JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Heller trygd enn «innvandrerjobb»

I Norge faller en stor gruppe utenfor fordi arbeidet deres ikke respekteres, mener forskere. Nordmenn går langtidsledige, mens utlendinger tar lavstatusjobbene.

Det skriver Bergens Tidende i dag i en artikkelserie som tar for seg yrkeslivet.

– Dersom antallet innvandrere i et yrke overstiger et visst nivå, skygger nordmenn unna fordi prestisjen og anseelsen faller, sier forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) til BT.

Rogstad så nærmere på fiskeindustrien i Finnmark på 90-tallet i forskningsprosjektet «Sist blant likemenn». Han mener arbeidsmarkedet i nord den gangen hadde lignende trekk med det som finnes i dag. Nordmenn går langtidsledige, mens utlendinger tar lavstatusjobbene.

– Da tamilene inntok fiskeforedlingsindustrien langs kysten, ville ikke nordmenn lenger ha jobbene – til tross for at det var rundt seks prosent arbeidsledige i lokalsamfunnet den gangen. Det viser hvor mye et yrkes status har å si, sier forskeren.

Kvinnejobber ble innvandrerjobber

Det som tidligere var sett på som «kvinnejobber», ble nå oppgitt å være «innvandrerjobber».

I juni publiserte Statistisk sentralbyrå en rapport om uføretrygd. Den slår fast at en lukrativ og lett tilgjengelig ordning med uføretrygd fører til at folk velger trygd fremfor arbeid.

Trenger ufaglærte - Vi trenger også ufaglært, og vi må akseptere at ikke alle leser kjempegodt eller er flinke i matte, sier Migle Gamperiene, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet med doktorgrad i arbeidsmiljø blant kvinner i ufaglærte yrker.

– Vi har nok skjemt bort ungdommen vår her i landet. Alle vil jobbe i IT-bransjen eller med skodesign. Men hvem skal servere turister, re senger og plukke jordbær? påpeker Gamperiene.

May-Len Skilbrei i FAFO har forsket på etnisk norske kvinnelige butikkmedarbeidere og renholdere.

Fokus på utdanning – I det norske samfunnet har vi et veldig sterkt fokus på nødvendigheten av høyere utdanning, men mange oppleverer at de kan ha det helt fint uten, sier Skilbrei til BT.

I 2008 jobbet 236.000 personer som butikkmedarbeidere og renholdere i Norge. Det tilsvarer 9,4 prosent av arbeidsstokken.

– Mange kvinner i slike yrker synes ikke jobben er så viktig. Hobbyer og familie har førsteprioritet, og de kan være frustrerte over alt jåleriet det er i forbindelse med valg av jobb, sier Skilbrei.

– Folk må forstå at det kreves kompetanse i disse yrkene. Renholdere triller rundt på store vogner med ti mopper for forskjellige underlag. Ingen ville klart å gjøre denne jobben rett uten erfaring, sier forsker Migle Gamperiene.

– For tidlig trygd Forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning tror staten vil gripe inn for å endre utviklingen, akkurat som det er blitt tatt grep med pensjonene for å få folk til å stå lenger i arbeid.

Det samme tror Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

– At så mange går tidlig ut på trygd, er et særnorsk fenomen. Vi er ikke sykere enn andre, så ordningene er antagelig litt for gode, sier Salvanes.

Annonse

Flere saker

Annonse