LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

– Bærekraft handler egentlig om mennesker, hvordan vi skal ha det, hvilken verden vi burde skape, hva vi burde gjort i går og hva vi i hvert fall må gjøre i dag. Hvis vi kan finne gode måter å bruke teknologi på for å løse dette, så skal vi også gjøre det, sier administrerende direktør i IKT-Norge, Heidi Austlid.

Teknologi kan gi unger som er på flukt og som ikke har klasserom undervisning og dermed være med på å skape en fremtid for disse, eksemplifiserer hun, men legger samtidig til at teknologi kun er en del av løsningen om det gjøres rett. For med teknologi kan det også avstedkomme etiske problemstillinger, som med kunstig intelligens.

Avslører pin-mysterie

Til IKT-Norges årskonferanse i går hadde hun invitert politikere og direktører til å fortelle om dette sett fra sitt perspektiv. Blant dem var digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Han har de siste måneder blitt observert på daglig basis med en helt spesiell pin på bekledningen.

– Folk tror jeg skal i pride, det er ikke alle som vet hva det er for noe, sier han, men den fargerike ringen er altså logoen til FNs bærekraftmål.

p

– Jeg tror vi alle trenger en påminnelse om at bærekraftmålene er en himmel over alt vi gjør. Derfor tar jeg på meg pin-en. For meg handler det også om at digitalisering og ny teknologi er helt sentralt om vi skal lykkes med å nå målene innen 2030. Av de 17 er det trolig ingen som kan nås uten at vi satser på teknologi, sier han.

Astrup mener det også kan gi utslag for mer enn bare klima. De som tør å satse, kan vinne på det, mener han. Som eksempel peker han på at kullmuseet i Kentucky får strøm fra solceller. Et paradoks? Ja. Men det er det som var billigst, har han blitt fortalt av dem, og det gir ham håp.

(Fortsetter under bildet)

DIGITALISERINGSMINISTER: Nikolai Astrup.

Leif Martin Kirknes

«All in on Altinn»

Det er også et potensial i mange utviklingsland, mener Astrup. Det er ikke alle folk i alle land som har bankkonto og bankkort, og da kan mobilbetaling være til hjelp. Kenya var faktisk blant de første i verden med slikt, via M-Pesa, flere år før Vipps dukket opp i Norge. Slik overføring gir mindre grobunn for korrupsjon og dette gir flere positive ringvirkninger, blant annet kan det hentes inn mer skatt med de fordeler det gir.

Men også helnorsk innovasjon kan hjelpe til der utviklingen ikke har kommet like langt som her i landet. Altinn er i ferd med å bli internasjonal kjendis, ifølge Astrup. Til og med tyske politikere mener Altinn høres ut som science fiction, sier han. Og Ghana har fått sansen for systemet, etter en demonstrasjon kunne Ghanas finansminister erklære overfor Astrup at de ville sende en delegasjon til Brønnøysund. «Ghana is all in on Altinn.»

• Aurora (8): - Det er ingen som sier at dere må fly til møter!

Essensielt

Teknologisk utvikling gir også den fordelen at utviklingsland kan hoppe over flere trinn i teknologitrappa som andre har tatt før dem. Han sier det jobbes med en samleplattform der utviklingsland kan finne løsninger de kan stole på, fritt og åpent tilgjengelig. Slik slipper utviklingsland å finne opp hjula på nytt. India har for eksempel laget en løsning som har latt dem rulle ut digital ID til 1,2 milliarder mennesker i løpet av bare fem år. Prosjektet finnes som åpen kildekode, så også andre land kan bruke det.

– Teknologi er ikke lenger luksus, det er essensielt på utvikling, sier Astrup.

– Det er bare elleve år til vi skal være i mål med FNs bærekraftmål. Teknologi er et av de viktigste virkemidlene.

Dialog

Telenors konserndirektør Sigve Brekke var også til stede. Han sier klimaavtrykket til Telenor på konsernnivå er 70 millioner liter diesel, 2,200 GWh med strøm, 75 millioner passasjer-kilometer med selskapets ansatte og 1,1 millioner tonn CO2.

– IT-næringen er ikke den verste. Vi står for 2 prosent av verdens klimautslipp. Men vi kan være med på å bidra med en reduksjon på 20 prosent av CO2-utslipp, ved å påvirke andre sektorer, sier han.

p

Han tror det er viktig med samarbeid. Sammen med Atea-sjefen i Sverige har han tatt initiativ til en samling av 15 nordiske toppsjefer der de drøfter hva de kan gjøre på tvers av sine store bedrifter. Til høsten skal de møte nordiske statsministere for å samtale om det.

– Det er dialog. Vi får ikke dette til uten dialog. Det er dugnadsmodellen som har skapt velferden vi har i dag og som mål løse miljøproblematikken, sier han.

(Fortsetter under bildet)

TELENOR-SJEF: Sigve Brekke.

Leif Martin Kirknes

ID

Og han er enig i at teknologi er viktig i det hele.

– Nesten alle bærekraftmålene kan nås hvis vi tar i bruk digitale løsninger, sier han, og trekker frem hvor mye det hjelper bare hvis alle som fødes får en ID og med det får et enklere liv med tanke på offentlige tilbud som er vanskelig om du ikke har identitet og myndighetene heller ikke vet hvor mange som bor i sitt land.

Med mobiltelefon kan du sågar få medisinsk hjelp der du er, og via mobiltelefoni kan helseindustrien også bli i stand til å fastslå hvordan folk beveger seg og slik sette inn medisinske tiltak mot for eksempel malaria, som enkelte steder nå har blitt resistent mot antibiotika.

– Jeg tror IKT-næringen har en fantastisk posisjon til å bruke teknologi til å påvirke vekst innen digital sektor, men også en unik mulighet til å være med på å løse de store problemene vi står overfor i verden så vi kommer så nær som mulig med å nå FNs bærekraftmål i 2030, sier han.

• DNB: – Bærekraft er business