LO-sekretær Trude Tinnlund:
– Nå må vi gå fra ord til handling
– Den politiske enigheten om kompetansepolitikken har kanskje aldri vært større enn i dag, men nå må vi gå fra ord til handling, sa LO-sekretær Trude Tinnlund på LOs utdanningskonferanse.
DEBATT: Stor enighet om tidlig innsats i debatten mellom (fra venstre) første nestleder Terje Moen i Skolenes landsforbund, fylkesleder Oddvar Gran i Fellesorganisasajonen i Telemark og seksjonsleder Mette Henriksen Aas i Fagforbundet. Synnøve Konglevoll i LO (helt til høyre) ledet debatten.
Sidsel Valum
Framtidsscenariet som stadig gjorde seg gjeldende under LOs utdanningskonferanse på Sørmarka i slutten av forrige uke, handlet om digitalisering, robotisering, automatisering og en teknologisk utvikling i hurtiggalopp. Et scenario som åpner nye muligheter for norsk arbeids- og næringsliv, men som mange frykter også vil føre til at et stort antall jobber rasjonaliseres bort, og da særlig lavtlønnsjobber.
LOs utdanningskonferanse gikk av stabelen 28. og 29. september på Sørmarka, med rekordoppslutning og 120 påmeldte, ifølge førstesekretær Julie Lødrup i LO. Skolenes landsforbund (SL) var sterkt representert, med cirka 20 deltakere.
• Fikk du med deg denne? Hans taper 8000 kroner i måneden på kjærligheten
Samarbeid med LO
Stortingsrepresentant og Ap- politiker Martin Henriksen holdt innlegg ved åpningen av konferansen. Han har sittet i utdanningskomiteen for Ap de siste fire årene, og slo fast at kompetanse og utdanning er et av hovedsatsingsområdene til både Ap og LO.
– Det er ikke der skillelinjene i politikken har vært aller tydeligst de siste årene. Det er enighet om mer nå når det gjelder utdanningspolitikk enn det var for ti, femten, tjue år siden, blant annet fordi vi har mer forskning som sier noe om hva som virker og ikke virker. Vi har et godt utdanningssystem i Norge, men uavhengig av det, er det noen utviklingstrekk som enhver kunnskapsminister burde bekymre seg over, uansett parti. Det er at Norge innen tjue år kan mangle over hundre tusen fagarbeidere, og at en av fire ikke fullfører videregående opplæring på normert tid, sa Martin Henriksen.
– Organisasjonsgrad er som vaksinedekninga
Martin Henriksen understreket betydningen av en sterk fagbevegelse.
– Organisasjonsgrad er som vaksinedekninga. Det går fint at noen ikke blir med, men blir organisasjonsgraden for lav, så går det ut over alle. Vi er klare for å lytte, og gleder oss til å samarbeide de neste fire årene, sa Martin Henriksen (Ap).
POLITIKER: Ap-politiker Martin Henriksen på talerstolen.
Sidsel Valum
LO-sekretær Trude Tinnlund var klar på at LO har satt et betydelig avtrykk i utdannings- og kompetansepolitikken også de siste fire årene, under styret til en blåblå regjering.
– En av grunnene til det er kanskje nettopp at Torbjørn Røe Isaksen har vært kunnskapsminister. Han er en av dem i Høyre som ser muligheten i den norske modellen. LO er en sentral samfunnsaktør uansett, og vi har fire år bak oss der vi har jobbet godt i samarbeid med andre aktører på fagområdet, sa Trude Tinnlund.
