Tekst: Eline Lønnå/eline@lomedia.no" />
Odd Magnar Solbakken har i over 20 år har jobbet mot sosial dumping i Oslos byggebransje.

Odd Magnar Solbakken har i over 20 år har jobbet mot sosial dumping i Oslos byggebransje.

Håvard Sæbø

Han har sett byggebransjen endre seg gjennom flere tiår: – Hvor mye lenger kan vi stå imot, før alt ryker?

– Av og til tror jeg evnen til å bli sjokkert er borte etter alt jeg har sett. Men den kommer igjen. Det sier Odd Magnar Solbakken, som i over 20 år har jobbet mot sosial dumping i Oslos byggebransje.
2018060712463220180608095745

Han har sett det meste av kreative metoder for å lure, svindle og utnytte utenlandske bygningsarbeidere, Odd Magnar Solbakken. Nå skal han bli pensjonist, men gnisten er der fortsatt.

Solbakken startet som murerhåndlanger hos Ragnar Evensen i 1982. Veien inn i klubbstyret var kort for gausdølen.

– Det har alltid vært litt snusk i byggebransjen. Men det store bildet var større entreprenører med egne, faste ansatte og masse lærlinger. Underentreprenører og innleie fantes så å si ikke på entreprenørenes egne fagområder. Og du så sjelden lys på en byggeplass etter klokka 15.30. Normalarbeidsdagen var en realitet. Svart arbeid fantes selvsagt da som nå, i privatmarkedet. Men stort sett bare der, sier Solbakken.

Dårlige tider

Utover 1980-tallet ble det dårlige tider for bransjen. Mot slutten av tiåret gikk landet inn i en stor økonomisk krise. Da det lysnet igjen og byggeaktiviteten tok seg opp skjedde to viktige ting. Mange faglærte bygningsarbeidere kom aldri tilbake til bransjen, og den svarte økonomien begynte å feste seg også oppover i næringskjeden.

– Fellesforbundets region Oslo publiserte en «10 på bånn»-liste over firma som dreiv ureint. Den ble fort utvidet til en 20 på bånn, sammen med Kjell Skjærvøs faste spalte «Nytt om rølp» i fagforeningsbladet. Stort sett var det svensker som ble lurt inn i disse firmaene, og de fikk ofte ikke utbetalt lønn og feriepenger. Så så vi hvordan praksisen med fiktiv fakturering for å unngå skatt og samtidig sikre seg inngående moms, begynte å bli vanlig, forteller Solbakken.

Mer kriminelt

I 1997 ble han ansatt i Oslo bygningsarbeiderforening. Da var utviklingen i retning av en mer kriminell byggebransje godt i gang.

– Mer eller mindre lugubre firmaer som bare leverte «kjøtt» og fakturerte timer hadde fått fotfeste. Hundrevis av firmaer levde kun av å serve de store entreprenørene. Ofte var det hvitt på toppen av kjeden, og så ble det gråere og gråere jo lenger ned i underleverandørrekka du kom. Mot bunnen var det kølsvart.

Solbakken er opptatt av hvordan dette har kosta samfunnet milliarder av kroner i unndratt skatt og arbeidsgiveravgift, unndratt moms, konkursbehandlinger og utbetalinger fra lønnsgarantiordningen. Det er en høy regning byggebransjen har sendt fellesskapet.

– Rundt 1994-95 tenkte vi at nå kan det ikke bli stort verre. Vi fortsatte å tenke det i en ti års tid. Så ga vi bare opp å forstå hvordan det likevel forverret seg, sier Solbakken.

Håvard Sæbø

Østutvidelsen slår til

I 2004 startet kappløpet mot bunnen for alvor, med utvidelsen av EU østover. Da banket titusenvis av fattige og arbeidsvillige østeuropeere på porten, klare for å jobbe for en slikk og ingenting, til alle døgnets tider. Mens myndighetene ønsket alle velkommen i festtalene, ble ingenting gjort for å legge til rette for at arbeidsinnvandrerne skulle få skikkelige vilkår.

– Det var helt vanvittige forhold ute på byggeplassene. Tusenvis av firmaer poppa opp, for å drive utleie av folk. Det var ikke få som så sitt snitt til å tjene en rask skilling på andres arbeid. Mange av dem var reine kriminelle. Vi i Oslo bygg sa: Vi er en fagforening for bygningsarbeidere i Norge, ikke bare for norske bygningsarbeidere. Det er det lureste vi noengang har sagt. Vi ansatte folk som snakket polsk, og etter hvert oppdaget mange at vi hjalp dem. Vi gjorde mye som egentlig var offentlige oppgaver.

Solbakken oppsummerer denne tida som et helvete. Det var ekstremt mye jobb. Men også moro.

– Vi holdt åpent på kveldene, ofte var korridoren full av folk med problemer som trengte hjelp. Voksne mannfolk satt og grein. De manglet alt.

