JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
BRUK SANSENE: Oppfordringen om se, lukte og smake er blitt viktig i kampanjene for å redusere matsvinnet. Her får barna lukte på råttent egg av Anniken Hoff Quirk.

BRUK SANSENE: Oppfordringen om se, lukte og smake er blitt viktig i kampanjene for å redusere matsvinnet. Her får barna lukte på råttent egg av Anniken Hoff Quirk.

Tri Nguyen Dinh

Hver nordmann kaster i snitt 42 kilo fullt spiselig mat per år. Disse barna vil endre på det

Hvert år kastes det 355.000 tonn fullt brukbar mat i Norge. «Alle» er enige om at noe må gjøres for å redusere matsvinnet. Men hva?
2017101310552820171013120648

line.scheistroen@lomedia.no

– Å, det luktet litt ekkelt!

Søstrene Synne (10) og Tale (12) Nordby Hvenekilde har akkurat lært trikset om hvordan de kan sjekke om et egg er friskt nok til å spise. De har luktet på egget som var råttent...

Jentene er på "Verdens kuleste dag" på Akershus festning i Oslo. Hos Matsentralen og "Too Good To Go!" lærer søstrene om hvordan de kan bli eksperter på matsvinn.

– Kaster vi så mye brød? sier jentene forundret etter å ha lest noen svimlende store tall på plakater som henger rundt omkring.

Uføre Jane (60) må betale nesten 50.000 kroner for smertemedisin med Høies kuttforslag

Liker ikke gammel grøt

Så lærer de «egg-testen»: To egg legges i vann. Det ene stiger. Hvilket er ferskt? Og hvilket er kanskje for gammelt til å spises?

UNGE EKSPERTER: Søstrene Synne og Tale Nordby Hvenekilde vil gjerne bli eksperter på å redusere matsvinnet. Her lærer de om hvordan de kan sjekke om egg er ok å bruke eller ikke.

UNGE EKSPERTER: Søstrene Synne og Tale Nordby Hvenekilde vil gjerne bli eksperter på å redusere matsvinnet. Her lærer de om hvordan de kan sjekke om egg er ok å bruke eller ikke.

Tri Nguyen Dinh

– Jeg tipper det er egget som stiger, som er gammelt, sier Tale. Hun blir forklart at det er helt riktig, men det betyr ikke nødvendigvis at egget er dårlig og må kastes. Oppfordringen er at vi må bruke sansene våre – se, lukte og smake – før mat eventuelt blir kastet.

– Vi kaster ikke så mye mat, men av og til går en svett brødskive fra matpakken i søpla, og det samme hvis det blir litt havregrøt igjen fra frokosten. Gammel grøt er ikke noe godt, innrømmer jentene.

Det er rett og slett sløsing som gjør at vi ikke har nok mat.

Sophie Wiik

– Men det er bare fantasien som setter grenser for hvordan dere kan gjenbruke maten. Dere kan for eksempel bruke grøten i brøddeig, og svette brødskiver med hvitost kan bli gode ostesmørbrød til kvelds, foreslår Sophie Wiik for de to jentene.

"In-bevegelse"

Wiik er eier og driver av tjenesten "Too Good To Go!" i Norge. Hun tok ideen med seg hjem til Norge i 2016 etter å studert og jobbet i Danmark.

Les om "Too Good To Go!"

Gjennom en app legger serveringssteder ut mat som ikke er solgt i løpet av dagen, som brukere av appen så kan hente. Siden oppstarten er snart 500 serveringssteder med. I appen finner du bakerier, hoteller, restauranter og butikker som selger varer – om det er brød, frukt, grønnsaker eller andre ferskvarer – til sterkt nedsatt pris. Kundene kjøper via appen og henter varene på et gitt tidspunkt, gjerne etter stengetid.

Allerede har flere hundre tusen lastet ned appen.

