NTB

Under Solberg-regjeringen har 261 av landets kommuner mistet over 9.000 statlige arbeidsplasser.

Under Stortingets spørretime onsdag ville Trygve Slagsvold Vedum vite om Solberg synes at det er et problem at staten trekker seg ut av store deler av Distrikts-Norge.

Ifølge Nationen ville ikke statsministeren svare direkte på spørsmålet.

– Jeg er uenig i Vedums beskrivelse av hva som er regjeringens hovedstrategi. Vår hovedstrategi har vært bedre tjenester til folk. Det har vært å flytte penger og mennesker fra å flytte papir – gjennom digitalisering – til å overføre de til å gå tjenester i kommuner og stat, sa Solberg og la til:

– Det tror vi er den riktige veien å gjøre det. Det betyr at det er en del arbeidsplasser i staten som ikke er der lenger – noen sted – fordi vi har overført dette til digitale løsninger. Det gir åpning 24 timer i døgnet og tjenester nærmere folk.

Les også: Sentraliseringen er med på å svekke vår felles beredskap, mener Agendas beredskaps-ekspert

Vedum på sin side mente at Høyre og Frp har ett hovedgrep i sine reformer.

– Det har vært stordrift og sentralisering. Når regjeringen skulle sentralisere politiet kalte de det «nærpolitireformen», men det ble tidenes sentralisering. Kommunesammenslåing ble kalt «demokratireformen» – det ble tvang, sa Vedum og fortsatte:

– Sentralisering av Skatteetaten, Nav, tingretten og høyskolene er også et eneste stort fellesprosjekt, der stordrift har vært svaret.

De siste to årene er det blitt færre kommuner i Norge: Fra 422 i 2019 til 356 i 2020.

Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn