Både arbeid og velferd skal etter EØS-avtalen styres nasjonalt, skriver artikkelforfatteren i dette innlegget.
Colourbox.com
Debatt
«Overnasjonal regelstyring kan gi pussige utslag i rettspraksis», skriver Stein Reegård
EØS-saker av stor betydning må gis en kvalifisert behandling på samme måte som nasjonale saker. Lyspunktet er at det er store muligheter til forbedring.
I mai kom det to nyheter om hvordan norsk politikk for arbeid og velferd på uforutsett vis kan påvirkes utenfra. Den første fikk stor oppmerksomhet, men ikke om hva saken egentlig bunnet i. I Nav-sakens foreløpige avslutning trues arbeidsmarkedspolitikken mer enn det utøves omsorg for trygdede. Mer om det straks.
Den andre var en tidligere sak jeg har skrevet om Hjelmeng-utvalget. Den berører ikke bare arbeidsmarkedspolitikken, men hele offentlig sektor. Og her ble utfallet mer positivt om handlingsrom i EØS-avtalen. Begge disse sakenes opphav er egentlig irrasjonelle utslag av EU-retten når vi lar det som egentlig er viktig politikk, overlates til juss alene.
Vi bør være mer oppmerksomme på at overnasjonal regelstyring kan gi pussige utslag i rettspraksis. Og det var mest norsk håndtering som manglet, da EU-kommisjonen egentlig sto for mer fornuftig og pragmatisk regelbruk i begge saker.
Mine merknader er ikke bebreidende ment, men illustrerer behovet for å gi EØS-saker av stor betydning kvalifisert behandling mer på linje med det som nasjonale saker tilgodeses med. Lyspunktet er at det er store muligheter til forbedring.
Da EFTA-domstolen «dømte» i Nav-saken, var det ikke hensynet til de trygdede, som fikk beskåret sine rettigheter som lå bak. Det var ikke «slemheten» til Nav eller norske myndigheter, men faktisk hensynet til en slags uhindret handel innen EØS. Ut fra prinsippet om såkalt tjenestefrihet etter artikkel 36 i EØS-avtalen.
Når trygdede hindres fra å dra til utlandet, blir deres innkjøp i disse landene lavere enn de ville gjort uten slike begrensninger. Innkjøpene i Norge blir kanskje tilsvarende høyere. Norske næringsdrivende blir, etter denne logikken, favorisert på utlandets bekostning.
Efta-domstolen viser til at logikken er trukket så langt i tidligere rettspraksis. Det er jo hensynet til grensekryssende handel som er EØS-reguleringens berettigelse. Men her trekkes det lenger enn opprinnelig formulert.
Verre er det at man «vekter ned» andre hensyn enn den helt marginale handel, syke eller arbeidsløse nordmenn på reise står for. Det hadde vært fullt mulig for domstolen å veie inn hensynet til sysselsettingen mer enn den gjør. Denne avveiningen av hensyn foretas faktisk, men den er ikke lett å gjøre for dommere plassert langt fra norsk virkelighet.
EFTA-domstolen burde fått større hjelp til analyse og dokumentasjon fra norske myndigheter for å unngå de to «feil» som ble begått.
Den ene er at trygden det er tale om, arbeidsavklaringspenger, bare skal dekke sykdom og ikke har karakter av støtte under arbeidsløshet. Det er riktig som juridisk betraktning, men de som kjenner norsk arbeidsmarkedspolitikk, vet at det i praksis ofte er begge deler. Voksende sysselsettingsproblemer var en viktig bakgrunn både for AAP og faktisk hele Nav-reformen.
Denne snevre feilforståelsen baner veien for at hensynet til arbeid i trygdesystemets samspill med aktive tiltak vektes for lavt.
For en norsk regjering, som sier seg å bygge på den nordiske modellen, bør det være mulig å få forståelse for at «arbeidslinja» er en viktig grunn til at vi, tradisjonelt bedre enn andre land, har klart å kombinere relativt høy trygd og høy sysselsetting.
Hjelmeng-saken var et annet eksempel på at virkelighetsfjern juss tillates å utvikle seg til å kunne være en plage ikke bare for arbeidsmarkedspolitikken, men for stat og kommune generelt. Igjen kan man konstruere en teoretisk link til samhandel i EØS-området:
Når en norsk kommune finansierer en idrettshall, kan den sies indirekte også å subsidiere norske næringsdrivende som står bak kafeteria eller billettsalg. Slik omsetning kunne i teorien alternativt tilfalt en svensk nabokommune.
Hjelmeng-utvalget ble mest kjent for å ville forsterke en praksis der offentlige norske idrettsbyggs utleievirksomhet langs kysten helt opp til Alta bør være under advokaters overvåking. Bakgrunnen er en litt virkelighetsfjern tanke om at en ellers kan få uheldig virkning for samhandelen EØS-land imellom!
Ut fra analyser av samfunnsøkonomi, som bør være både nasjonale og overnasjonale myndigheters perspektiv, er en slik betraktning rimelig sprø. EU har for lengst sagt at en må begrense seg til større saker og ikke rent nasjonale velferdstilbud.
Forslagene fra utvalget om overdrevne inngrep i kommunale tjenestetilbud ble imidlertid etter hvert «parkert» også fra nåværende regjerings side. Det skjedde etter at KS fikk levert en samfunnsanalyse av forslagenes prisutslag for bruk av svømmehaller og kanskje til og med SFO og kulturskoler. Det er slike analyser EØS-saker trenger for å bli bedre forstått.
Regjeringen innrømmer det i en pressemelding fra 4. mai, i en omtale av ideens berettigelse: «behovet var mindre enn tidligere antatt»! Men det var først fem år etter at næringsministeren iscenesatte et juridisk dominert utredningsarbeid.
Utvalgets flertall foreslo, nærmest som bestilt, å skattlegge og eventuelt nedlegge kommunale tilbud som ikke går med bedriftsøkonomisk overskudd.
Det ville vært å gå lenger enn i noe EU-land i lovpålagte krav om bedriftsøkonomisk lønnsomhet i viktig kommunale tilbud. Det er jo merkelig, siden fravær av bedriftsøkonomisk lønnsomhet er hovedpoenget med de fleste offentlige tilbud.
Både arbeid og velferd skal etter EØS-avtalen styres nasjonalt. En mer åpen og komplisert europeisk økonomi gir mer velstand, men gjør grensene vanskeligere å trekke.
For å ivareta kravene til politisk styring, trengs det i forvaltningen en opprustet kombinasjon av juridisk og samfunnsmessig analyse. Og uten for stor avhengighet av innkjøpt konsulentarbeid.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard