TEKST: LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

I «Konflikten» diskuterer sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO og Leo Valen, økonomiansvarlig i «BIEN Norge» og styremedlem i HK-klubben i Fagforbundet. BIEN Norge er en uavhengig interesseorganisasjon som arbeider for borgerlønn i Norge.

(Hva er borgerlønn? Se faktaboksen)

Påstand 1. Norge har ikke behov for borgerlønn.

Valen: Borgerlønn er nødvendig for å sikre at produktivitetsveksten i samfunnet kommer alle til gode. Nå er det sånn at det lønner seg stadig mer å eie en bedrift enn å jobbe i den, fordi eierne tar en stadig større del av kaka. Den utviklingen må vi snu ved gradvis å innføre borgerlønn og redusere normalarbeidstida.

Bjørnstad: Nei, Norge har høy sysselsetting. Mange grupper er inkludert i arbeidslivet. Disse forsørger seg selv. Arbeid har stor verdi for den enkelte og for samfunnet. De som ikke kan jobbe, får støtte og hjelp.

Påstand 2. Borgerlønn er bare en pen måte å godta arbeidsledighet på, eller er borgerlønn en bedre løsning enn alle former for støtte fra NAV?

Valen: Borgerlønn er en anerkjennelse av at det ikke bare er lønnet arbeid som er verdifullt for samfunnet. Borgerlønn er ikke en erstatning for lønnet arbeid, men en grunnleggende økonomisk sikkerhet som setter arbeidsledige i stand til å bruke tida på å søke jobb eller skape sin egen jobb i stedet for å fylle ut NAV-skjemaer.

Bjørnstad: Borgerlønnen måtte vært vesentlig lavere enn både arbeidsledighetstrygd, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, fordi den måtte gis til alle.

• 4 av 10 velgere er usikre på hvem som har best politikk for arbeidsledige

Påstand 3. Borgerlønn er en god løsning når flere og flere jobber i fremtiden overtas av roboter.

Valen: Nei. Dette er et syn som teknologimilliardærer fremmer for å rettferdiggjøre at de selv skal fortsette å tjene uhorvelig mye på digitalisering og robotisering, mens vanlige folk sitter igjen med smuler. Teknologisering fører til at det trengs mindre arbeidskraft for å holde samfunnet gående. Kortere arbeidstid for samme lønn er en bedre måte å fange opp det på, som samtidig fordeler lønnsarbeidet på flere.

Bjørnstad: Arbeidsplassene forsvinner ikke selv om roboter overtar arbeidsoppgaver. Veksten i tjenestenæringene vokser i samme hastighet som den teknologiske utviklingen. Det er fordi teknologi skaper inntekter som brukes på tjenester. Så lenge vi sikrer en fungerende lønnsdannelse, vil det per definisjon være nok jobber også i framtiden.

Påstand 4. Borgerlønn møter motstand i fagbevegelsen fordi fagbevegelsen ikke vil innrømme at arbeidslinja ikke fungerer.

Valen: Min opplevelse er at organisasjoner i fagbevegelsen er tilbakeholdne med å ta stilling til borgerlønn inntil det er diskutert og gjort vedtak. Det synes jeg er en ryddigere tilnærming enn bastant å uttale seg på vegne av medlemmer som man egentlig ikke har snakket så mye med. Borgerlønn møter mer nysgjerrighet enn motstand, og er helt klart noe vi må diskutere og ta stilling til på grasrotnivå i fagforeningene.

Bjørnstad: Arbeidslinja er et trygdesystem der rettighetene er knyttet til arbeidsdeltakelse. Dette fungerer. Norge har høy inkludering av sårbare grupper i arbeidslivet. Noen kvalifiserer seg ikke til trygd. De trenger hjelp til å få jobb eller omskolere seg. Enkelte må ha sosialhjelp. Det betyr ikke at arbeidslinja ikke fungerer. Det betyr heller ikke at vi står uten hjelpemidler til de som faller utenfor.

• Ørjasæter på lag med Fellesforbundet: – Også på høyresiden mener man at faste ansettelser skal være standarden

Påstand 5. Borgerlønn motiverer ikke folk til å jobbe, eller gir borgerlønn trygghet til å bli mer kreativ og skapende?

Valen: Det fins ikke belegg for å hevde at borgerlønn ikke motiverer folk til å jobbe. Borgerlønn utgjør en grunnleggende økonomisk sikkerhet som setter de som er utestengt fra det vanlige arbeidslivet, i stand til skape nye virksomheter i stedet for å måtte bruke all tid på å få endene til å møtes. Det er en myte at folk heller vil bruke livet på å daffe på sofaen enn å gjøre noe nyttig.

Bjørnstad: Fordelen med borgerlønn hvis den gjøres universell uten noen form for kvalifisering, kan være at vi skaper mer. Men det betyr at den må gis til alle, og dermed blir nivået for lavt til å leve av.

Påstand 6. Borgerlønn er en for dyr løsning for Norge.

Valen: Det kan man også si om det offentlige helsetilbudet, gratis høyere utdanning eller velferdsstaten som helhet. Når regnestykket er så stort og har så mange implikasjoner for hele økonomien, så blir det meningsløst å se på kostnaden isolert sett. Norge har universelle velferdsordninger for utdanning og helse, som er mye billigere enn for eksempel ordningene i USA. Borgerlønn handler først og fremst om verdighet og livskvalitet, men selv i reine kroner er det antakeligvis «billigere» enn alle problemene vi har i dag som følge av fattigdom.

Bjørnstad: Borgerlønn må gis alle og være på et høyt nok nivå for å erstatte trygde- og sosialytelser. Utgiftene til dette må skattefinansieres. Dermed må staten ha langt mer skatteinntekter. Dersom borgerlønn gjør at færre jobber, må skatteinntektene være enda høyere. Økt beskatning av næringsliv og arbeidstakere, kan redusere skattegrunnlaget og begrense virkningen på skatteinntektene. Teknologiutviklingen gir høyere verdiskaping. Dersom det hadde vært mulig å beskatte denne mer, kunne det løst noe av finansieringen. Dessverre går teknologiseringen hånd i hånd med globaliseringen, noe som gjør den vanskeligere å beskatte. Så lenge staten ikke eier teknologien eller vi kan beskatte den langt mer, vil borgerlønn være en for dyr løsning – ikke bare for Norge, men for alle.

• Slik er livet med borgerlønn
• – Borgerlønn kan redde oss fra kaos, mener Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal