JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kamp om barnehagelæreres arbeidstid i kommuneoppgjøret

En konflikt om barnehagelæreres arbeidstid havner nå i kommuneoppgjøret. 12.400 barnehagelærere kan bli berørt av streik ved brudd. 

Per Flakstad (illustrasjonsfoto)

Etter at Utdanningsforbundet tirsdag avviste en nemndsavgjørelse om barnehagelærernes tid til planlegging, løftes konflikten inn i de pågående tarifforhandlingene mellom KS og Unio kommune.

– Kjennelsen fra nemnda sikrer ikke tiden til å planlegge godt nok, og den gir ikke barnehagelærere det handlingsrommet de trenger for å sikre det pedagogiske opplegget, sier forhandlingsleder for Unio og leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til NTB.

Totalt 12.400 av Unios medlemmer i offentlige barnehager, familiebarnehager og skolefritidsordninger er omfattet av avtalen og kan bli tatt ut i streik hvis det blir brudd. Landets private barnehager og barnehagene i Oslo er ikke omfattet av avtalen.

Partene i KS-området har frist til midnatt 1. mai til å komme til enighet.

Regjeringen sier ja til bemanningsnorm for barnehager

Parallell til lærerkonflikt

Da en parallell konflikt om lærernes arbeidstid ble en del av tariffoppgjøret i 2014, endte det med storstreik som lammet skoler over hele landet i flere uker. Handal vil ikke uttale seg om han mener streikefaren nå er like stor som i 2014.

– Det er ikke klokt å vurdere faren for streik så tidlig i et tariffoppgjør, men at dette kommer inn i forhandlingene, øker selvsagt kompleksiteten og dermed faren for et brudd. Dette blir nok et element i de vurderingene partene må gjøre i oppgjøret, sier han.

Handal sier konflikten dreier seg om en profesjonskamp som man ser over hele verden, og som handler om læreres og barnehagelæreres behov for å kunne disponere noe selvstendig tid til å tilpasse det pedagogiske opplegget til barna man til enhver tid har.

«Han (9 mnd.) bare gråter og vil sitte på fanget. Jeg har ikke tid til han nå, og hjertet mitt gråter»

Økte krav

Utdanningsforbundet har i forhandlingene krevd at tiden til planlegging økes fra fire til fem timer ukentlig, og at tiden sikres bedre enn i dag.

– Det er viktig å huske på at barnehagelærerne har et enormt ansvar for å sikre et variert pedagogisk opplegg tilpasset det enkelte barn og barnegruppen, og kravene og forventningene til kvalitet og innhold i barnehagen har økt kraftig. Samtidig har barnegruppene blitt langt større, antall små barn har økt kraftig, og barnas behov er i dag langt mer sammensatt enn tidligere. Alt dette gjør at behovet for å planlegge og følge opp barna har blitt større. Men tiden som er avsatt til dette, har stått stille i 40 år, sier Handal.

En undersøkelse Respons Analyse utførte for Utdanningsforbundet i fjor, viser også at en av fire barnehagelærere ikke får sikret tiden de i dag skal ha til planlegging.

– Vi trenger å få strammet inn regelverket, sier Handal.

• Følg oss på Facebook og Twitter

– Balansert kjennelse

Forhandlinger om arbeidstid har pågått mellom KS og åtte organisasjoner, med Utdanningsforbundet i spissen, siden før jul, uten at partene kom til enighet. Saken ble løftet til en partssammensatt nemnd etter at det ble brudd i forhandlingene i januar.

På sin nettside skriver KS at de mener den partssammensatte nemnda har kommet fram til en balansert kjennelse.

– Den fremhever betydningen av leders ansvar og viderefører bestemmelsen om minst fire timer i gjennomsnitt per uke til planlegging, for- og etterarbeid. Dette samsvarer med KS’ syn om at det først og fremst er behovet i den enkelte barnehage som skal ligge til grunn for vurdering av hva som er tilstrekkelig tid til planlegging, uttaler arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Han beklager at Utdanningsforbundet ikke aksepterer kjennelsen, og peker på at ordlyden i bestemmelsen ble endret fra «å legge til rette for» til «sikre», slik at Utdanningsforbundet fikk gjennomslag for sitt krav om bedre sikring av planleggingstiden.

Utdanningsforbundet mener derimot at endringen i ordlyden ikke er tilstrekkelig til å sikre planleggingstiden godt nok.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Annonse
Annonse