JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mener vikar Sandberg (FrP) må gjøre det hans tre forgjengere ikke har gjort

Regjeringen trosset ekspertenes råd om arbeidslivskriminalitet – nå må justisministeren svare på hvorfor

Et ekspertutvalg anbefalte regjeringen å sette ned en enhet for å gå etter midlene til kriminelle i blant annet arbeidslivet. Mer enn tre år senere er det ennå ikke gjort.
Per Sandberg (FrP), justis-, beredskaps- og innvandringsminister, må svare for hvorfor justisdepartementet ikke har fulgt opp ekspertråd.

Per Sandberg (FrP), justis-, beredskaps- og innvandringsminister, må svare for hvorfor justisdepartementet ikke har fulgt opp ekspertråd.

Jan-Erik Østlie (arkivfoto)

helge@lomedia.no

Nå må fungerende justisminister Per Sandberg (FrP) svare på hvorfor ikke hans forgjengere og partikollegaer i Solberg-regjeringen har gjort som ekspertutvalget anbefalte.

For hverken Anders Anundsen, Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug har satt ned «Enhet for strafferettslig inndragning», som ble foreslått allerede i 2014.

– Hvorfor drive med heroin og sprit, når du kan begynne i byggebransjen?

Akrimsentrene

Etterlysningen dukket opp i en åpen høring på Stortinget før påske, i forbindelse med et representantforslag fra Arbeiderpartiet om en opptrappingsplan for Akrimsentrene.

– Dette skulle være et grep for å ha en nasjonal satsing for å gå etter midlene til kriminelle blant annet i arbeidslivet, påpeker stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) i et skriftlig spørsmål til justisminsteren.

Grande viser til at i regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (2011 til 2014) var nettopp et av tiltakene å utrede nye samarbeidsformer mellom politiet, påtalemyndigheten og kontrollmyndighetene med henblikk på inndragning og beslag av utbytte fra økonomisk kriminalitet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) har stilt spørsmål til justisministeren.

Stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) har stilt spørsmål til justisministeren.

Sissel M. Rasmussen (arkivfoto)

– Dette var en viktig del av tiltaksplanen mot sosial dumping fra regjeringen Stoltenberg 2, sier finanspolitisk talsperson i Ap, Rigmor Aasrud, til FriFagbevegelse.no.

I april 2014 ble det derfor satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra Skatteetaten, Toll- og avgiftsdirektoratet, Politietaten, Arbeids- og velferdsetaten, Statens Innkrevingssentral og Økokrim. Mandatet var å følge opp tiltak i handlingsplanen:

«Det skal igangsettes et arbeid med å utrede nye samarbeidsformer mellom politiet og påtalemyndigheten og kontrollmyndighetene med henblikk på inndragning og beslag av utbytte fra økonomisk kriminalitet.»

Gruppen fremmet samme år følgende forslag: «Det opprettes en riksdekkende enhet som har som overordnet formål å fokusere på inndragning av utbytte som strafferettslig reaksjon».

Enheten skulle legges legges under Økokrim, og etableres som en egen avdeling innenfor den bestående strukturen i Økokrim, het det i forslaget.

Han kan få en historisk streng straff for arbeidslivskriminalitet

Lagt i en skuff

Selv om Riksadvokaten i mange år har påpekt at politiet gjør en for dårlig jobb med å sikre utbytte av kriminelle handlinger, har forslaget ligget i en skuff i Justisdepartementet i flere år.

– En slik enhet vil ha en stor preventiv virkning. Denne kriminaliteten er motivert av profitt. Å ta fortjenesten er derfor viktig for å bekjempe denne type kriminalitet, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.no.

– Et annet moment er rettferdighetsperspektivet. For mye av innsatsen på dette feltet rammer de som er utsatt for sosial dumping, mens bakmennene går fri, legger hun til.

Tinnlund viser blant annet til prosjektet «Svartmaling», som et av de mest vellykkede eksemplene hvor man klarte å gå etter bakmennene. Det er veldig viktig at politiet gjør nettopp dette, for å ta utbytte fra de kriminelle aktørene. Men til tross for gjentatte oppfordringer har det skjedd for lite, mener Tinnlund.

Irland, Sverige og mange andre land har en slik enhet.

– Det kan godt være at det finnes argumenter mot å innføre en slik modell i Norge, eller at det finnes hindre som gjør det vanskelig, men da må vi få fakta på bordet. Etter vårt syn vil det være en effektiv måte å bekjempe arbeidslivskriminalitet på. Det vil også være en god måte å synliggjøre hvilke enorme summer som unndras fellesskapet. Det betaler seg raskt hvis innsatsen mot denne typen kriminalitet styrkes, mener Tinnlund.

SV fremmar ti forslag mot arbeidslivskriminalitet

12 punkter

I representantforslaget har Arbeiderpartiet foreslått 12 punkter som blant annet skal hindre at skattepenger havner på feil hender.

Ap mener Skatteetaten må få hjemmel slik at det kan tas direkte beslag i utbyttet fra straffbare handlinger.

Videre mener partiet at politiet må sikres tilstrekkelig midler til å ta sitt ansvar i Akrimsentrene og arbeidslivskriminaliteten.

Ap ber regjeringen videre sikre at arbeidslivskriminalitet ses i sammenheng med kampen mot organisert kriminalitet for å avdekke bakmenn og nettverk som står bak.

– Regjeringen må lage en økonomisk opptrappingsplan for drift av Akrimsentrene slik at kapasiteten økes i inneværende stortingsperiode, mener Ap-representantene.

Få nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook og Twitter

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Annonse

Flere saker

Annonse