Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Like før jul tikket en omfattende melding inn fra EU-kommisjonen. Ursula von der Leyen, som er kommisjonens president, lanserte European Green Deal – en stor strategiplan for å sikre et grønt skifte i EU.

Planen er at hele EU skal bli klimanøytralt innen 2050 – altså at det skal være netto null globale klimagassutslipp 30 år fram i tid.

I løpet av neste måned skal dette lovfestes, i det som EU kaller en ny «europeisk klimalov».

– EU gjør et viktig grep når de introduserer European Green Deal. Blant annet setter de opp et overgangsfond for å hjelpe de landene som for eksempel er tungt inne i kull, som Polen, med å omstille arbeidsstokken, sier Thina Saltvedt, seniorrådgiver for bærekraft i Nordea.

100 milliarder euro

Det er summen EU setter av i fondet som skal sikre en rettferdig omstilling. Ambisjonen til kommisjonen er at de mest utsatte regionene og sektorene, spesielt i de områdene hvor kullkraft fortsatt utgjør en del av industrien, skal få hjelp til å flytte ansatte over til mer grønne alternativer.

– Det gjelder særlig den delen av arbeidsstokken uten utdannelse, som ikke er like lett å omstille, understreker Saltvedt.

p

Saltvedt har bakgrunn som oljeanalytiker, men gikk over til å jobbe med bærekraftsspørsmål og grønn energi i Nordea i 2017. Hun mener EUs offensive klimapolitikk også er viktig for Norge.

– Handelspartnerne våre skal gjennom det grønne skiftet, og vi kan miste muligheten til å skape nye arbeidsplasser i det som er fremtidens marked, sier Saltvedt til FriFagbevegelse.

Norge påvirkes gjennom EØS

Norge har allerede et lovfestet klimamål for 2050 i klimaloven, men følger utslippskuttene som vi er forpliktet til gjennom dagens klimaavtale mellom EU, Island og Norge.

Men vi er forpliktet til visse deler av Green Deal, fordi store deler av politikk- og regelverksutviklingen vil komme på områder som er omfattet av EØS-avtalen. Hvordan Norge skal forholde seg til tiltak og endringer som EU setter i gang, vil derfor vurderes på vanlig måte på norsk side i tråd med retningslinjer for EØS-arbeid, ifølge Klima og Miljødepartementet.

Grønne europeiske investorer

Saltvedt jobber tett på den europeiske finanssektoren, og sier at etterspørselen etter mer grønn, fornybar energi er økende i markedet.

– Når industriene blir mer konkurransedyktige uten offentlig støtte, så tiltrekker det seg investorer. Og her har vi sett en stor endring.

Saltvedt peker på at flere investorer begynner å bli skeptiske til å ta inn fossile energikilder i sine porteføljer, og viser til Den europeiske investeringsbanken (EIB), verdens største offentlige bank, som i desember kom med en sterk avgjørelse, i tråd med EUs Green Deal:

p

– Om to år fra nå skal de slutte å finansiere nye, fossile prosjekter. Det er ikke lenge til, og gir derfor en god pekepinn på hvor vi skal.

Banken, som er eid og representert av EU-landene, har siden 2013 investert rundt 64 millioner kroner hver dag i fossile selskaper, ifølge Bankwatch. Etter 2021 skal alle utlån fra banken være knyttet opp mot fornybar energi, innovasjon og energisparing.

Saltvedt legger til:

– Mange porteføljeforvaltere kvitter seg med selskap som man ikke har noen tro på at kan omstille seg, og bli fornybare, som for eksempel kullselskaper.

Løsningene er ikke her, ennå

– Det jobbes hardt på mange fronter for å omstille oss. Men det er ikke noen som har kommet med løsningene enda, da lyver de.

Det sier Geir Seljeseth ved Europakontoret til forbundet Industri Energi i EU-hovedstaden Brussel. Seljeseth følger den europeiske industrien tett, og er enig med Saltvedt i at endringene kommer fort. Men Green Deal er først og fremst planer og strategier som man først nå har startet implementeringene av, mener han.

– Vi ser ikke de praktiske resultatene ennå. Vi er fortsatt der at det selges mer olje i dag enn i går, slik vi alltid har gjort. Det her tar tid.

p

I klimaloven som lovfestes i mars, legges det også opp til at utslippsmålene for 2030 skal øke fra dagens 40 prosent til 55 prosent.

Seljeseth peker imidlertid på at en av hovedutfordringene for omstilling i Europa er at det europeiske energinettet er følsomt.

– Det er både problemer knyttet til å produsere og overføre energi. Utfordringen er å ha et energisystem som fungerer, men det har vi ikke i dag når vi er så avhengige av fossilt brensel.

Usikkert hvem som skal få midler

Det er også utfordringer knyttet til å omstille det europeiske markedet mot mer grønt og fornybart. Fondet på 100 milliarder euro er EUs viktigste satsing for å sikre en rettferdig omstilling, heter det fra kommisjonen.

Men det stilles også spørsmål rundt hvem som skal motta EU-midlene i omstillingsprosessen, mener Seljeseth i Industri Energi.

– Er det bedriftseiere eller samfunnsaktører som får disse pengene? Det er nok så stor skepsis til at dette ikke vil føre til sosial uro, når man legger ned store industrier, sier Seljeseth til FriFagbevegelse.

Han mener det også er store arealkonflikter som kan oppstå når EU skal i gang med sin grønne omstilling.

p

– Hvis du drar ut på sentraleuropeiske sletta, så er det ikke mange som vil ha vindmøller på land. Det samme gjelder karbonlagring under land, det er mange som er bekymret for grunnvannsspeilet flere steder i Europa.

Norge skiller seg ut

Saltvedt i Nordea understreker at det europeiske markedet er i endring, og fordi Norge er såpass tett knyttet til EU, så har den norske industrien kort tid på seg til å tilpasse seg markedet.

– Av varehandelen vår går 80 prosent til EU, 95 prosent av all gassen vi eksporterer går til EU-land, og 75 prosent av oljen vår har EU-land som første stoppested.

– Så når EU kommer med en svært fremoverlent klimapolitikk vil det påvirke oss. Mange av teknologiene som skal finne fornybare og mer grønne løsninger har vi derfor kort tid på å eskalere, sier Saltvedt.

Fra Brussel peker imidlertid Seljeseth på at Norge har muligheter mange andre land ikke har:

– Vi har en stor omstillingsevne i norsk næringsliv, vi har en høyt utdannet befolkning og vi er rike på energi.

I tillegg har Norge hatt råd til omstilling i større grad enn mange andre europeiske land, som for eksempel å legge til rette for grønnere transport, forklarer Seljeseth.

– Det er interessant å se hvor få Teslaer det finnes i gatene i Brussel, i forhold til Norge. I Norge har vi hatt råd til å satse på elbilene, men det er fordi vi har hatt pengene.

– Jeg mener det vil være helt feil å konsentrere diskusjonen om hva vi skal slutte med i stedet for å diskutere hva vi skal begynne med. Det må gå an å bygge for fremtiden uten å rive ned det vi har, understreker Seljeseth.