Vedtektene i forbundet krever at for å få hjelp må en ha vært medlem før problemet oppsto. I denne perioden så de mellom fingrene med det.

– Vi var den eneste krafta i samfunnet som kunne hjelpe. Men uansett hvor mye vi skreik opp om forholdene og om den groveste utnyttinga, så ble vi ikke tatt seriøst. Både arbeidsgivere og politikere benektet at virkeligheten var slik vi beskrev den.

SOLIDARANSVAR: Oslo bygningsarbeiderforening kjørte kampanje i 2008 for å få innført solidaransvar, altså at også oppdragsgiver/byggherre har ansvar for lønn og arbeids­forhold.  Bildet viser Stein Måreng og Odd Magnar 
Solbakken (t.h.).

SOLIDARANSVAR: Oslo bygningsarbeiderforening kjørte kampanje i 2008 for å få innført solidaransvar, altså at også oppdragsgiver/byggherre har ansvar for lønn og arbeids­forhold. Bildet viser Stein Måreng og Odd Magnar Solbakken (t.h.).

Håvard Sæbø

Slapp innsats

Odd Magnar Solbakken er ikke imponert over politikernes innsats mot at kriminelle skulle få kontroll over byggebransjen. Han sier at gjennom LO ble det presset gjennom endel tiltakspakker, men alltid bare på et minimum.

– Det er både fordi de ikke trodde på at det var så ille, og fordi de er livredde for EU. Vi fikk aldri det vi trengte for å kverke faenskapen.

Hva er det så som skal til? Solbakken er overbevist om at straff er det eneste som nytter. I dag risikerer i høyden en som snyter og underbetaler å måtte punge ut med det han skylder. Ikke noe mer.

– Da er det jo ikke rart at folk som kynisk er ute etter å tjene penger skifter beite fra for eksempel spritsmugling til byggebransjen. For smugling er det strenge straffer. Men arbeidslivskriminalitet er i praksis straffefritt.

Lønnsgulv med allmenngjøring

Et godt verktøy de fikk gjennom i 2007 var allmenngjøring av tariffavtalen, en lovfesting av blant annet minstelønn, et lønnsgulv.

– Det ble ikke slutt på sosial dumping, men det gjorde det i alle fall mulig å reise kampen mot underbetaling. Og det forutsatte at folk organiserte seg, for å få hjelp. Det viser nok en gang hvor viktig det er at arbeidsfolk organiserer seg og står solidariske sammen.

Sjokkdoktrinen

Etter noen hektiske år med massiv arbeidsinnvandring og skandale på skandale med sosial dumping, kom den nye finanskrisa i 2008. Også denne gangen førte krisa til at entreprenørene valgte å ikke ta inn igjen arbeidsfolkene som fast ansatte da pilene etter hvert pekte oppover igjen. De gikk for innleie.

Ti år etter er det en deprimerende fasit. Innleie hos de store entreprenøren er doblet fra 17 prosent i 2013 til 35 prosent i 2017. 85 prosent av innleien fra bemanningsbyrå er ulovlig.

– I tillegg til bemanningsselskapene har det de siste åra dukka opp store underentreprenører der østeuropeiske arbeidstakere dominerer. De framstår som «ordinære» firmaer, er registrert som produksjonsfirmaer, men deler mange trekk med bemanningsforetakene. Blant annet manglende lønn mellom oppdrag, oppsigelsesvern, overtidsbetaling, i tillegg til brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Konsekvensen er ikke bare verre arbeidsvilkår, men også mindre rekruttering til yrkesfag, lavere produktivitet og dårligere kvalitet. Og ikke minst, mens det var organiserte og fast ansatte som før la lista for vilkårene, er det i dag uorganiserte som danner malen.

– Vi får minstelønnsarbeidere uten reell innflytelse på sin arbeidssituasjon. Uverdige arbeidsforhold og ansatte uten demokratisk deltakelse og reell ytringsfrihet. På mange måter er vi tilbake der fagbevegelsen startet, da arbeidsfolk underbød hverandre i kampen om arbeid.

Færre organiserte

I dag regner Oslo bygningsarbeiderforening med at rundt 10 prosent av bygningsarbeiderne i hovedstadsområdet er organisert. I 2004 var tallet 22 prosent.

– Veldig mange av våre medlemmer utgjør heller ikke en fagforeningskraft, de er med i tilfelle de får problemer og ser på oss mer som et inkassobyrå eller advokatkontor, sier Solbakken. Etter to tiår som ombud er han en dreven saksbehandler som stort sett vinner de sakene han tar.

– Jeg har fortsatt masse lønnssaker. Mest polakker og litauere som ikke får lønn og feriepenger, og som jobber det arbeidsgiver mener er «frivillig overtid». Det er jo fint at medlemmene får rett. Men det vi hjelper dem med flytter ikke på noenting i systemet som gjør det mulig å utnytte arbeidsfolk.

