JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Gå ikke i kvinnefella

Kvinnefella oppstår i småbarnsfasen. Mor tar ut hovedtyngden av foreldrepermisjon, mens far jobber overtid. Resultat: Lønnsgapet mellom kvinner og menn øker.

anne.grete@lomedia.no

Boka er rykende fersk. Det lukter ennå trykksverte. ”Den lille forskjellen” er ei lettlest og tankevekkende bok som omhandler likestilling og likelønn i Norge.

To ildsjeler.

Anne Enger (59) Og Kristina Jullum Hagen (29) er forfatterne. Enger har lang fartstid som Senterpartipolitiker og statsråd. Hagen er statsviter og kommunikasjonsrådgiver.

De møttes i likelønnkommisjonen. Enger ledet kommisjonen, Hagen var utredningsleder. Der startet snøballen.

Vi treffer Enger i regjeringskvartalet før hun skal av gårde til et møte. Fylkesmannen i Østfold er ei opptatt dame.

Hun har mange ting på hjertet, men tiden strekker ikke til. Derfor boka.

Ikke lønnsvinnere.

Et tema som er viet god plass i boka, er det de kaller kvinnefella.

Enger forklarer at det i hovedsak er tre årsaker til lønnforskjeller mellom kvinner og menn:

1. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. 2. Forhandlingsmodellen, som opprettholder lønnsforskjeller. 3. Kvinner tar hovedansvaret når familien får barn.

Det er likevel et faktum at det er i småbarnsfasen menn rykker mest fra. Jo flere barn, dess større blir lønnstapet. Det viser forskning på området.

– Kvinner blir ikke lønnsvinnere av å ta lange foreldrepermisjoner, jobbe deltid og velge ”barnevennlige” stillinger i offentlig sektor. Det er faktisk hele 43 prosent som i jobber deltid, sier Enger.

Hun poengterer også at menn med kona hjemme jobber mer overtid, og kan konsentrere seg mer om jobben.

Far må hjem.

Det mest radikale forslaget fra likelønnskommisjonen, er tredeling av foreldrepermisjonen. Om det blir en realitet, vil det bety at en stor del av permisjonen som mor i dag tar ut, blir reservert til far. En del til mor, en del til far, og den siste delen kan de slåss om.

Hensikten med en slik deling, er blant annet at kvinner og menn da får om lag like stort fravær fra arbeidslivet.

– Far må hjem. Jeg mener definitivt at det er det viktigste grepet vi kan gjøre for å sikre større likestilling og dermed likelønn, framholder Enger.

– Det blir bra for alle med likere deling av permisjonen. Da kan man delta på lik linje i arbeids- og samfunnslivet og få mer likestilt foreldreskap, legger hun til.

Fedrenes rettigheter må forbedres, fastslår Enger i samme åndedrag. I dag er fars rettigheter avhengig av mors tilknytning til arbeidslivet.

Bekymret.

Enger er bekymret for at pendelen mot et mer likestilt samfunn begynner å svinge i feil retning.

– Jeg trodde på 70-tallet at utviklingen bare gikk i en positiv retning. Nå kan det se ut som om vi går i motsatt retning. Institutt for Samfunnsforskning har pekt på at de sjenerøse permisjonsordningene som er innført, kan komme tilbake til kvinner som en bumerang.

– Hva skjer om fem-ti år om en har satt seg utenfor arbeidslivet? Hva om far blir arbeidsledig? Eller om familien blir splittet? Alt blir mer robust om far og mor er likestilte, sier Enger.

Stabilt lønnsgap.

Likelønnskommisjonen la fram flere forslag til tiltak for likelønn i februar 2008. Blant dem det oppsiktsvekkende forslaget om å gi en likelønnspott på tre milliarder kroner over statsbudsjettet til kvinnedominerte yrker.

Enger forteller at kvinner i snitt tjener 15 prosent mindre per time enn menn. Lønnsgapet har holdt seg stabilt siden 80-årene. Før den tid har man ingen tall å forholde seg til.

– Lønnforskjellene vokser med utdanningsnivå. Når en kvinne tar høyere utdanning vokser avstanden på lønnstigen opp til menn med samme utdanningsnivå. Lønnsforskjellen er størst i gruppen som har fire års høyere utdanning, sier Enger.

Sykepleiere, sosionomer og førskolelærere kan skilte med fire års høyere utdanning. De aller fleste av disse jobber i offentlig sektor.

Lønna må heves. – Myndighetene, i samarbeid med partene i arbeidslivet, bør gjennomføre et lønnsløft i utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, mener Enger.

Institutt for Samfunnsforskning har utredet effekten av lønnoppgjørene de siste ti årene, og konkluderer med at forhandlingsmodellen opprettholder relative forskjeller.

– Lønnsutviklingen er noenlunde parallell, men nivået er ulikt, forklarer Enger. Hun mener derfor at begynnerlønna må heves.

Hun er ikke i tvil om at LO og Arbeiderpartiet sitter med nøkkelen. Aps regjeringspartnere, Senterpartiet og SV, har signalisert at de ønsker en ”kvinnepott”.

Enger tror likelønn vil bli en het sak i årets valgkamp, og håper den faktabaserte boka kan bidra i den politiske debatten.

Annonse

Flere saker

Annonse