JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KRITISK TIL STATNETT: - Statnett var veldig arrogante i møte med lokalbefolkningen fra dag én. Det har de ingenting å vinne på. Det bare nørte oppunder naturprovokasjonen, sier Synnøve Kvamme.

KRITISK TIL STATNETT: - Statnett var veldig arrogante i møte med lokalbefolkningen fra dag én. Det har de ingenting å vinne på. Det bare nørte oppunder naturprovokasjonen, sier Synnøve Kvamme.

Foto: Leif Martin Kirknes

Monstermast-motstanderen

Synnøve Kvamme har blitt arrestert fire ganger på grunn av Statnetts monstermaster i Hardanger. Her er historien bak.
2018033108050020180331103521

leif.kirknes@lomedia.no

– Hvis en kun tenker på klima, kan en nesten forsvare alt i klimaets navn, så lenge det er fornybar energi. Men alt er ikke greit i klimaets navn. Det er ikke alltid målet helliger middelet. Den andre store miljøtrusselen er naturinngrep, ødeleggelse av habitat og biologisk mangfold, sier Synnøve Kvamme (27).

Hun er prosjektkoordinator i Naturvernforbundet Hordaland, men mange vil kanskje dra kjensel på hennes navn fra en annen sammenheng. Hun er et av de mest kjente ansiktene utad fra Hardangeraksjonen. For noen år siden ble hun fotografert mens hun ble båret bort av politiet i bunad da hun protesterte mot Statnetts «monstermast»-bygging på fjellet.

Protestene og demonstrasjonene førte ikke frem. Strømlinjene ble bygget. De høyeste mastene ruver 45 meter i høyden, over et strekk på 92 km.

– Stedet der jeg har gått mange ganger er ikke det samme lenger. Før måtte du slite deg opp gjennom fjellsidene, og jo lenger oppover og innover fjellene du kom, jo lenger vekk kom du fra sivilisasjonen. Den følelsen av å være ute i urørt natur er viktig for meg. Men nå klatrer du opp og kommer til durende master som på en måte deler hele fjellet i to, sier Kvamme.

– Jeg er fortsatt glad i området, og er der av og til. Men det er med en bismak.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

https://www.youtube.com/watch?v=Jad-wENuasc

(Eksternt innhold, Statnetts visualisering av linjebyggingen [2012])

Stort inngrep

Vi spoler tilbake til 2005. Synnøve Kvamme (14) er ingen utpreget samfunnsengasjert aktivist, snarere en naturentusiast. Hun liker å gå i fjellet sammen med søstrene, dit de turglade foreldrene har tatt henne med siden hun var liten og hvor de har en familiestøl, en hytte som tidligere ble brukt av budeier, fra 1800-tallet.

Så kommer sjokkbeskjeden fra Statnett: I dette fjellet planlegger de å bygge linjer, rett gjennom fjellet og over fjorden i hjembygda der hun pleide å gå på ski i påsken.

– Det føltes som et veldig stort inngrep i mitt rike. Det var også veldig mange i min kommune og i andre utsatte områder som følte det likt. Det var snakk om den største typen kraftlinje i Norge med svære master, og det ville bli et veldig stort naturinngrep der linjene skulle gå, sier hun.

– Jeg var naiv 14-åring og hadde lært på skolen at i Norge har vi demokrati og folkestyre og så videre, og tenkte at når så mange har engasjert seg imot, da blir det ikke noe av. Men så ble jeg vitne til at motstanden, som var helt opp til fylkespolitisk nivå, ikke hadde noe å si. Det var provoserende.

(Artikkelen fortsetter under kartet.)

(Omtrentlig trasé på kart.)

Endrede argumenter

På den tiden sier hun Statnetts argumentasjon for strømlinja var at de måtte til for å elektrifisere oljeplattformene. Men hun opplevde etter hvert at Statnett både holdt tilbake informasjon og byttet argumentasjon etter hvert som motstanderne kom med nye argumenter.

– Det var vikarierende argumenter hele veien. I 2010 var det plutselig at Bergen kom til å gå i svart hvis ikke linja ble bygget. Mens vi hadde eksperter som sa at det ikke var nødvendig å bygge linja.

Hvis linjeoverføring skulle bygges, måtte det da i det minste bli i en sjøkabel, mente mastemotstanderne. For usikkert, for dyrt og for komplisert, mente Statnett. Mens sju år senere har privateide NorthConnect fått konsesjon til å legge sjøkabel i Hardangerfjorden, i retning Skottland.

– Statnett endret argumenter etter hvert som vi kom med motargumenter. Vi følte på en avmakt. Våre argumenter ble ikke hørt, ikke tatt til følge. Og så kom vedtaket, knappe to-tre uker etter at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen hadde vært i Bergen i juni 2010 og lovet at de skulle ta problemstillingen på alvor. Det vedtaket var neppe skrevet på tre uker. Folk var rasende.

• Se Statnetts kommentar lenger ned i saken!

Frustrasjon

Sommeren 2010 ble det bestemt at det skulle settes ned et ekspertutvalg som skulle se på saken og om det kunne løses på andre måter. Men samtidig begynte Statnett å bygge linjer. Og materialet til byggingen viste seg å ha blitt bestilt et halvt år før byggevedtaket var fattet.

Da rapportene til slutt kom, fikk motstanderne fra Hardanger ti dager på seg til å lese de flere hundre sidene fylt med fagspråk før høring. I rapporten sto det blant annet at Bergen ikke var i en prekær situasjon med tanke på strøm de neste ti årene og at beslutningen om å bygge kunne utsettes mens andre alternativer ble utredet.

Olje- og energidepartementet mente at det ikke hadde kommet frem noe nytt i rapportene og at Statnett var nødt til å bygge linja. Sjøkabel var det ikke tid til, mente departementet.

– Aksjonen i fjellet var en reaksjon på frustrasjonen vi følte. Siden 2005 hadde vi møtt vegg etter vegg etter vegg. Summen av alt, pluss prikken over i-en med rapporten, gjorde at vi mente dette ikke var en reell, demokratisk prosess der vi hadde reell påvirkningskraft. Dette kunne ikke jeg og flere med meg sitte og se på at skjedde. Da begynte den sivile ulydigheten. Ikke på grunn av uenigheten, men fordi prosessen var kritikkverdig. Vi ville gi en tydelig beskjed om at dette ikke var greit, sier Kvamme.

D-day

De hadde ikke aksjonert før, og famlet litt i starten. Statnett hadde begynt å bygge. Det var nesten 300 forskjellige mastepunkt. De valgte seg ut et, og satte opp teltleir. Det var langt fra der Statnett bygget, og etter hvert tenkte de at de jo kunne ta måneder før bygningsarbeidet kom til leieren deres, så de vurderte å flytte seg dit arbeidet pågikk.

Men så var strekket 92 km i fjellet, og arbeidet kunne pågå litt her og der. Da kom aksjonistene opp med en plan: de visste at Statnett hadde en lagerplass, og de visste at Statnett ikke visste at de visste. De satte opp en skjult leir i nærheten og lagde en «D-day».

– Det var en plass de hadde lagret mye utstyr som skylle flys med helikopter. Vi tenkte at hvis vi får stoppet den, så får vi stoppet dette fra å bli spredd for alle vinder, sier Kvamme.

Den første dugnadsbaserte aksjonsdagen ble veldig mange arrestert. Media kjørte feil den dagen, så det er ikke så godt kjent, men det var derfor færre demonstranter tilgjengelig på andre aksjonsdag.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

AKSJONERER: Synnøve Kvamme og resten av Hardangeraksjonen. Året er 2011.

AKSJONERER: Synnøve Kvamme og resten av Hardangeraksjonen. Året er 2011.

Foto: Torhild Lienig

12 politibiler

Kvamme og medaksjonister satt på noen containere. Et avtalt premiss dem imellom var at de bare skulle yte passiv motstand og ikke bedrive vold og sabotasje.

Så kom politiet. 12 politibiler, 30 politifolk, for å hanke inn rundt 10 aksjonister. To av aksjonistene nektet å flytte seg etter politiets pålegg, en av dem var Kvamme.

– Hva skjedde inne i hodet ditt da? Var det «fuck it» eller var det mer «oh shit»?

– Det var mest «fuck it». Men jeg har aldri sett maken til politioppbud i hele mitt liv for en fredelig ikke-voldelig aksjon. Det var absurd. Det går en smal, ganske lang vei, opp fra Voss. Og der kom det altså 12 politibiler, med hundeberedskap og alt. Politiet var veldig på hugget etter å ta oss.

Bunaden var tenkt for å symbolisere de skjeve maktforholdene. Da Statnett ringte, kom politiet med én gang. Mens når aksjonistene mente Statnett brøyt loven, for eksempel med ulovlig helikopterflyving og bygging i kalvingsperioden til villreinen, ble saken umiddelbart henlagt.

– Det var oss mot den store staten som brukte alle ressurser, minnes Kvamme.

Båret vekk

Åtte politimenn grep fatt i henne. Strips på hender. Hun ble transportert til glattcelle. Hvor lenge hun satt der, vet hun ikke, men hun ble sluppet ut samme dag.

Det er den mest profilerte gangen hun ble arrestert. Men Kvamme ble tatt inn av lovens lange arm totalt fire ganger. To av gangene med sivilpoliti og helikopter. Hun ble båret vekk, en gang fikk politiet hjelp av arbeiderne til å bære. En gang ble hun mistet, men det gjorde ikke vondt.

– Av og til var det de samme politifolka. De lokale var mye hyggeligere enn de som kom fra Bergen. Det er jo litt artig med sånne små, lokale forhold, en gang jeg sto på bussholdeplassen på grenden jeg kommer fra, kom en politibil forbi og sveivet ned vinduet. «Nå har vi fått nytt turutstyr, takket være deg, Synnøve!», sa de.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

https://www.youtube.com/watch?v=0bYLNzz1rG0

(Eksternt innhold, Hardangeraksjonens egen video [2012])

Omfattende ferdselsforbud

Det har blitt litt tid i rettssalen også. Første gang fikk hun 10.000 i bot. Det var en samlerettssak der 11 var stevnet. De hadde ikke advokat og forsvarte seg selv. Egentlig ønsket Kvamme å gå i fengsel heller enn å betale, men det endte med at pengene ble trukket fra arbeidsgiver. De anket, men fikk ikke medhold.

Hun fikk etter hvert et ganske omfattende ferdselsforbud, ettersom aksjonistene begynte å flytte seg når politiet kom, og like etterpå flytte seg tilbake. Det begynte i det små, men etter hvert var forbudet så stort at hun mener det var helt latterlig. Det var forbud på hele den 92 km lange traseen og alle områder i dets forbindelse. Det omfattet også blant annet fylkesveien.

Også det endte i rettssalen. Aksjonistene kunne aldri tenke seg at forbudet kunne være lovlig, og det fikk de rett i via retten. Sivilombudsmannen kritiserte senere Politiet for denne bruken av ferdselsforbud.

Men rettsaken, i 2014, endte likevel med ytterligere 24.000 i bot. Kravet ble imidlertid frafalt etter at Synnøve Kvamme overholdt sin avtale med retten om å holde seg utenfor bråk i to år.

ARRESTERT: Synnøve Kvamme, med bunad, fraktes ned fra containere.

ARRESTERT: Synnøve Kvamme, med bunad, fraktes ned fra containere.

Foto: Terje Nesthus

Nederlag

Alle disse opplevelsene var med på å pense Kvamme inn på et mer samfunnsengasjert spor enn hva hun befant seg i da hun var 14 år og trodde hun skulle bli sykepleier.

– Hvordan føltes det da det var en realitet og kraftlinjene kom på plass?

– Det var et nederlag, og et personlig tap. Det var de områdene jeg var mest gald i, og det er ikke det samme lenger nå. Jeg fikk en sorgfølelse. Og så er det sånn at jeg ville nok uansett vært opprørt og negativ til kraftlinja, men hvis det var basert på en ærlig og åpen debatt og en skikkelig prosess, og flertallet sa eksport er så viktig at linja må bygges, og at det heller bør være i luftlinje enn i sjøkabel, så hadde det vært en annen sak. Men for meg vil kraftlinja være mer enn et naturinngrep. Den vil være et symbol over at ting ikke alltid er så rosenrødt her til lands som en tror.

En trend

Det ble statsvitenskap på Universitetet i Bergen og Kvamme ble fylkesleder av Naturvernforbundet i Hordaland. Hun trakk seg fra vervet som leder nå i nyere tid, i det hun ble fast ansatt som prosjekt-koordinator samme sted.

– Jeg begynte å studere statsvitenskap fordi jeg ikke kunne begripe hvordan vi kunne ha en sånn prosess som jeg hadde opplevd, i Norge. Det var mange som følte seg overkjørt da vedtaket om bygging kom. Men jeg er en sånn som i hvert fall ikke skal gi opp fordi noen forsøker å få meg til å gi opp, sier Kvamme, som også har engasjert seg i kampen mot kraftutbygging i nye vassdrag.

– Jeg skjønte etter hvert at utbyggingen på fjellet ikke bare var én utbygging, men en trend. At en ødelegger mer og mer natur, over alt i Norge, som kommer i tillegg til klimaendringene. Jeg måtte bruke engasjementet mitt til noe, og valgte å engasjere meg i Naturvernforbundet, som jeg opplever ser helheten av både klima og natur.

NYE KAMPER: Monstermastene vekket et engasjement i Synnøve Kvamme. Nå er hun særlig kritisk til utbygging i verna vassdrag.

NYE KAMPER: Monstermastene vekket et engasjement i Synnøve Kvamme. Nå er hun særlig kritisk til utbygging i verna vassdrag.

Foto: Leif Martin Kirknes

Nobelt argument

Men her ligger det et paradoks: for strøm er vel bra for miljøet?

– Jeg synes også strøm er bra for miljøet. Men vi sløser enormt mye med strøm, bruker det til oppvarming blant annet, og har et kjempestort innsparingspotensial med energieffektivisering. Der bør vi sette inn støtet, ikke ved å bygge inn nye vannkraftverk. Og å bygge mer småskala, der en slipper å transportere energi over så store lengder. Solcelle og solfanger på taket, for eksempel, sier Kvamme.

– Fornybar energi er beleilig å bruke som nobelt argument når det egentlig er penger som ligger bak. Mange er enige om at klima er et problem vi må gjøre noe med. Men det med å ta vare på naturen, der føler jeg det mangler litt. Vi må finne en løsning på klimaet som ikke skaper nye problemer på veien. Utbygging av fornybar energi må gjøres på en gjennomtenkt måte som også tar naturhensyn.

– Det er jo mange ting å engasjere seg for miljømessig, som olje, men du valgte master?

– Det er nok fordi jeg ikke var aktivist i utgangspunktet. Det er nok sånn det begynner for mange. Det begynner med noe personlig som går utover noe du selv er glad i. Jeg har, fra jeg var liten, hørt at Hardanger er helt spesielt – et ikon. Så jeg hadde ikke trodd at noen kunne finne på å gjøre noe sånt. Jeg trodde dette var verdensarv og helt unikt. Kjærligheten til naturen og stoltheten over Hardanger-naturen spesielt lå der fra før. Men så vekket mastene meg.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

https://www.youtube.com/watch?v=QKVJkH05kXs

(Eksternt innhold, bygging av linja [2013])

Sette strek

Det er særlig verna vassdrag som opptar henne nå. Utbygging av vannkraft her synes hun er forkastelig.

– Flom og redsel for flom brukes for å legitimere kraftutbygging i verna vassdrag. Vi har allerede bygget ut 2/3 av alle elvene i Norge. Det er dårlig gjort at de nå også prøver seg på de verna vassdragene. Det er vassdrag som har blitt verna for lenge siden, og jeg synes ikke dette er respekt for den demokratiske prosessen som ligger bak, sier Kvamme.

– Vi skal selvfølgelig sikre mot flom, men kraftverk i seg selv har ingen flomdempende effekt. Når vi som nasjon har tjent oss så rike på olja, bør noen av de pengene gå til flomtiltak og ikke at en skal ta det siste vi har av virkelig verdifull natur, sier Kvamme.

Hun understreker at hun ikke er imot alle kraftlinjer. Men det må være en skikkelig debatt om videre utvikling.

– En plass må vi kunne sette strek. Skal vi fortsette å bygge veier til evig tid? Fortsette å bygge kraftlinjer til evig tid? Vi har bare én planet, og det blir ikke mer natur. Det du bygger ned, bygger du ned. Jeg er ikke enig i tanken om nærmest evig nettutbygging, det er bedre å forbedre det vi allerede har, mener Kvamme.

ÅLVIK: Her støpes det til en mast i Ålvik i år 2011.

ÅLVIK: Her støpes det til en mast i Ålvik i år 2011.

Statnett

Statnett: – Vi har lært av Hardanger-erfaringene

Statnett lyktes ikke med å oppnå den dialogen vi ønsket oss, sier kommunikasjonssjef i Statnett, Irene Meldal.

LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

– Statnett har lært mye av erfaringene fra Hardanger, ikke minst når det gjelder dialogen med våre omgivelser. Konsesjonsprosessen fulgte vanlig, lovbestemt prosess, med informasjon og høringer i flere omganger, men vi lyktes ikke med å oppnå den dialogen vi ønsket oss, sier kommunikasjonssjef i Statnett Irene Meldal.

I ettertid har Statnett gjort om på konsesjonsprosessen for større kraftledningsprosjekter. Statnett starter nå med en konseptutvalgs-utredning på et stadium før den tidligere prosessen startet, ifølge Meldal.

Strømsikring hovedprioritet

Men hun står fast ved at det var nødvendig å få på plass linjene for å sikre strømforsyning til Hordaland og Bergen.

– Å sikre strømforsyningen inn til Hordaland og Bergen er fortsatt den viktigste funksjonen til Sima-Samnanger. I tillegg er ledningen nyttig for fornybar kraftproduksjon i et område med liten magasinkapasitet for vannkraftverkene, sier Meldal.

Når det gjelder sjøkabel konkluderte Statnett med at en slik løsning var utenfor deres mandat, med bakgrunn i store kostnader og Stortingets føringer for sentralnettet. Hun legger til at det heller aldri hadde blitt bygget så lange kabelforbindelser for vekselstrøm, og at en sjøkabelforbindelse potensielt kunne ført til lange reparasjonstider.

– De fire ekspertutvalgene støttet i all hovedsak Statnetts vurderinger, også når det gjelder valg av løsning. Ett av utvalgene mente at det hastet noe mindre å få en løsning på plass enn det Statnett mente, sier Meldal.

KOMMUNIKASJONSSJEF: Irene Meldal.

KOMMUNIKASJONSSJEF: Irene Meldal.

Statnett

Risiko

Innenlandsnettet er knyttet sammen med vekselstrømforbindelser, og det er ikke bygget noen vekselstrømsforbindelse i form av sjøkabel som er så lang som den måtte ha blitt i Hardangerfjorden, påpeker Meldal.

– Det i seg selv ville innført en større risiko i et prosjekt som først og fremst handlet om forsyningssikkerhet. Langvarig reparasjonstid ved eventuelle feil, trekker i samme retning. Og så har saken selvfølgelig en kostnadsside. En løsning med sjøkabler ville ha blitt 4-5 ganger dyrere, og dette er kostnader som alle som bruker strøm i Norge er med på å betale, sier Meldal.

– Derfor ligger det også utenfor vårt mandat å velge kabler der det er mulig å bygge med luftledninger. Stortinget har slått fast at 420 kV-ledninger skal bygges som luftledninger.

Se Statnetts dokumentasjon fra Sima-Samnanger-prosjektet

Annen kabeltype

Det privateide prosjektet NorthConnect har søkt konsesjon om mellom Norge og Storbritannia - og som blant annet EL og IT Forbundet er imot - er en helt annen type kabel enn linja fra Sima til Samnanger, understreker Meldal.

– Den er en helt annen teknologi og forbindelsen skal utføre en annen type jobb. Utfall av NorthConnect kunne ha fått økonomiske konsekvenser, mens utfall av sjøkabel Sima-Samnanger kunne ha fått konsekvenser for strømforsyningen til Ola og Kari Nordmann, fremhever hun.

– Den jobben NorthConnect-kabelen skal gjøre, er å transportere strøm som blir kjøpt og solgt basert på prisforskjeller, og som bidrar til å utnytte fornybare energikilder. Den jobben Sima-Samnanger gjør, er først og fremst å sikre strømforsyningen i regionen i tørre og kalde perioder, i tillegg til å transportere fornybar kraft til ut av regionen i nedbørsrike perioder, sier Meldal.

Likestrømsforbindelse

Over Nordsjøen er luftledning heller naturlig nok ikke noe alternativ, og på en så lang strekning må det dessuten brukes likestrømskabel, sier kommunikasjonssjefen.

– Ved en likestrømsforbindelse, er det store kostnader i hver ende i form av strømretteranlegg, og dermed mindre å spare på å bygge luftledning der det er mulig. Kostnadene i hver ende av en likestrømsforbindelse er om lag like store, uavhengig av om kabelen er kort eller lang, legger hun til.

En fortelling om motstand

KOMMENTAR: Det er verdt å reflektere over at det finnes mange syn på kraftutbygginger.

Knut Viggen

Knut.viggen@lomedia.no

I Nettverks utgave 2 - 2018 forteller vi historien om Synnøve Kvamme (27), en av dem som på 2000-tallet engasjerte seg sterkt i kampen mot linjeutbyggingene i Hardanger, det som senere ble omtalt som «monstermastene». I et blad med mange medlemmer som jobber i kraftbransjen kan det kanskje virke underlig at vi trekker frem en kvinne som har jobbet mot bransjen.

Vi synes likevel det er verdt å reflektere over at det finnes mange syn på kraftutbygginger. Og at selv om et flertall til slutt vinner frem, finnes det et mindretall som er av en annen oppfatning. Slik vil det alltid være.

Faksmilie, s. 24-30, Nettverk nr. 2 2018

Faksmilie, s. 24-30, Nettverk nr. 2 2018

Nettverk

For drøyt ett år siden ble vi med daværende LO-leder Gerd Kristiansen ut til Fosen der hun skulle se nærmere på planene for vindkraftutbygging. Det er et stort prosjekt som betyr mange arbeidsplasser, men det er også et prosjekt som møter lokal motstand. Vindkraft betyr omfattende og varige inngrep i naturen, og de økonomiske fremtidsutsiktene er også i mange tilfeller usikre. På Fosen var det reindrifta som måtte vike. Var det likevel riktig å bygge ut?

Mange engasjerte seg da Altavassdraget ble bygd ut på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. I dag sier ledende politikere fra den gang at det nok ikke hadde blitt noen utbygging, hadde de visst det de vet i dag.

Motstand mot kraftutbygging har gjennom de siste fem tiårene ført til at bransjen gjør ting på andre måter enn før. Energiselskap og eiere, i første rekke stat, fylkeskommuner og kommuner, vektlegger miljøhensyn på en helt annen måte enn tidligere.

Da Nettverk fulgte forberedelsene til byggingen av Englandskabelen i Suldal i Rogaland i fjor vår, fortalte vi om omfattende oppryddingsarbeid og fjerning av gamle nedgravde synder i det gamle anleggsområdet og hva som nå ble gjort med tanke på miljøvennlige løsninger.

I sitt tilsvar til artikkelen i dette nummeret skriver Statnett at monstermast-saken har ført til at de jobber annerledes enn tidligere. De innrømmer at de ikke lyktes med dialogen med omgivelsene sine. Vi har alle noe å lære.

Følg Nettverk på Facebook

{"398287":{"type":"s","url":"/image-3.398287.51150.562302c986","cap":"NYE KAMPER: Monstermastene vekket et engasjement i Synnøve Kvamme. Nå er hun særog kritisk til utbygging i verna vassdrag.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"398891":{"type":"s","url":"/image-3.398891.ae051c0a05","cap":"ARRESTERT: Synnøve Kvamme, med bunad, fraktes ned fra containere. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"398892":{"type":"m","url":"/image-3.398892.599ef2aa42","cap":"AKSJONERER: Synnøve Kvamme og resten av Hardangeraksjonen. Året er 2011. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"399855":{"type":"l","url":"/image-3.399855.736e085e0f","cap":"ÅLVIK: Her støpes det til en mast i Ålvik i år 2011. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"399856":{"type":"s","url":"/image-3.399856.ee12e6b549","cap":"KOMMUNIKASJONSSJEF: Irene Meldal. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401722":{"type":"m","url":"/image-3.401722.f03cca9aca","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401750":{"type":"s","url":"/image-3.401750.d95db8af83","cap":"Faksmilie, s. 1 og 24-30, Nettverk nr. 2 2018","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"103","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Jeg skjønte etter hvert at utbyggingen på fjellet ikke bare var én utbygging, men en trend.","place":"– Fornybar energi er beleilig å bruke so"},{"title":" Dette kunne ikke jeg og flere med meg sitte og se på at skjedde. Da begynte den sivile ulydigheten. Ikke på grunn av uenigheten, men fordi prosessen var kritikkverdig.","place":"Olje- og energidepartementet mente at de"},{"title":"Det var oss mot den store staten.","place":"Bunaden var tenkt for å symbolisere de s"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"– Statnett har lært av Hardanger-erfaringene","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"En fortelling om motstand","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""},"ht6c82d715ea":{"type":"l","url":"/html-19.1646.6c82d715ea"}}

Jeg skjønte etter hvert at utbyggingen på fjellet ikke bare var én utbygging, men en trend.

Synnøve Kvamme

Dette kunne ikke jeg og flere med meg sitte og se på at skjedde. Da begynte den sivile ulydigheten. Ikke på grunn av uenigheten, men fordi prosessen var kritikkverdig.

Synnøve Kvamme

Det var oss mot den store staten.

Synnøve Kvamme

{"398287":{"type":"s","url":"/image-3.398287.51150.562302c986","cap":"NYE KAMPER: Monstermastene vekket et engasjement i Synnøve Kvamme. Nå er hun særog kritisk til utbygging i verna vassdrag.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"398891":{"type":"s","url":"/image-3.398891.ae051c0a05","cap":"ARRESTERT: Synnøve Kvamme, med bunad, fraktes ned fra containere. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"398892":{"type":"m","url":"/image-3.398892.599ef2aa42","cap":"AKSJONERER: Synnøve Kvamme og resten av Hardangeraksjonen. Året er 2011. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"399855":{"type":"l","url":"/image-3.399855.736e085e0f","cap":"ÅLVIK: Her støpes det til en mast i Ålvik i år 2011. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"399856":{"type":"s","url":"/image-3.399856.ee12e6b549","cap":"KOMMUNIKASJONSSJEF: Irene Meldal. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401722":{"type":"m","url":"/image-3.401722.f03cca9aca","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401750":{"type":"s","url":"/image-3.401750.d95db8af83","cap":"Faksmilie, s. 1 og 24-30, Nettverk nr. 2 2018","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"103","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Jeg skjønte etter hvert at utbyggingen på fjellet ikke bare var én utbygging, men en trend.","place":"– Fornybar energi er beleilig å bruke so"},{"title":" Dette kunne ikke jeg og flere med meg sitte og se på at skjedde. Da begynte den sivile ulydigheten. Ikke på grunn av uenigheten, men fordi prosessen var kritikkverdig.","place":"Olje- og energidepartementet mente at de"},{"title":"Det var oss mot den store staten.","place":"Bunaden var tenkt for å symbolisere de s"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"– Statnett har lært av Hardanger-erfaringene","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"En fortelling om motstand","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""},"ht6c82d715ea":{"type":"l","url":"/html-19.1646.6c82d715ea"}}