På med "Matsvinn-hatten"

Wiik er opptatt av å lære barn og unge at mat hører hjemme i magen og ikke i søpla.

– Det er helt absurd at vi kaster mer mat enn hva vi hadde trengt for å kunne mette hele verdens befolkning. Det er rett og slett sløsing som gjør at vi ikke har nok mat – og det sløses i alle ledd i verdikjeden, sier Wiik.

LÆREVILLIGE: Sophie Wiik lærer gjerne søstrene Synne og Tale Nordby Hvenekilde om hvordan de skal ta vare på maten.

LÆREVILLIGE: Sophie Wiik lærer gjerne søstrene Synne og Tale Nordby Hvenekilde om hvordan de skal ta vare på maten.

Tri Nguyen Dinh

Matvett-ambassadører som Wiik og barna på festningen er gull verdt for å få gjort noe med matsvinnet i Norge, mener Anne-Grete Haugen. Hun er daglig leder i Matvett, næringslivets satsing på å forebygge og redusere matsvinn i verdikjeden.

Les om Matvett

– Det viktigste vi kanskje gjør er at vi tar på oss «matsvinn-hatten», og hvem er bedre til å gjøre det enn barna? Når de tar fram pekefingeren og ikler seg rollen som «politimester Bastian», så lærer de oss voksne raskt hva som er riktig og galt, mener hun.

Skal halveres

Arbeidet med å redusere matsvinn begynte for alvor gjennom ForMat-prosjektet i 2010, et samarbeid mellom myndighetene og matbransjen, som kartla og analyserte matsvinnet i Norge. Det ble også jobbet med ulike tiltak for å få ned matsvinnet. Prosjektet ble avsluttet i 2015. Det totale matsvinnet i Norge var da redusert med 12 prosent per innbygger. Målet var å bidra til 25 prosent reduksjon.

Folks kunnskap om mat er for lav.

Anne-Grete Haugen

Rapportene fra prosjektet dannet grunnlaget for avtalen som ble signert av regjeringen og matbransjen før sommeren der målet er klart: Å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.

Les om Avtalen om å redusere matsvinn

Må jobbes bredt

For å nå målet må det jobbet godt i alle ledd i verdikjeden, understreker Haugen. Hun snakker om tiltak rettet mot alt fra skoler til næringsmiddelindustri; om lærerplaner med oppmerksomhet på mat og matkasting, at varer blir merket med vettuge holdbarhetsdatoer, at det serveres akkurat passe porsjoner på restauranter, at næringsmiddelindustrien bruker hele dyret og tilpasset emballasje, og om gode returordninger og redistribusjon av varer.

BARN LÆRER BARN: Masse kunnskap om matsvinn hos disse jentene som jobbet frivillig på stand, (f.v) Fanny Christensen, Lea Heiene Tveteraas, Amaia Nordeng Fleischer og Agathe Nordeng Fleicher.

BARN LÆRER BARN: Masse kunnskap om matsvinn hos disse jentene som jobbet frivillig på stand, (f.v) Fanny Christensen, Lea Heiene Tveteraas, Amaia Nordeng Fleischer og Agathe Nordeng Fleicher.

Tri Nguyen Dinh

Økonomi er den sterkeste driveren for at matbransjen skal gjøre noe med matsvinn.

– Det må også gjøres noe med folks kunnskap om mat, for den er for lav, mener Haugen.

– I matbransjen er det spesielt viktig å sørge for at de ansatte har god nok kompetanse om mat.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Matsvinn i Norge

Per år i tonn: 350 000.

Per år i kroner: 20 milliarder.

Per år per forbruker: 42 kg mat.

Kilde: ForMat - sluttrapporter

Avtale om å redusere matsvinn

Undertegnet av regjeringen og den norske matbransjen før sommeren.

Målet er å halvere matsvinnet innen 2030 (jfr FNs bærekraftmål).

Sentralt er kartlegging av matsvinn og innføring av ulike tiltak.

Kilde: Regjeringen