Unni Bjelland mener det er urimelig at hun taper pensjonspenger å jobbe lenger enn det som er forventet. – Det vil føre til at flere velger å slutte i jobben tidlig, sier hun.
Marie de Rosa/Dagsavisen
Unni valgte å jobbe til hun ble 73 – ender opp med null i pensjon
Unni Bjelland jobbet drøyt seks år lenger enn det som er forventet. Den ekstra arbeidsinnsatsen koster henne dyrt.
I disse dager forhandler partene om ny, offentlig tjenestepensjon. Overskriftene har meldt om unge med høy utdannelse som risikerer å bli pensjonstapere i framtida.
Men også en betydelig andel av den eldre garden opplever å gå på en pensjonssmell. Én av dem er 73 år gamle Unni Bjelland. Dagens pensjonsregler gjør at hun taper 100.000 kroner i året på å ha fulgt regjeringens oppfordring om å stå lenge i jobb.
Beløpet raste nedover
Det strider mot all fornuft, mener Bjelland selv.
– Det er skuffende å erfare at staten ikke verdsetter arbeidsinnsatsen til oss som står i jobb utover 67 år når vi har kompetanse som er ettertraktet, sier hun.
Bjelland går av med pensjon i mai etter å ha jobbet som seniorskattejurist i Skatteetaten i 17 år. Før det var hun skatteadvokat i en privat bedrift. Da hun mottok pensjonsberegningen sin fra Statens pensjonskasse (SPK), ble hun mildt sagt overrasket. I brevet sto det at Bjelland ikke har krav på en eneste krone i offentlig tjenestepensjon.
– Jeg visste at jeg ville få litt mindre i pensjon ettersom jeg ikke har full opptjening i staten, men jeg tenkte at perioden jeg jobbet etter pensjonsalder ville demme opp for det. Men så begynte beløpet å rase nedover, og plutselig var det på null, sier Bjelland.
• Lena (32) skjønner allerede nå at pensjonen fra staten ikke blir spesielt lukrativ
Nye pensjonsregler
Grunnen til at Bjelland går i null, er de nye samordningsreglene som ble innført med pensjonsreformen i 2011 (se sidesak).
I utgangspunktet er alle offentlig ansatte garantert to tredjedeler av sluttlønnen i samlet, årlig pensjon – noe av dette kommer fra folketrygden, og resten blir utbetalt i tjenestepensjon fra for eksempel Statens pensjonskasse. Jo mer du får i folketrygd, jo mindre får du i tjenestepensjon.
Hvis du, som i Bjellands tilfelle, begynner å ta ut fra folketrygden før du pensjonerer deg og samtidig fortsetter å jobbe, endrer situasjonen seg. Da regnes tjenestepensjonen ut fra den teoretisk høyere summen du ville hatt igjen i folketrygden dersom du hadde latt være å bruke av den fram til du sluttet å jobbe. Altså har du krav på mye mindre i tjenestepensjon, selv om du i realiteten har mindre penger igjen i folketrygden enn det regnestykket baserer seg på. Resultatet er at den samlede pensjonen blir mindre enn to tredjedeler av sluttlønn.
– Dette vil føre til at flere velger å slutte i jobben tidlig, sier Bjelland.
• De jobbet i industrien i 40 år uten å få AFP. Nå må de på sosialen
Taper 100.000
Dersom Bjelland hadde kommet inn under de gamle pensjonsreglene, hadde hun hatt krav på 8.200 kroner i måneden i pensjon fra SPK, tilsvarende 100.000 kroner i året. Det utgjør anslagsvis 1 til 1,5 million kroner fordelt over resten av livet.
Likevel sitter hun altså igjen med null, selv om hun disse årene også har blitt trukket i pensjonspremie.
– De som tjener på dagens regler er helt klart staten og pensjonskassen, som i årene fra jeg nådde ordinær pensjonsalder til jeg går av nå snart har spart inn pensjon ved at jeg har stått i jobb, sier Bjelland.
