NTB

Det er YS-forbundet Negotia som har gjort en dybdeanalyse av YS Arbeidslivsbarometer. Der kommer det fram at en av tre arbeidstakere svarer nei på spørsmålet «blir din arbeidstid utover alminnelig arbeidstid registrert».

– Det analysen vår viser, er at hver tredje arbeidstaker ikke får registrert det som i realiteten er overtid. Dermed får de ikke betalt for dette, sier Monica A. Paulsen, leder i YS-forbundet Negotia.

Analysen viser også at hver tiende arbeidstaker i løpet av måneden jobber mer enn 10 timer i løpet av en arbeidsdag «ofte» eller «alltid».

Pålagt overtidsarbeid kan etter arbeidsmiljøloven i utgangspunktet ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av en periode på 52 uker. Videre kan overtidsarbeid kun pålegges når det er et særlig og tidsavgrenset behov.

p

Paulsen påpeker at det i aller høyeste grad skal gis overtidsbetaling ved arbeid utover alminnelig arbeidstid.

– Selvsagt skal overtid registreres og kompenseres. Her er det åpenbart rutinesvikt i mange virksomheter. Analysen vår viser at dette har vært en utfordring i flere år. Vi vil nå vurdere å be Arbeidstilsynet se på om hvordan dette kan kontrolleres bedre i tiden fremover, sier hun og legger til at det også kan skjule seg mørketall.

– Vi har medlemsgrupper som rapporterer at arbeidsgiver definerer stillingen deres som såkalt «særlig uavhengig». Det gir noe mer fleksibilitet, men også mindre betalt overtid, sier Paulsen.