Geir Seljeseth

Bare uker etter at fisken skapte store problemer for EUs forhold til Storbritannia, kommer nå unionen med sin mest ambisiøse plan for havene, også kalt den «blå åkeren». Mer mat, mer energi, mer bevaring og sterke bidrag til å stoppe klimaendringene skal komme ut i andre enden. Det kan bli en seilas i røffe farvann.

Tenk på de forlokkende strendene i Spania eller Italia. Virksomheten langs strandkafeene på Croisetten i Cannes. Sett det i sammenheng med torskefisket i Nordsjøen og en massiv satsing på havvind langs hele Europas kyst. Da skjønner du hvor omfattende og mangslungen politikken til EU er når de snakker om den blå økonomien.

Det er ingenting å si på ambisjonene etter at EUs kommisjonærer la frem den nye planen for utviklingen av en blå økonomi i EU på Norges nasjonaldag 17. mai. Planen er at næringer i og ved havet og kysten skal være med å løse klimakrisen, naturmangfoldskrisen, og ta oss sikkert ut av pandemien. Ikke småtteri, med andre ord.

«Friske og sunne hav er en forutsetning for en blomstrende blå økonomi. Forurensing, overfiske og ødeleggelse av habitater, sammenvevd med klimakrisens virkninger, truer alle den biologiske rikdommen som den blå økonomien er avhengig av. Vi må skifte tak og utvikle en bærekraftig blå økonomi der miljøvern og økonomiske aktiviteter går hånd i hånd», sier visepresident i EU-kommisjonen og EUs superminister for det grønne skiftet, Frans Timmermans.

Ordene er i seg selv både ambisiøse og på mange måter riktige. Ordene kunne vært uttalt av en norsk statsminister eller en islandsk president. Ren og bærekraftig virksomhet til havs og langs kysten er viktig.

Det er viktig for de som høster proteiner, energi eller andre verdifulle elementer i havet. Det er viktig både som transportvei og som et område som påvirker de som lever sine liv langs kysten og over hele kloden. Problemet er at i møtet med virkeligheten kan den få problemer.

I tråd med EUs Grønne giv har EU-kommisjonen satt sammen en strategi som tar for seg bærekraftig utvikling innen alle sektorer tilknyttet havet og kysten:

Shipping, energi, transport, turisme, fiskeri og sjømat og gjerne flere forhold. Strategien knytter dermed sammen flere initiativer som blant annet avfallsreduksjon og sirkulær økonomi, utvikling av offshore fornybar energi, transportinfrastruktur, alternative drivstoff, og planer for bærekraftig matproduksjon.

Strategien introduserer også et «Blått forum for dialog mellom økonomiske aktører, interessenter og akademia» med mål om å løse utfordringer som arealplanlegging og allmennyttig bruk av havressurser.

Kommisjonen publiserte også retningslinjer for bærekraftig og konkurransedyktig akvakultur. Departmentene i Norge vet så altfor godt at her er det mye som kommer til å få effekt for Norge.

Mange av planene som kommer ut av det store bygget Berlaymont, som rommer hovedkontoret til EU i Brussel, har det til felles at de på mange måter er det fysiske utrykket for Gro Harlem Brundtlands uttrykk om at «alt henger sammen med alt». De er ofte så omfattende at det er tidvis vanskelig å se alle detaljer og konsekvensene av dem. Da kan det oppstå konflikter som resultat av overordnede beslutninger.

Ingen i Brussel, eller i London for den saks skyld, tenkte at fisken skulle bli det vanskeligste temaet under Brexit-forhandlingene tidligere i år. Knapt nok noen hadde tenkt at den britiske marine skulle komme til å sende krigsskip til kanaløyene for å stoppe franske fiskere.

I mange sammenhenger er det lettere for EU å regulere organiseringen og verdikjedene når det kommer til virksomhet som bygger på tjenester, frakt og andre rene økonomiske virksomheter. Vanskeligere blir det med en gang når det er snakk om å høste naturressurser - uansett om det er energi eller proteiner.

Allerede kan man se at fiskerne i Frankrike begynner å røre på seg i protest mot en massiv utbygging av vindturbiner langs kysten. Fiskerne mener at havvindparkene blir hovedsakelig plassert i områder hvor kystfiskerne er avhengig av å kunne høste sine fangster. Slikt blir det bråk av.

En rapport fra EU-kommisjonen slo fast at konflikten vil øke mellom vindparker og fiskere. Spesielt på vestsiden av Europa har den et stort potensial for å bli omfattende.

Så gjenstår det å se hva som kommer ut av strategien for en blå økonomi i EU. Når mesteparten av de som defineres som ansatte i de blå næringene i EU er de som driver med turisme langs kysten, kan fokuset fort bli på de stengte strandkafeene på turiststedene langs Middelhavet enn på fiskebåtdekket utenfor Irland.