Dagens regler gjør at det i liten grad lønner seg økonomisk å jobbe etter fylte 67 år, forklarer forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning. Du får utbetalt lønn, men taper samtidig pensjonsrettigheter i størrelsesorden 66 øre for hver krone i lønn.
– Det store tankekorset er at regjeringen i prinsippet ønsker å stimulere folk til å stå lenger i arbeid, men her blir de som tar det valget direkte straffet, sier West Pedersen.
• Dette er lønna i over 300 yrker
– Blir straffet
West Pedersen har ikke oversikt over hvor mange som i likhet med Bjelland taper på å jobbe til godt over vanlig pensjonsalder, men mener det er snakk om en betydelig gruppe. Reglene rammer de som er født mellom 1944 og 1953, forklarer han.
Forskeren tror ikke forhandlingene som nå foregår om en ny tjenestepensjonsordning vil omfatte denne generasjonen.
– Det er på ingen måte gitt hva som vil skje med dem som er blitt rammet av reglene i denne mellomliggende perioden. Man kunne tenke seg at partene kom fram til en løsning med tilbakevirkende kraft, men det gjenstår å se, sier West Pedersen.
Skal legge om
Dagens regler for offentlig tjenestepensjon gir offentlig ansatte langt svakere belønning enn ansatte i privat sektor for å stå lenger i arbeid, skriver statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet i en epost til Dagsavisen.
– Regjeringen har nylig satt i gang et arbeid sammen med partene i offentlig sektor der målet er å legge om offentlig tjenestepensjon, slik at det lønner seg å stå lenger i arbeid og legger til rette for bedre mobilitet i arbeidslivet, skriver hun.
• Får Anniken Hauglie det som hun vil, blir det store forandringer i pensjonen til 800.000 nordmen
• Høverstad: – Nesten alle i offentlig sektor kan få en svært dårlig pensjon
• Dette er hovedpunktene i dragkampen om pensjonene til de offentlig ansatte
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Slik fungerer dagens tjenestepensjons-ordning
Bruttoprinsippet
Garanterer at samlet årlig pensjon utgjør to tredjedeler av den lønna du hadde da du gikk av. Deler av pensjonen kommer fra folketrygden, og resten fra for eksempel Statens pensjonskasse eller KLP.
Samordning
Jo høyere pensjon du får fra folketrygden, jo lavere får du i tjenestepensjon – som skal sørge for at du når opp i to tredjedeler av tidligere lønn.
Pensjonsreformen
Gjorde endringer i folketrygdordningen, som igjen kompliserte samordningen.
Fleksibelt uttak
I den nye folketrygden kan du til en viss grad selv bestemme hvor høy den årlige pensjonen fra folketrygden skal bli. Hvis du begynner uttaket allerede når du er 62 år, blir den årlige pensjonen veldig lav. Motsatt blir den veldig høy hvis du utsetter uttaket til du for eksempel er 75 år.
Rettighetene i folketrygden er altså ikke lenger et løfte om en bestemt årlig pensjon fra du når vanlig pensjonsalder ved 67 år, men derimot et løfte om en bestemt sum fra du begynner å ta ut pensjon og livet ut.
Nye samordningsregler
De nye reglene legger til grunn at du venter med å ta ut folketrygdpensjon til det tidspunktet du slutter i jobben. Hvis du velger å fortsette i jobb etter fylte 67 år blir den teoretiske folketrygdpensjonen som skal brukes ved samordningen større og større for hver måned i jobb. Til slutt blir den høyere enn to tredjedeler av sluttlønnen og da går tjenestepensjonen i null. Det gjelder også selv om den faktiske folketrygdpensjonen er lavere fordi du har benyttet deg av retten til å ta ut folketrygdpensjonen tidligere – for eksempel ved 67 år. I så fall blir den samlede pensjonen vesentlig lavere enn to tredjedeler av tidligere lønn. Bare hvis du utsetter uttaket av pensjon fra folketrygden til du slutter i jobben, er du garantert en samlet pensjon på to tredjedeler av tidligere lønn.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin