På Stortinget er politikerne skjønt enige om at oppdraget i landet fortsetter som før.

– Det er med veldig blandede følelser jeg står her nå. Samtidig som det føles utrolig godt å være hjemme, er det tilsvarende trist og tungt å få nyheten om at vi mistet fire kamerater i går, sier sersjant John Arvid Nordstrøm (22) til NTB.

Han deltok mandag i medaljeseremonien på Akershus festning hvor 47 nylig hjemkomne soldater ble hedret for sitt bidrag i treningen og opplæringen av den afghanske hæren.

Både forsvarsminister Grete Faremo (Ap) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) talte til soldatene og takket dem for innsatsen de har gjort.

– Dette er en dag da vi opplever de dypeste kontrastene i livet. Vi er alle preget av sorgen og fortvilelsen over at vi har mistet fire av våre soldater, sa Faremo.

Sammen med forsvarssjef Harald Sunde planlegger hun å reise til Afghanistan for å følge bårene med de drepte nordmennene hjem.

– Omfattende tap

Tidligere på dagen slo Stoltenberg fast at det fatale angrepet søndag ikke vil påvirke den norske deltakelsen NATOs-militæroperasjon.

– Dette er det mest omfattende tapet vi har opplevd i alle årene vi har vært der, fire menneskeliv tapt i ett angrep på én dag. Men vi var klar over at det er denne type risiko vi står overfor. Det at vi lider tap, vil ikke i seg selv endre norsk Afghanistan–politikk, understreket statsministeren.

Også politikere fra de andre partiene sto i kø for å forsikre at Norge ikke vil la seg skremme bort. SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell mistet fetteren sin, Andreas Eldjarn (21), i angrepet søndag. Men heller ikke Stortingets mest Afghanistan-kritiske parti har så langt gått tydelig ut med krav om tilbaketrekking.

– Norge i krig

De fire norske soldatene som falt, kom fra Tromsø, Ballangen, Kristiansand og Østre Toten. Ordfører Arild Hausberg (Ap) i Tromsø tror veibombeangrepet vil sette spor både lokalt og i resten av landet.

– Denne tragiske hendelsen vil påvirke folks bevissthet omkring den deltakelsen vi har i Afghanistan, sier Hausberg til NTB.

I motsetning til partifellene i regjeringen mener Ap-ordføreren å kunne slå fast at Norge er i krig. Han tror også at det største tapet Norge har lidd siden andre verdenskrig, vil få flere til å kreve at soldatene trekkes ut.

Regjeringen har så langt ikke villet si noe om når innsatsen i Afghanistan kan bli trappet ned. Situasjonen er imidlertid annerledes både i USA og flere andre NATO-land som har satt datoer for når de vil redusere sin militære tilstedeværelse.

På vei til møte

Veibombeangrepet skjedde mens de norske soldatene var på vei til et møte med sivile afghanske ledere, ifølge forsvaret. Møtet skulle finne sted i al-Mar, tre mil vest for Maimana, hvor mange av nordmennene er stasjonert.

De fire soldatene befant seg i en pansret bil og var sammen med ti andre norske kamerater da angrepet skjedde. En av de drepte er orlogskaptein Trond Andre Bolle (41) fra Marinejegerkommandoen, som ifølge VG Nett deltok i aksjonen for å hente barna til Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock ut av Marokko i fjor sommer.

I tillegg ble Andreas Eldjarn, Simen Tokle (24) og Christian Lian (31) ofre for angrepet, som Taliban-bevegelsen sier den sto bak. Alle de tre tilhører Kystjegerkommandoen.

– Økt oppslutning

USA og NATO har de siste årene prioritert og sende flere soldater til Afghanistan for å slå tilbake Taliban og andre væpnede grupper. Men flere norske eksperter mener oppslutningen rundt Taliban øker i takt med opptrappingen.

Den internasjonalt anerkjente antropologen Fredrik Barth sier det er vanskelig å vite hva vanlige afghanere egentlig ønsker seg, siden de er under et voldsomt press både fra væpnede islamister og NATOs styrker.

– Opptrappingen av krigen utenfra fører til et svar fra dem som kaller seg Taliban. Det er tydelig at den allmenne motstanden mot vestlige makter vokser for tiden, og den vokser på grunn av konfrontasjonene som finner sted, sier Barth til NTB.