Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

(Artikkelen er oppdatert.)

Det andre koronakullet i løpet av pandemien nærmer seg avgangseksamen. I fjor ble eksamener avlyst og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) har bestemt seg for at også årets eksamener skal avlyses. Det gjelder først og fremst sentralgitte skriftlige eksamener for tiende trinn på ungdomsskolen og Vg3.(Se faktaboks under.)

LEDET EKSAMENSGRUPPA: Sigrid Blömeke er professor og senterleder for Cemo (Centre for Educational Measurement) ved det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo

– Det er en utrolig vanskelig avgjørelse å ta. Det finnes så mange argumenter for å avlyse eksamen – men samtidig finnes det argumenter imot. Jeg er glad jeg ikke er politiker som må ta den avgjørelsen, sier Sigrid Blömeke, som er professor og senterleder for Cemo (Centre for Educational Measurement) ved det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Hun ledet den sentrale eksamensgruppa som Kunnskapsdepartementet (KD) nedsatte i september 2018 for å bistå Utdanningsdirektoratet (Udir) i arbeidet med å utrede et helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av Fagfornyelsen. Eksamensgruppa leverte sin sluttrapport til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i juni i fjor. Noen av forslagene har allerede ført til endringer i vurderingsforskriften og eksamensordningen.

Valget mellom to onder

FriFagbevegelse intervjuer Sigrid Blömeke via internett på Teams.

– Jeg ville nok sagt at eksamen er viktig for å gi en ekstern vurdering uavhengig av lokale forhold. Men nå med korona ser vi ganske tydelig at disse lokale forholdene har vært så ulike. Det gjelder også det elevene har heime. Alt dette er så ulikt at det kanskje ikke er rettferdig at alle elever skal ha samme eksamen, sier hun.

Alternativet er at det er standpunktkarakterer satt av læreren som skal gjelde på vitnemålet. Det er heller ikke bare greit, mener Blömeke.

– Vi så i fjor at hvis vi ikke har eksamen, går karakterene opp og det kan også skje nå i år. Hvis en elev med vitnemål fra i forfjor skal konkurrere med de elevene som nå får bedre karakterer, da føles det veldig urettferdig. Å avlyse eksamen betyr at elevene ikke får en ekstern vurdering. Jeg synes det blir som et valg som man på engelsk sier er mellom «evil» og «devil», sier hun.

• Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Er justering av vitnemålet en løsning?

– Jeg er bekymret for at uten en ekstern vurdering, så veit vi faktisk at karakterene går opp – fordi lærerne er litt snillere mot sine elever som de tar ekstra hensyn til nå. Jeg forstår alt dette og det er kanskje også det riktige å gjøre – å ta hensyn til den vanskelige situasjonen de står inne i nå. Men jeg synes ikke vi må glemme de elevene som har et vitnemål fra i forfjor og som nå skal søke om en studieplass og konkurrere mot de to koronakullene som på papiret har bedre karakterer, men som kanskje ikke har helt det samme kunnskapsnivået. Jeg synes det er en sak vi må tenke på. Ellers så synes jeg det er mange argumenter for å avlyse eksamen.

– Ser du noen løsning på det problemet?

– Det finnes generelle løsninger, men jeg veit allerede i forkant at også de har sine ulemper. I enkelttilfeller kan man for eksempel – det er bare en tanke, en teori – men man kunne se på forskjellene mellom kullene og justere opp vitnemålet til dem som tidligere har tatt eksamen. Men det passer ikke til alle elever, det er en løsning som kanskje gjennomsnittlig sett er bra, men i enkelttilfeller kan også det slå skjevt ut. Men, det er kanskje bedre enn ingen ting. Det er kanskje en idé å tenke over.

Nye eksamensordninger innført i fjor

Som så mye annet, ble også rapporten Sigrid Blömeke ledet arbeidet med berørt av pandemien.

– Vi hadde satt datoen til 15. april og skulle ha pressekonferanse da, men så kom sjokket med korona og alt ble stengt ned. Da måtte vi utsette leveringen av rapporten, sier hun.

– Påvirket det deres arbeid og vurderinger i sluttrapporten?

– Nei, vi var nesten i mål. Det som måtte gjøres til sist var slike ting som språksjekk, layout og siste godkjenning. På den tida var vi heldigvis ferdig – jeg er så glad for det må jeg si – for vi hadde jo fysiske møter hver måned og det var så viktig. Vi var en stor gruppe med så mange mennesker og ulike syn på et tema. Hvis vi skulle hatt møter på Zoom eller Teams, da ville vi mista muligheten til å ha en reell diskusjon, synes jeg.

– Dere ble ferdige tidsnok til at KD innførte noen endringer i vurderingsforskriften og eksamensordningen før Fagfornyelsen ble innført høsten 2020.

– Ja, det gikk akkurat. Høringen til departementet om vurderings- og eksamensformer gikk stort sett parallelt med innspurten til rapporten, så de rakk å endre forskriften.

– Hadde du forventet større endringer enn det som kom?

– På det tidspunktet, nei. Det hadde jeg faktisk ikke, for vi foreslo ganske mange endringer og noen av dem også større. Men vi var også litt forsiktige og anbefalte ofte at de skulle prøves ut først. Derfor tenker jeg at det er ganske klokt ikke å forhaste seg. Nei, jeg var ikke overrasket over at de tok de mindre endringene først.

Et av forslagene til eksamensgruppa er at standpunktkarakteren skal overstyre eksamenskarakteren dersom eleven stryker på eksamen men har bestått i standpunkt, i motsetning til før. Dette har ikke departementet tatt stilling til ennå.

KD har varslet flere endringer og utprøvinger i eksamensordningen i forbindelse med en ny stortingsmelding om videregående utdanning våren 2021 der departementet vil å komme med forslag til endringer når det gjelder eksamen.

Pandemien kan gi muligheter

– Kan pandemien være en åpning for å prøve ut ting dere foreslår?

– I denne unntakssituasjonen må man kanskje tenke utafor boksen. Rapporten fra eksamensgruppa gjelder ganske tydelig i en situasjon som er mye mer normal og ikke så rar som den er nå. Kanskje kan vi bruke denne tida til å gjøre mer utprøving, hvis eksamen blir avlyst. For eksempel av alt dette vi har foreslått rundt utprøving av digitalisering. Hvis eksamen blir avlyst, har man vunnet litt tid til å gjøre slike studier og utprøvinger.

– Du er senterleder ved Cemo. Jobber dere med temaer som er knyttet til pandemien nå? Blir pandemien og hvordan den påvirker skolen tema for forskning dere gjør?

– Ja, det tror jeg faktisk. Men det kommer ikke til å gi resultater veldig kjapt, sier Sigrid Blömeke. Hun legger til:

– Et spørsmål som virkelig bekymrer oss er at forskjellene mellom barn med ulik familiebakgrunn kan øke på grunn av pandemien. Vi vil helt sikkert i all forskning vi gjør de neste årene alltid sjekke for dette og se etter om ulikhetene øker som følge av pandemien. Vi har en veldig sterk hypotese om det, og vi har også fått resultater fra andre land som peker mot det.

– Tror du det tyder på at de koronakullene vi snakker om nå, vil bli fulgt med lupe av forskerne i årene som kommer?

– Ja, det kan jeg faktisk tenke meg. De kommer sikkert ikke til å like det. Det blir litt som med det kullet som hadde det første Pisa-sjokket i 2001. De sa i etterkant at de følte det som om de satt i et laboratorium fordi alle prøvde å finne ut hva som var galt med dem. Det er mulig det samme vil skje med disse to kullene. I så fall må vi være litt forsiktige, men det er også viktig for oss å lære om det som skjedde for å forbedre ting i framtida.

• Skolenes landsforbund kan få nytt navn og ny logo

Hvordan kompensere tapt opplæring?

– Tror du det kan gjøre at de får et spesielt sikkerhetsnett i forhold til sine rettigheter til å få en fullverdig opplæring og utdanning?

– Ja, det er kanskje mulig, det er et godt peng. Forskere påpeker at hvis vi finner ulikheter med negative utfall og det blir pekt på så får de kanskje mer oppmerksomhet i form av andre typer opplæring, som tilleggsopplæring, for å kompensere det de har tapt i fjor og i år. Det er kanskje et positivt utfall av all den oppmerksomheten de vil få, sier Sigrid Blömeke.

Professoren og senterlederen ved universitetet kommer opprinnelig fra Tyskland. Hun legger til:

– Jeg følger litt med i debatten i Tyskland. Der diskuteres det nå om elevene skal ta hele året på nytt, slik at alle elever som har blitt rammet av pandemien får forlenget skoleløpet og at det gis ekstra støtte fra lånekassen og utvidet støtte til familiene. De har ikke kommet så langt i den diskusjonen, men noen har tatt det opp både fra politikernes side, fra fagorganisasjonene og fra elevorganisasjonen. Det er begynt en drøfting av om noe må gjøres. Det vil ha store konsekvenser – ikke bare fordi det blir dyrt. Og det er kanskje ikke alle elever eller familier som ønsker det. Det er et veldig stort inngrep. Diskusjonen har starta men de har ikke landa i det hele tatt.

• Lærer jobber ti timer for mye i uka når skolen er på rødt nivå: – Dette er rovdrift