• Anzal (3) har opphold, men det har ikke mor
Viktige gjennombrudd for LO
Trude Tinnlund oppsummerte mange saker i kompetanse- og utdanningspolitikken de siste årene som LO har samarbeidet mye om og er fornøyd med resultatet av; ny nasjonal kompetansepolitisk strategi, som handler om opplæring i arbeidslivet, fornying av samfunnskontrakten for læreplasser i 2016 og samarbeidserklæringen om raskere integrering av flyktninger med vekt på kompetanseheving i 2016. Hun minnet også om at det har vært lagt fram flere stortingsmeldinger, som Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen og Kultur for kvalitet (for å styrke kvaliteten i høyere utdanning). Stortingsmeldingen om fagskolene, Fagfolk for fremtiden, er på høring. LO har også lagt ned mye arbeid i gjennomgang av den yrkesfaglige strukturen i videregående skole.
– Partene i arbeidslivet har på de fleste områder jobbet tett med myndighetene. Fagfolkene i Kunnskapsdepartementet og Kompetanse Norge har gjort en kjempejobb. Det har resultert i at det har blitt bred, uttalt enighet om viktige perspektiver på utdannings- og kompetanseområdet, sa Trude Tinnlund.
STOR INTERESSE: Arrangørene meldte om 120 påmeldte, som er rekord for LOs utdanningskonferanse.
Sidsel Valum
– Flere unge må i jobb
Hun nevnte spesielt at det er enighet om å ivareta og styrke den norske arbeidslivsmodellen, som vi kan takke høyt produktivitetsnivå, høy sysselsetting og et arbeidsliv som gir mange ny kompetanse for. Partene er enige om at arbeidslivet må legge mer til rette for arbeidstrening, for å bygge helse og kompetanse.
– Det er nettopp noen av fortrinnene i den norske modellen, at arbeidslivet er mer velfungerende enn i andre land, og dermed kan brukes som verktøy for å påskynde inkludering og integrering, sa Trude Tinnlund.
Partene er også enige om at en av de viktigste oppgavene framover er å øke inkluderingen i arbeidslivet, og da særlig når det gjelder unge.
– Den samlede andelen i jobb er den laveste på 20 år. Sysselsettingsgraden har falt særlig mye blant unge gjennom det siste tiåret, sa LO-sekretæren.
Hun la fram tall som forteller at sysselsettingsgraden for menn mellom 25 og 29 år som bare har grunnskoleutdanning har falt fra 79 til 66 prosent fra 2006 til 2016, en nedgang på 13 prosentpoeng. Samtidig har andel trygdede gått opp. Nær 100.000 under 30 år er verken i arbeid eller utdanning, og over halvparten av dem har ikke fullført videregående opplæring.
– Mange er registrert med helseutfordringer hos Nav, men den største barrieren for inkludering er likevel mangel på kompetanse, sa Trude Tinnlund.
Innvandrere og inkludering i arbeidslivet
Trude Tinnlund slo også fast at vi det siste tiåret samtidig har hatt historisk høy innvandring, og at mange av innvandrerne mangler grunnkompetansen som kreves i det norske arbeidslivet.
– På denne bakgrunnen er det blitt enighet om å benytte opplærings- og kompetansetiltak mer aktivt i arbeidsmarkeds- og integreringspolitikken. Det er uttalt enighet om at vi må satse på kompetansesporet og ikke lavtlønnssporet, sa Trude Tinnlund.
Hun viste til samarbeidserklæringen for integrering av flyktninger, Cappelen-utvalget og den nasjonale kompetansepolitiske strategien.
Fra ord til handling
I likhet med Ap-politiker Martin Henriksen, slo LO-sekretær Trude Tinnlund fast at det i dag er stor politisk enighet om kompetansepolitikken.
– Men, dette er forsatt først og fremst pene ord så lenge det ikke følges opp med prioritering i budsjettene. Det er nå den krevende fasen kommer. Vi må gå fra ord til handling. Det er nok å ta tak i framover. Vi ser fram til en spennende tid, og håper på fortsatt godt samarbeid med politiske partier, både i opposisjon og posisjon, sa Trude Tinnlund.
