Slik skal EU få Facebook og Google til å betale mer i skatt
EU-kommisjonen foreslår nye regler som kan øke internettselskapenes skatteregning med 47 milliarder kroner i året.
Digitale selskaper betaler halvparten så mye skatt i EU som tradisjonelle selskaper. Her representert ved Googles hovedkvarter i Dublin.
Anders Hauge-Eltvik (arkivfoto)
EU-kommisjonen har sett seg grundig lei på hvordan store internettselskaper som Amazon, Facebook og Google unngår skatt i europeiske land.
Problemet er i ferd med å bli et «svart hull» i skattesystemet, advarer EUs finanskommissær Pierre Moscovici. Han viser til at dagens regler ble utarbeidet før internett kom. Konsekvensen er at digitale selskaper betaler halvparten så mye skatt i EU som tradisjonelle selskaper.
Nå foreslår EU-kommisjonen både hastetiltak og mer langsiktige endringer i skattereglene for å rette opp.
• MDG vil tvinge Facebook og Google til å betale mer skatt
• EL og IT støtter forslag om "Google-skatt"
Hasteforslag
EU-kommisjonens hasteforslag er et sett med midlertidige endringer i skattereglene. Den overordnede tanken er at EU skal kreve skatt av omsetning i stedet for skatt av overskudd.
Den nye skatten skal rettes mot tre typer digital virksomhet som i dag slipper skatt:
• inntekter fra salg av reklameplass på nettet
• inntekter fra salg av brukergenerert data
• inntekter fra digitale markedsplasser der brukere kan møte hverandre for å kjøpe og selge varer og tjenester
EU-kommisjonen foreslår at den nye skatten settes til 3 prosent. Det vil gi årlige skatteinntekter til EUs medlemsland på 5 milliarder euro, tilsvarende 47 milliarder kroner.
• NHO-direktøren frykter Facebook og Google stikker av med pengene
Nytt skattesystem
På sikt ønsker EU-kommisjonen likevel å få på plass et system der det er overskuddet som skattlegges.
Ideen er at reglene skal endres slik at overskuddet skattlegges der det skapes.
Det avgjørende skal med andre ord ikke være hvor selskapet har sitt hovedkontor, men hvor inntektene kommer fra, for eksempel hvor brukerne av de digitale produktene befinner seg.
De nye reglene skal gjøre det mulig for EUs medlemsland å kreve skatt fra selskaper selv om de ikke fysisk er til stede i disse landene.
• – Det haster med en skattereform for å redde velferdsstaten
Kan bli stoppet
Det er foreløpig uklart om EU-kommisjonen vil få gjennomslag for de nye forslagene. Medlemslandene står nemlig langt fra hverandre i saken.
Flere land mener EU bør vente til et globalt regelverk kommer på plass gjennom OECD eller G20.
Andre mener prosessene i OECD og G20 går for langsomt og påpeker at det heller ikke er sikkert at disse prosessene vil føre fram i det hele tatt. Disse mener EU i stedet bør gå foran.
EU-kommisjonen er enig med den siste gruppen.
– Vi foretrekker global enighet om reglene, for eksempel i OECD. Men overskuddet som ikke skattlegges, er uakseptabelt høyt, sier EU-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis.
Saken kommer opp til diskusjon på EU-toppmøtet i Brussel torsdag denne uka, men det er ikke ventet noe gjennombrudd.
• Følg oss på Facebook og Twitter
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Google og Facebook risikerer norsk skatt på 150 millioner kroner
Dersom EUs nye regler vedtas denne uken og importeres til Norge, kan Google og Facebook bli nødt til å betale over 150 millioner kroner i norsk digitalskatt.
Per i dag kan internettgigantene velge hvilket land de vil rapportere inntektene sine til, og mange har valgt land med lav skatt som Irland, Nederland eller Luxembourg. Dette fører blant annet til at norske skattemyndigheter knapt ser noe til milliardinntektene selskapene skaper gjennom blant annet annonsesalg i Norge.
Men når EU-kommisjonen til uken kunngjør hvordan de vil skattlegge store internettselskaper kan skatteregningen til Norge og andre europeiske land bli mangedoblet, skriver Dagens Næringsliv.
Ifølge den britiske avisen Financial Times foreslår EU å legge skattesatsen på tre prosent på lokale reklameinntekter. Samtidig viser estimater fra mediebyrågruppen GroupM at Google og Facebook kommer til å omsette for 5,8 milliarder kroner i Norge i 2018. Dersom det nye forslaget blir vedtatt og disse estimatene legges til grunn vil de to selskapene ifølge DN måtte punge ut til sammen 174 millioner kroner bare i Norge.
