JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Maren Lundby i Håkons hall i Lillehammer. I bakgrunnen synes hopplegenden Bjørn Wirkola.

Maren Lundby i Håkons hall i Lillehammer. I bakgrunnen synes hopplegenden Bjørn Wirkola.

Sissel M. Rasmussen

Slik var den lange veien mot OL-gull for Maren Lundby

Begge er blonde, med fletter under hjelmen og en vilje av stål. Maren Lundby (23) følger i Anette Sagens skispor. I år har hun hoppet flettene av de fleste.
2018021207150020180212155334

sissel@lomedia.no

Dette er historien om en likestillingskamp: Om hvordan en norsk kvinnehopper måtte kjempe hardt på vegne av alle jenter som ville fly på ski. Og hvordan den kampen igjen banet vei for Norges kanskje største gullhåp i OL i Sør-Korea, nemlig Maren Lundby fra Bøverbru.

– Anette Sagen er et forbilde. Ingen kan gjøre noe større for denne idretten enn hun gjorde, sier Maren Lundby.

Hun sikter til tidligere landslagshopper Anette Sagen og hennes kamp for å få lov til å hoppe på ski på like vilkår som gutta.

Ikke minst hennes hopp i skiflygingsbakken i Vikersund 6.mars 2004. Da var Maren Lundby 10 år gammel og hadde hoppa på ski i sju år allerede.

De to har også det til felles, de begynte tidlig.

Anette var fire år da hun tok sitt første hopp.

Kanskje er det Pippi-kraft i flettene.

Likestillingen kom sent, men godt i hoppbakken

Skiflygingsdrømmen

Det er 14 år siden 19-åringen Anette Sagen yppet seg mot FIS-leder Torbjørn Yggeseth. I Norge er det bare én skiflygingsbakke. Vikersund. Gutta hopper langt over 200 meter.

Den unge jenta ville også fly.

Norges Skiforbund hadde sagt ja, trenerne hadde sagt ja, både arrangører og jury var enige.

Men hoppkomiteen i FIS nektet jentene å hoppe. I 2004 var nordmannen Torbjørn Yggeseth leder av hoppkomitéen i det internasjonale Skiforbundet (FIS) og 70 år.

Han sa det var for farlig for jentene å hoppe i skiflygingsbakker. Det ble et medierabalder uten like.

Dette er lønna i over 300 yrker

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORBILDE: Anette Sagen, er et forbilde for de unge kvinnelige hopperne i dag.

FORBILDE: Anette Sagen, er et forbilde for de unge kvinnelige hopperne i dag.

Sissel M. Rasmussen

En trist sak, mener sportssjefen

Clas Brede Bråthen, sportssjefen for hopp i Skiforbundet, synes det hele endte trist. Han satt i hoppkomitéen på den tiden. Jobben som sportssjef fikk han høsten 2004, etter alt bråket.

Siden har han fulgt de norske hopperne i tykt og tynt.

– Torbjørn Yggeseth var en forkjemper for kvinnehopp, men ville ikke at kvinnene skulle opptre som pauseunderholdning, slik de hadde gjort på 30-tallet. Han ble presset opp i et hjørne, og det kom helt feil ut. Det er helt klart hvem som ble vant den saken, all sympati lå hos Anette, sier han.

Og for dem som ikke husker: Anettes Sagen, Line Jahr, Helena Olsson og Lindsay Van fikk være prøvehoppere i Vikersund. Resultatet for Sagen var 174,5 meter, og Olsson hoppet like langt dagen etter.

Anette Sagen er fremdeles Norges mest kjente kvinnelige skihopper.

LO redder hopperne ut av sponsorkrisen

OL-drømmen

Maren Lundby opplever akkurat nå den drømmen Anette Sagen kjempet for, OL-deltakelse. Sammen med 15 andre kvinner gikk Sagen til sak mot organisasjonskomiteen for OL, i 2010, men de tapte. Da kvinner fikk egne hoppkonkurranser i OL i 2014, var hennes karriere og motivasjon på vei ned.

Hun ble ikke tatt ut til å være med på OL-laget, og la opp året etter.

I Pyeongchang hopper Maren Lundby best under prøvehoppene. Hennes sesong er formidabel. Med 11 seire i verdenscupen har hun tangert Norges mestvinnende mannlige skihopper, Roar Ljøkelsøy, som også har 11 verdenscupseire.

