Lotta Elstad

Nylig kom meldingen om at ganske så få arbeidervelgere stemmer SV. Og sant nok er det ikke så mange prosenter totalt sett som stemmer SV uansett – men én gruppe har alltid, alltid, alltid, i tykt og tynt, for better and for worse, i sykdom og helse, stemt på partiet: formgivingslærere. (Riktignok har jeg ikke sjekket empirien på dette, men litt fordommer må man vel kunne tillate seg i dette korte blaffet vi kaller livet). Derfor var det med stor undring jeg for litt siden mottok meldingen om at kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har foreslått å legge ned musikk-, kunst- og håndverksfagene i bytte mot et nytt fellesfag som etter sigende skal gå under navnet KREATIVITET.

Jeg kan ikke annet enn å si det med svenske Hoola Bandoola Bands ord: Vem kan man lita på? Før valget sa Kristin Halvorsen at «pila skal gå oppover» mens hun pekte med pekefingeren opp i lufta. Men tør jeg påstå: Forslaget om KREATIVITET var ikke så lurt. Av minst to grunner:

1) Rett etter forslaget var lansert, blåste NRKs nettsider opp overskriften: «Solhjell får slakt for «kreativitet». Det var ikke Høyres Jan Tore Sanner som kritiserte partiets finanspolitikk. Det var ikke FrPs Per Sandberg som anklaget partiet for «snillisme» eller «snikislamisering ». Heller ikke var det en eller annen Rød Ungdomleder som kritiserte anti- NATO-partiet for å sitte i en regjering som går til krig. Nei, nei og atter nei: Det var lærere, og ikke bare lærere, men lærere i ymse estetiske fag som slaktet det hele. Hvor står og går SV uten dem?

Men over til den viktigste grunnen:

2) Hva skal barna ta med seg hjem fra faget KREATIVITET? Budsjetter? Framdriftsplaner og evalueringsrapporter? En oljeplattform? Under fremmingen av forslaget sa kunnskapsministeren følgende: «Toyota etterspør kreativitet når dei skal tilsetja bilmekanikarar. Bortimot alle stillingsannonsar gjer det. […] Kunst- og kulturnæringane blir det lagt for lita vekt på. Det er ei av dei næringane som veks sterkast i Norge. Næringa sysselset 100 000 menneske.» (Aftenbladet. no, 21. mars). Kunnskapsministerens næringslivsfokus avslørte altså en gang for alle at han ikke har skjønt selve poenget med disse fagene: at foresatte, som skolen kaller foreldre, skal få påskekyllinger lagd av toalettruller, med ski laget av ispinner. Eventuelt en pose, lagd av tøy, som man kan putte plastikkposer i. Selv lagde jeg en krakk. Eller vent. Det var sløydlæreren min, Thygesen – som vi kalte Tyggisen – som laget den. Han var motstander av jenter med sag. Men det er en annen historie.

LO-Aktuelt nr. 10/2009