst som ferske eksempler. Er dette prisen vi må betale for at stadig mer outsources til blant annet utlandet? Spør debattleder Robert Kippe fra EL og IT.

– På kort sikt vil sårbarheten kunne øke. De fremste sikkerhetsmiljøene i verden må vi erkjenne at ikke sitter i Norge. Det jeg reagerer på er at det skapes et bilde av at det er utlendingenes feil. Vi må slutte å bruke dette som unnskyldning. Vi snakker om uvedkommendes adgang til data, og det har ingenting med grenser å gjøre, det har med IT-sikkerhet å gjøre. En ting har vært tydelig i saken med Helse Sør- Øst. Her var det ikke leverandøren sin feil. Det er et eller annet som har skjedd i forkant som ikke har vært bra, sier Kjetil Thorvik Brun.

Han får støtte av Difi-direktør Steffen Sutorius.

Beholde kontrollen?

– Ta Helse Sør-Øst. Gebyret de fikk var fordi de ikke hadde god nok sikkerhetsvurdering. Når man outsourcer er det noen som får tilgang. Men du må sikre at det er de riktige folkene som får den tilgangen. Men så tror jeg at når denne debatten skrider fram er det er noen opplysninger som vi kanskje må beholde her, og ikke oustource i det hele tatt, det gjelder for eksempel sensitive opplysninger, forsvar m.m., sier han.

Kjetil Thorvik Brun fortsetter tankerekken.

– Her er vi inne på nasjonal sikkerhetpolitikk.

Cathrine Holten, som leder avdelingen som blant annet har ansvaret for AltInn, mener Norge ikke har den beste sikkerhetskompetansen i Norge.

– Jeg er opptatt av at vi beholder kontrollen over norsk infrastruktur. Skal folk dele sine data, må de være trygge på at informasjonen ikke kommer på avveie, sier hun.

Jan Olav Andersen mener det må finnes et mye bedre rom mellom outsourcing og å gjøre det i egen regi.

– Bare å jakte på billigste anbud, blir etter vår mening feil, sier han.