TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Riksadvokaten mener inndragning av utbytte bør stå sentralt i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det kommer fram i et rundskriv fra riksadvokat Tor Aksel Busch.

«Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger skal i 2019 stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet», heter det i skrivet.

– Dette har Riksadvokaten påpekt i flere år, uten at det har hjulpet, påpeker høyskolelektor ved Politihøyskolen, Inger Coll.

• Les også: Riksadvokaten vil ha strengere straff for arbeidslivskriminalitet

Coll viser til statistikken Politidirektoratet har utarbeidet over hvor store beløp som blir inndratt hvert år. Tallene viser at inndragningen er halvert fra 2017 til 2018. I 2017 ble det inndratt 198 millioner kroner av utbytte fra straffbare handlinger, mens tallet fra i fjor var nede i 108 millioner kroner. Det var omtrent like mange saker begge årene, rundt 8000 saker.

Statistikken viser en nedadgående trend siden 2014.

Ikke nok oppmerksomhet

– Hvorfor skjer det ikke en økning i inndragningene når dette er Riksadvokatens uttalte målsetting?

– Dette er et spørsmål vi har stilt oss selv flere ganger. Inndragning er et viktig virkemiddel som må brukes i større utstrekning. Tallene du viser til, er opplagt ikke gode nok, sier statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen hos Riksadvokaten.

Han mener det trolig er flere årsaker – en av dem er nok at inndragning, til tross for pålegg, ikke får nok oppmerksomhet i etterforskningen. Det arbeides systematisk i politi- og påtalemyndighet med å styrke kompetansen på dette feltet og for å få opp inndragningstallene.

Coll sitter i en nasjonal faggruppe for finansiell sporsikring som i praksis arbeider mest med inndragning. Hun har lenge kritisert de lave inndragningstallene, men understreker at hun er glad for at Riksadvokaten er opptatt av dette spørsmålet.

– Min teori når det gjelder lave inndragningstall er at det er altfor lite fokus, kultur og insentiver om å inndra utbytte under etterforskningen av en sak. Å arbeide med inndragning tar ekstra tid, og vil gjøre at etterforskningen kan trekke ut. For eksempel må en under etterforskningen være forberedt på å gå i rettsmøter for å forsvare krav om heftelser med sikte på å inndra verdier etter kriminell virksomhet, sier Coll.

• Her er regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet

Resultat av rapporteringssystemet

Slik ekstra tidsbruk vil gå utover antall oppklarte saker, og det vil derfor være mer fristende å droppe inndragningsaspektet for å sikre en raskere dom.

Coll mener at dette kommer som et direkte resultat av rapporteringssystemet i politiet, som ikke premierer inndragning. I føringene fra Politidirektoratet er måltallet antall løste saker, ikke inndratt beløp etter kriminelle handlinger.

– Et annet poeng er undervisningen på Polithøgskolen. I løpet av skoletiden får elevene pr i dag bare to ganger 45 minutters undervisning i inndragning og sikring av verdier, sier Coll. Det er Coll sikker på. Det er hun som underviser i temaet. Det er vanskelig å snu en kultur med så lite undervisning, sier hun.

Kriminalitet lønner seg

I 2014 ble det lagt internasjonalt press på Norge for å øke inndragning av utbytte. Da kom den internasjonale organisasjonen Financial Action Task Force på kontrollbesøk. Bakgrunnen var økt oppmerksomhet knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering.

– Denne organisasjonen mente at fokuset på inndragning i Norge var svært dårlig, og at vi heller ikke hadde god statistikk på området, forteller Coll.

– En årlig inndragning på 100 millioner kroner er altfor dårlig, slår hun fast.

– Betyr det at kriminalitet lønner seg?

– Ja, slår høyskolelektoren fast.

Seksjonssjef Harald Bøhler i Politidirektorat mener at politiet har høyt fokus på inndragning av lovovertrederens utbytte av straffbare handlinger. Samlet inndragningsbeløp i 2018 var på 106,3 millioner kroner. Dette er en ikke ubetydelig nedgang fra 2017.

– Noe av grunnen for variasjonen man ser i statistikken er at enkeltsaker slår kraftig ut. I tillegg ser vi at politiet i en rekke saker fremmer erstatningskrav på vegne av fornærmede, fremfor å legge ned påstand om inndragning. Disse erstatningskravene er ikke inkludert i denne statistikken, skriver Bøhler i en e-post til FriFagbevegelse.

Høyre-resolusjon

Han peker også på at gjenstander som er inndratt ikke blir verdsatt til statistikkformål. Når det gjelder antallet inndragninger, så ligger dette tallet relativt stabilt.

Seksjonssjefen viser også til at tallene for 2018 kan komme til øke ettersom dommer som ble rettskraftige i 2018, først registreres i 2019.

Regjeringen har i strategien mot arbeidslivskriminalitet som ble lansert i februar skrevet at det «antakelig finnes (…) et betydelig potensiale for inndragning i tilknytning til profittmotivert kriminalitet.»

Regjeringen mener at det er svakheter i regelverket som er årsaken til at inndragningene ikke fungerer bedre. Den lover å gjennomgå dette regelverket. I tillegg varsler regjeringa at de vil komme med forslag om en ny form for sivilrettslig inndragning, rettet direkte mot fast eiendom, bankinnskudd, verdipapirer, båter og biler.

Også på Høyres landsmøte var inndragning et tema. I resolusjonen om gjengkriminalitet viser partiet til de lave inndragningstallene, og varsler at Høyre vil innføre en ny lov om sivilrettslig inndragning. Et forslag om dette har altså regjeringen allerede varslet.

Allerede i 2015 sendte Justisdepartementet dette forslaget på høring, høringsfristen var i februar 2016. Nå trekker Høyre forslaget fram igjen etter to år i Justisdepartementets skuff.

Ikke dekkende bilde

Justisdepartementet skriver i en e-post til FriFagbevegelse at «Det er et klart mål at kriminalitet ikke skal lønne seg, og at regelverket om inndragning skal benyttes mer effektivt.

De påpeker at tallene fra 2018 ikke nødvendigvis gir et helt dekkende bilde fordi ikke alle saker som skal med i statistikken er rettskraftige.

Dessuten kommer beslaglagte verdier som er overlatt til bostyrer, skatteetaten eller går til dekning av erstatning til fornærmede, i tillegg.

Fra 2018 har Økokrim fått rollen som fagforvalter for fagområdet finansiell sporsikring for å styrke kvaliteten i den finansielle etterforskningen, noe som vil være viktig for en effektiv inndragning, skriver departementet. De peker også på lovforslaget som har vært til hæring og som nå er til oppfølging i departementet.

• Litauere dømt til fengsel for svart arbeid

• Regjeringen trosset ekspertenes råd om arbeidslivskriminalitet – nå må justisministeren svare på hvorfor