Jens Hoel

Det beviste Stuntpoetene, Thorvald Steen og avdøde Triztan Vindtorn, på 90-tallet: De protesterte mot kulturminister Lars Roar Langslet ved å fjerne bokstav for bokstav i navnet hans. Først L, så navnet ble Ars Roar Angset. Så, uke for uke: R, S, O og E. Til slutt het ministeren A-A-Angst.

Presten tenkte på noe annet, på behandlinga kollegaen hans – Einar Gelius, fikk av biskopen. Det fikk presten til å utbryte: «Jeg blir så forbanna på kirka, hadde det ikke vært for Vår Herre, hadde jeg meldt meg ut!».

Er det noe som er like viktig som å slippe til hele alfabetet?

Ja, men først: Husker du Lillebjørn Nilsen, som synger om å levere tippekupongen hver onsdag. Vi gjorde det før, nå holder det med en time før kampstart. Men husker du at du måtte fylle den ut tre ganger, en del til Norsk Tipping, en til kommisjonæren og en til deg sjøl? Det var stor framgang da tippelappen kom med blåpapir (men gjennomslaget til egen kopi var jo så som så), og julaften da kommisjonæren ikke trengte kopi lenger. Premieprognosen kom på mandag, (temmelig) sikker premie neste lørdag! Nå kommer prognosen fortløpende under kamp, og utbetaling ved kampslutt. Mot ei uke etter (de gangene det ikke ble noe kluss)!

Verden er i utvikling, som du vet, så like viktig som å slippe til hele alfabetet, er det å lytte til hele alfabetet.

For sannheten varer ikke så lenge i dag, og evige sannheter er omtrent borte. Ny kunnskap og nye opplysninger kommer som hagl. Til og med «seierherrenes historie» får skudd for baugen og lever usikkert. I farten kommer jeg på ett ord vi aldri må glemme: Holdninger. Vi kan aldri legge ned striden for at solidariske holdninger må prege livet vårt, og hvem det er vi slåss for.

Det er ikke den skråsikres tidsperiode vi lever i, men perioden for utveksling av kunnskap, meninger og konklusjoner. Perioden da alle har en maskin de kan hente ut de opplysningene de ønsker, blande dem med sin egen livserfaring og stole på sine egne tanker i helt annet monn enn noen gang.

Tenk på alle de gangene informasjon er stoppet av herskere på høyt og lavt nivå. Det går ikke lenger! Tenk på alle de gangene samhold er splittet opp av skremsler. Det er blitt vanskeligere! Tenk på alle de gangene løgn og bakvaskelser er blitt spredd. De blir avslørt i dag! Tenk på hvor mye vanskeligere det er å sette grupper opp mot hverandre. Det gir et nytt perspektiv på omfanget av ordet fellesskap!

Ingenting er så irriterende som en bedreviter som bryter av en diskusjon med «den har jeg hørt før», og henviser til en konklusjon fra 70-tallet. Ingen gidder å høre på det! Som vi sa til skipperen: Hold kjeft! – Se! – Lytt! – Tenk! – Lær!

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2013)