I det Odd Magnar Solbakken er i ferd med å avslutte sine siste saker og innen du leser dette er han blitt pensjonist. Han ser ikke så lyst på framtida for byggebransjen. Han har ikke gitt opp, men må innrømme at han tidvis blir frustrert. Kanskje det er på tide at folk som ikke har tråkka i denne dritten i 30 år tar over, tenker han.

– Store deler av bransjen er multikriminell. For velferdssamfunnet er det ikke bærekraftig. Vi har holdt stand, men med ryggen mot veggen. Hele tiden er vi blitt pressa bakover. Spørsmålet jeg stiller er, hvor mye lenger kan vi rygge før alt av velferd vi har bygget opp for arbeidsfolk ryker?

Håvard Sæbø

{"408217":{"type":"m","url":"/image-3.408217.4b41caee65","cap":"SOLIDARANSVAR: Oslo bygningsarbeiderforening kjørte kampanje i 2008 for å få innført solidaransvar, altså at også oppdragsgiver/byggherre har ansvar for lønn og arbeids­forhold. Bildet viser Stein Måreng og Odd Magnar \nSolbakken (t.h.).","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408249":{"type":"m","url":"/image-3.408249.2f8b344da7","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408251":{"type":"m","url":"/image-3.408251.2e010fef9a","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Tidslinje: ","closed":false,"place":"Færre organiserte"},{"type":"f1","title":"Fakta om arbeidsinnvandring","closed":false,"place":"Mer kriminelt"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Rundt 1994-95 tenkte vi at nå kan det ikke bli stort verre. Vi fortsatte å tenke det i en ti års tid. Så ga vi bare opp å forstå hvordan det likevel forverret seg.","place":"Solbakken oppsummerer denne tida som et "},{"title":"Voksne mannfolk satt og grein. De manglet alt.","place":"Lønnsgulv med allmenngjøring"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""},"ht775cdedce7":{"type":"m","url":"/html-19.1918.775cdedce7"}}

Tidslinje:

1987 Norge går inn i bankkrise med påfølgende boligkrise

1994 Den økonomiske krisa er over. Det bygges igjen, men med færre fast ansatte siden entreprenørene ikke ansetter men satser på underentreprenører og innleie

2000 Blålid-utvalget

2004 EU utvides østover, og som EØS-medlem er også Norge åpent for arbeidsinnvandring fra de nye landene

2007 Deler av tariffavtalen for bygg blir allmenngjort, og gjelder dermed for alle i bransjen

2008 Ny finanskrise og brems i byggevirksomheten.

2011 Veksten i arbeidssinnvandringen avtar for første gang siden 2004

2016 På 12 år har det kommet 160.000 arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene i øst

Fakta om arbeidsinnvandring

150.000 arbeidsinnvandrere var på jobb i Norge 1. januar 2016

2011 var toppåret med 26.730 arbeidsinnvandrere

80 prosent av arbeidsinnvandrerne mellom 2004 og 2014 kom fra Polen og Litauen

3 av 4 arbeidsinnvandrere er menn.

90 prosent av østeuropeerne jobber innen bygg, industri, varehandel, renhold og hotell/restaurant

85 prosent av medianlønn i en bransje er vanlig for polakker etter 7 år i Norge

Rundt 1994-95 tenkte vi at nå kan det ikke bli stort verre. Vi fortsatte å tenke det i en ti års tid. Så ga vi bare opp å forstå hvordan det likevel forverret seg.

Voksne mannfolk satt og grein. De manglet alt.

{"408217":{"type":"m","url":"/image-3.408217.4b41caee65","cap":"SOLIDARANSVAR: Oslo bygningsarbeiderforening kjørte kampanje i 2008 for å få innført solidaransvar, altså at også oppdragsgiver/byggherre har ansvar for lønn og arbeids­forhold. Bildet viser Stein Måreng og Odd Magnar \nSolbakken (t.h.).","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408249":{"type":"m","url":"/image-3.408249.2f8b344da7","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408251":{"type":"m","url":"/image-3.408251.2e010fef9a","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2"},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Tidslinje: ","closed":false,"place":"Færre organiserte"},{"type":"f1","title":"Fakta om arbeidsinnvandring","closed":false,"place":"Mer kriminelt"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Rundt 1994-95 tenkte vi at nå kan det ikke bli stort verre. Vi fortsatte å tenke det i en ti års tid. Så ga vi bare opp å forstå hvordan det likevel forverret seg.","place":"Solbakken oppsummerer denne tida som et "},{"title":"Voksne mannfolk satt og grein. De manglet alt.","place":"Lønnsgulv med allmenngjøring"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""},"ht775cdedce7":{"type":"m","url":"/html-19.1918.775cdedce7"}}