Jathushiga Bridget Rajah

jathushiga@lomedia.no

Føttene synker litt ned i det myke, grå linoleumsgulvet på rommet til Harald Torbjørn Larssen. Sengen og en lenestol i skinn er blant de få møblene i værelset. Veggene er dekket av en gulhvit strietapet, slik rommene ofte er på sykehjem, men Larssen har hengt opp flere store malerier på rommet sitt. Så mange at man nesten ikke ser strietapetet.

Det er et rom med særpreg, og et helt klart ekko av det hjemmet han engang hadde før han måtte flytte inn på sykehjemmet nord i Oslo. I bakgrunnen spilles klassisk musikk på radioen. Han er gammel nå, Larssen, noe man merker ved at han lukker øynene for å hvile litt mellom hvert spørsmål.

Men hodet er med og blikket klart når han svarer på hvilket råd han ville gitt ungdommer i dag:

– Få deg fast jobb og bli medlem av en fagforening.

Med nesten 70 års medlemskap i Handel og Kontor (HK) er viktigheten av fagforeningene noe han er opptatt av.

Troen på dugnad

Harald Torbjørn Larssen var 23 år gammel da han ble medlem i HK i 1953.

Medlemskapet ble en naturlig følge av hans nye jobb i Usbl (tidligere kalt Ungdommens Selvbyggerlag før de byttet navn til forkortelsen Usbl). Før han fikk jobben i Usbl, jobbet Larssen i et rederi. Han var verken fornøyd med lønna eller arbeidsvilkårene.

– Jeg så pengene og grådigheten da jeg jobbet i rederiet, sier Larssen.

Det ble derfor naturlig for ham å bytte jobb. Valget falt på Ungdommens Selvbyggerlag, som hadde blitt stiftet noen få år tidligere, i 1948. Usbl ble opprettet av ungdommer som ville få fart på boligbyggingen i Oslo på grunn av den store boligmangelen etter andre verdenskrig. I et opprop som Norsk Leieboerforbund sendte til Oslo-ungdommen 14. oktober 1948 sto det blant annet:

«Enhver ungdom, gutt eller jente, som er beredt til å gjøre en personlig og alvorlig innsats for å komme ut av bolignøden, bør derfor møte opp i Folkets Hus, store sal, 20. oktober kl. 19, hvor alle opplysninger om selvbyggerlaget, dets organisasjonsform og virksomhet, vil bli gitt».

Larssen var opptatt av dugnadsånd og var kjent som en som alltid stilte opp og hjalp til hvis noen trengte det. Han hadde allerede erfaring fra å jobbe på gård, fra frivillig arbeid og fra Tysklandsbrigaden. En jobb hos Usbl, hvor dugnadsånden sto sterkt, var derfor nærliggende for ham.

– De fleste som jobbet i Usbl var folk som meg, forteller Larssen.

Alle som jobbet i boligbyggelaget var medlemmer av Handel og Kontor.

Denne skaper debatt: Lene mente det var en privatsak da hun forelsket seg i Ulrikke på jobb. Flere er uenig med henne

Den økonomiske ulikheten

Da Larssen vokste opp, var det ikke uvanlig at tre generasjoner bodde trangt i små leiligheter. Han husker leilighetene han vokste opp i på Torshov og Grünerløkka i Oslo.

– Vi var åtte stykker som bodde i små kommunale leiligheter, forteller Larssen.

Boligmarkedet har alltid interessert ham, og det er derfor noe han fortsatt forsøker å følge med på. Det samme gjelder nyheter om arbeidslivet.

– Det er ille at den økonomiske ulikheten har økt, sier Larssen når han blir bedt om å kommentere dette.

Han har aldri tenkt tanken på å skulle melde seg ut av HK alle de årene han har vært medlem. I tillegg til at fagforeningen sto for verdier Larssen var opptatt av, var det også en sosial side ved medlemskapet han satte pris på.

Opp gjennom årene har det vært fagforeningsmøter, loddsalg og ulike sosiale samlinger. Også pensjonistforeningen til HK har vært en stor glede da tiden og alderen var moden for å benytte seg av det tilbudet.

– Vi hadde en del hyggelige sammenkomster gjennom fagforeningen, minnes Larssen.

Brian Cliff Olguin

Kilder: Historieblogg.no,
lokalhistorie.wiki.no, Nasjonalbiblioteket