• MS-syke Tove taper 30.000 kroner på Høies medisinkutt
• Lover omkamp om lærertetthet og læreravskilting i Stortinget
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Ny Fafo-rapport på trappene:
Tariffavtalene under lupen
Fafo-forskerne Anna Hagen og Dag Olberg la fram foreløpige resultater på LOs utdanningskonferanse fra en ny rapport hvor de kartlegger kompetansetiltak i rundt 30 eksisterende tariffavtaler.
FORSKERE: Anna Hagen og Dag Olberg i Fafo la fram resultater fra kartlegging av rundt 30 tariffavtaler.
Sidsel Valum
På oppdrag fra LO ser Fafo i arbeidet med en ny rapport på tariffavtalenes betydning som virkemiddel i kompetansepolitikken. Fafo-forsker Anna Hagen gjorde det klart at notatet ennå ikke er publisert, men vil bli det i løpet av de nærmeste ukene.
Utfordring fra ny teknologi
Utgangspunktet for prosjektet er at ny teknologi i arbeidslivet stiller store krav til kompetanse.
– Det er nesten blitt sånn at det er umulig å snakke om kompetanse uten å snakke om digitalisering og automatisering. Et utsagn som blir gjentatt ofte og som er blitt stående som en sannhet, er at en av tre kommer til å miste jobben i løpet av de nærmeste tjue årene – som er en sannhet med mange modifikasjoner. Den bygger på forutsetninger som kanskje ikke holder mål i norsk sammenheng, og som må diskuteres, sa Anna Hagen.
Hun mente at det ikke er noen automatikk i at ny teknologi kommer inn, og så fører til at hele yrker forsvinner.
– Det er ikke yrker, men arbeidsoppgaver, som blir automatisert. Det er store variasjoner mellom bransjer, sa Anna Hagen
Hun tilføyde at ny teknologi alltid skaper endringer og stiller krav til kompetanse, men at med digitalisering og automatisering skjer dette fortere enn før, og innen noen bransjer vil endringene bli mer omfattende enn før, mente hun.
Politisk handling i omstilling av arbeidslivet
– Et viktig budskap, som gir et grunnlag for handling, er at konsekvensen av ny teknologi i stor grad avhenger av politiske prosesser. Da blir det store spørsmålet hvordan partssamarbeidet lokalt og sentralt kan bidra til en kompetanseutvikling som sikrer en omstilling i arbeidslivet som tar vare på arbeidsplassene, sa Anna Hagen.
Data for prosjektet er nær 30 tariffavtaler. Forskerne har tatt ut bestemmelsene om kompetanse, etter- og videreutdanning og samlet det i et vedlegg.
– Vi ser etter ting som er felles. Det som er felles er at mange avtaler har med intensjonserklæringer om viktigheten av kompetanse, etter- og videreutdanning. Det er påfallende at dette er noe partene er enige om er viktig, og det de peker på er konkurranseevne, verdiskaping og teknologisk utvikling. Vi har også sett på om hovedavtalens bestemmelser om rettigheter og ansvar er tatt inn i avtalene, fortalte den andre Fafo-forskeren i prosjektet, Dag Olberg.
Blant temaene de sær på, er dokumentasjon av realkompetanse, bestemmelser om lærlingordninger og læreplasser, hvorvidt det finnes bestemmelser om dekning av studieutgifter og kursavgifter, og ordninger om studiepermisjon.
– Det finnes avtaler som sier noe om arbeidsinnvandrere, og for dem sier partene at det er viktig å sikre kunnskaper om språk, sikkerhet og norsk arbeidslivskultur, sa Dag Olberg.
– Formuleringene er preget av mange gode intensjoner. Spørsmålet er hvordan ordningene virker i praksis. Vi vet at en hovedutfordring er å nå fram til grupper med lav formell kompetanse. I hvilken grad gis støtte av den typen først og fremst til dem som har mye fra før? var et spørsmål Anna Hagen trakk fram.
Det er også et åpent spørsmål om arbeidstakere er villige til å prioritere kompetanse framfor lønn. Det er noen av spørsmålene som trolig vil reises i kjølvannet av Fafo-rapporten.