Og ikke bare det – Norges gullhåp nummer én i årets OL, slår Sara Takanashi om dagen. Takanashi er Japans mest populære skihopper og den mestvinnende kvinnelige skihopper gjennom tidene.

Akkurat nå er Maren Lundby i sitt livs form.

Få nyhetsbrevet vårt

Kolbukammeratene

Femten minutter hjemmefra – det vil si fra Bøverbru på Vestre Toten – ligger Slettumsbakken, der medlemmene i Kolbukameratene hoppet. Det er tre små bakker, 8, 14 og 20 meter. Maren Lundby er fremdeles er med i klubben. Det var storebror Øyvind som dro Maren med i hoppbakken. Han var fem og hun to år gammel. Det var helt naturlig for henne å begynne å hoppe. Første gang i bakken satte hun utfor på langrennsski, da hadde hun rukket å bli tre år. De første hoppskia kom på plass da hun var fire.

– Det var et bra miljø, med sikkert 70 deltakere på skirenn, tror Maren. Før hoppa jo «alle» på ski. Slik er det ikke nå.

Derimot tror hun det er flere jenter enn før. På en storsamling var det rundt 40 -50 småjenter med, flere enn noen gang, mener hun.

Målet til vesle Maren var å bli like god som Anette Sagen – eller bedre.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Første kvinner ut

Da nye Holmenkollen skulle åpnes i 2010, valgte Oslo kommune Anette Sagen skulle få æren av å åpne bakken som første hopper. Det ble bråk den gangen også. Noen fra arrangementsansvarlige «Kollenhopp» hadde bestemt at bakken skulle testhoppes. NSF Hopp mente det var unødvendig. Det gikk ikke upåaktet hen at det var eliteutøverne som fikk prøvehoppe den nye bakken, før den offisielle åpningen, og at det var Bjørn Einar Romøren som var først over hoppkanten. Sportssjef Clas Brede Bråthen var ikke nådig. Han bestemte at Romøren ikke fikk hoppe under den offisielle åpningen, og han ble ikke tatt ut til å delta på de to påfølgende World Cup-rennene. De mente at Romøren har brutt med Skiforbundets verdier, som er respekt, ydmykhet og glede. Bjørn Einar Romøren mente han bare hadde gjort som han fikk beskjed om. Anette Sagen selv tok det hele med fatning.

– Jeg kom rett fra Japan, og måtte konsentrere meg om å gjøre et godt hopp direkte på tv. Det var en fin bakke å hoppe i, sier Sagen, som aldri lagde noen stor sak ut av det.

Samme år fikk 15-årige Maren Lundby æren av å åpne den nye Midtstubakken, den andre bakken som hører til Holmenkollanlegget. Hun landet på 87 meter med et bredt smil.

1931 hoppet Johanne Kolstad og Nusse Braskerud rundt 40 meter i den gamle Midtstubakken. De fikk hilse på kronprinsparet, men å få hoppe i selveste Holmenkollen var uaktuelt.

Damene var pauseunderholdning.

Akkurat det er det Clas Brede Bråthen ønsker at hoppjentene ikke skal være. De skal konkurrere i renn som betyr noe. Deres rekorder i bakken skal måles, verdsettes og noteres ned. På lik linje med guttas. Da først øker verdien av det de helst vil gjøre - fly langt på ski.

Historisk 14-åring

Allerede i 2009 ble Maren Lundby historisk. For første gang i historien fikk kvinner delta i VM, med hopp i normalbakke. VM ble arrangert i Liberec i Tsjekkia, og 14 år gamle Maren Lundby hoppet først. Hun kom på 22. plass, mens hennes forbilde Anette Sagen tok bronsemedaljen.

– Jeg skjønte egentlig ikke så mye av hva hoppsporten var den gangen, har hun erkjent i ettertid.

– Det snødde og blåste. Juryen fikk kritikk fordi de satte ned farten. Det betyr at det blir vanskeligere å hoppe langt. Jenter trenger vanligvis mer fart for å fly langt, fordi vi har mindre spenst i lårmuskulaturen, forklarer Maren.

– Nivået i dag er høyere. Farta går nedover, mens vi hopper lengre. Noe som betyr at teknikken blir bedre og utnyttelsesgraden høyere. Vi er på samme nivå som kombinert-løperne, og jeg hopper like langt som mange av hoppgutta, sier Lundby.

Ikke like vilkår

Likevel er det et stykke igjen til likestilling for kvinner og menn i idretten. Kvinner hoppet på ski på 1930-tallet også, riktignok ikke på nivå med Anette Sagen, men fremdeles er ikke hopp i stor bakke en gren for kvinner i de Olympiske Leker. Skiforbundet Hopp i Norge jobber hardt for at jentene skal få hoppe i stor bakke under OL i 2022, men ikke alle nasjoner er enige i det. Selv om jentene både hopper, trener og har renn i stor bakke utenfor OL.

– Det går fortere, er mer luftmotstand og er enda gøyere, smiler Maren. Første gang vi deltok var i 2014, og håpet er nå at det blir konkurranse i stor bakke for kvinner i 2022. I 2017 var det for første gang rene jentelag i normalbakke i verdenscupen.

Hennes første internasjonale hopp i stor bakke var i Zakopane i Polen, 13 år gammel. Hun hoppet rundt 100 meter og husker det godt fremdeles.

I Sør-Korea har jentene bare én sjanse til å vinne. Så er det fire år til neste gang.

Gutta har tre gullsjanser: Laghopp, normalbakke og stor bakke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Maren Lundby trener før OL i Sør-Korea. Der er hun en av gullfavorittene.

Maren Lundby trener før OL i Sør-Korea. Der er hun en av gullfavorittene.

Sissel M. Rasmussen

Lønn og markedsverdi

Hva er det som gjør at jenter ikke likestilles med gutter i idretten? Ingen svarer noe direkte på det. Det handler mer om markedsverdi enn sikkerhet for tiden.

Hva er verdien av en toppidrettsutøver? Hver stjerne på idrettshimmelen har en kommersiell verdi.

Den verdien sponsorene er villig til å betale for å få navnet sitt i tv-ruta, for et positivt image. Verdien øker om de kommer på tv.

De høye herrer på toppen har skjønt at jenter kan hoppe. Men de holdes igjen. Så hva skjer i denne runddansen av publikumsoppslutning, seertall og muligheter til å vise seg fram?

– Vi får høre at det ikke handler om kjønn, men om markedsverdien, sier Maren Lundby.

– Om vi hadde vært populære med store publikumstall, så hadde vi generert mer penger og fått mer til sporten og i lønn. Men da må vi få muligheten. I Slovenia hopper vi i en K85-bakke og det ser litt stusslig og kjedeligere ut. Dermed blir det vanskeligere å få opp seertallene også. Det er lettere å rekruttere om vi er på lik linje, mener Lundby.

Sponser fellesskapet

LO sponser hopplandslaget med 30 millioner kroner over tre år, ut 2019. Nammo er hovedsponsor for jentene. Det er disse midlene hoppgrenen av Skiforbundet får disponere selv.

Det er Skiforbundet som forvalter pengene til hver gren innen skisporten.

– Innen Skiforbundet er det langrenn og alpint som har de største budsjettene som grener. Vi genererer totalt sett nesten like mye, men får ikke lov å disponere disse pengene da de skal gå til å drifte et stort felleskap. Dette går selvfølgelig ut over våre utøvere, og ikke minst jentene, sier Clas Brede Bråthen.

Inn i Niso

Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (Niso) har den siste tiden fått flere hoppere som medlemmer og det gjelder begge kjønn.

– Det er svært gledelig, sier Niso-leder Joachim Walltin til LO-Aktuelt.

– I første omgang har vi i dialog med hoppledelsen og LO fått på plass et tilbud om bedre forsikringer mot skader. Disse er tilbudt alle hoppere.

Kvinnehopp er en relativt fersk gren og sånn sett er det ikke så overraskende at det er lønnsforskjell foreløpig. Et økonomisk løft må ses på som en investering, hvis ikke kan man alltids argumentere for årsaker til at det er en forskjell i lang tid fremover.

Likestilt i 2022

I årets OL hopper jentene bare én konkurranse; endringene går sakte.

Selv tror Maren Lundby at folk vil komme for å se jenter hoppe. Landslagstrener Christian Meyer er en av den som har uttalt seg offentlig om at han er stolt av at Norge satser på jentehopp. De må få lov til å hoppe i større bakker, mener Meyer.

– Vi håper at i OL i 2022 har kvinnene et likt program som guttene. Det er vel neppe noen kioskvelter at IOC (Den Internasjonale olympiske komite) er en ekstremt konservativ konstruksjon. Vi må jobbe politisk for jentene og deres muligheter for å kunne konkurrere på samme nivå som guttene, sier sportssjef Clas Brede Bråthen.

Stoltenberg: – La jentene få hoppe i OL

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside