JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Katrine Nordbø

Drømmer om systemskifte i Oslo-skolen

Simon Malkenes håper nye politiske koster kan føre til mindre målstyrt byråkrati i Osloskolen og mer tiltro til lærernes selvstendige vurderinger.


20.01.2016
09:00
21.08.2023 17:14

− Signalene lover iallfall godt. Tillitsreformen blir sentral sammen med lovnaden om å fjerne byråkrati og dokumentasjonskrav, sier Simon Malkenes.

Høsten 2014 tok han et flengende systemkritisk oppgjør med den nyliberale Osloskolen i boka Bak fasaden i Osloskolen. Den høstet lovord blant mange fagfolk, men skuffende lite respons fra daværende politisk ansvarlige i hovedstaden.

Lærersønn

Systemkritikerens egen skolegang foregikk i hjembyen Florø. Der var han etter eget utsagn en flink elev med lærerforeldre som stimulerte nysgjerrighet og utforskertrang. Men på videregående gikk det sånn passe.

− Jeg var vant til å ta ting fort. Den strategien fungerte ikke så godt på naturfaglinja, for der måtte jeg gjøre mye mer lekser. Så der forsvant nok barndomsdrømmen om å bli som David Attenborough.

I stedet gikk unge Malkenes i foreldrenes fotspor. Nå har han jobbet som lærer i Oslo i 15 år. De siste ti ved Ulsrud videregående skole på Bøler, ikke langt fra rekkehuset der han bor med familie og hund.

Permisjon

Boka om Osloskolen er hans fjerde og foreløpig siste. Siden den kom ut har Malkenes hatt permisjon fra undervisningsstillingen sin. Men vikariatet som redaktør for lærebøker i Aschehoug forlag nærmet seg slutten da I skolen møtte ham rett før jul. 15. januar skulle han vende tilbake til lektorjobben ved Ulsrud videregående skole. Systemkritikeren gruet seg ikke.

− Jeg gleder meg til å komme tilbake til klasserommet igjen. Men jeg er veldig spent på om det blir forandringer med et nytt politisk styre. Om det nå er større tillit og åpenhet som gjelder på min skole, slik det nye bystyret hevder i erklæringen sin.

Spent

Malkenes synes altså signalene om mindre byråkrati og tillitsreform er løfterike. Men han er mest spent på den forskningsbaserte gjennomgangen som byrådserklæringen lover. Etter hans skjønn må den være både kvalitativ og kvantitativ og den må utføres av dyktige, uhildede skoleforskere, ikke utdanningsøkonomer.

− I dag er der en selvmotsigelse i måten Osloskolen blir beskrevet og forstått. Den ene siden sier at Osloskolen er best i landet, kanskje i hele verden. Den andre sier at det er en rekke problemer med måten Osloskolen er styrt på. Den er altså både helt fantastisk og problematisk. Og det er jo umulig, sier han.

− For det nye byrådet blir det helt sentralt å legge til grunn en situasjonsbeskrivelse som ikke er selvmotsigende, som alle kan slutte opp om. Bare da vil en kunne ta gode politiske beslutninger og føre Osloskolen videre, mener Malkenes.

Etter Pisa-sjokket

Det skolesystemet vi har i dag, kom etter det såkalte Pisa-sjokket i 2001. Denne første Pisa-undersøkelsen viste at norske skoleelever havnet et stykke ned på rangeringslista. Det beredte grunnen for et skolepolitisk oppgjør under da-værende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, som endte i systemskiftet og dagens styringsmodell. Ifølge Malkenes bygde retorikken som ble brukt på en frykt for framtida, og en tro på at dårlige skoleresultater vil gi nasjon-en dårligere konkurranseevne i framtida.

Man laget en likhet mellom et målbart utdanningsnivå for eksempel på Pisa-testene og nasjonens framtidige overlevelsesmulighet i en global økonomi.

Mønsterlærer

En del av denne tenkningen er at resultatene vil bli bedre om en gjør alle lærere mer effektive.

− Høyre har kalt denne effektive læreren for «drømmelæreren». Og de tror at om alle lærere blir «drømmelærere» så gir det bedre målbare resultater. Men i prosessen glemmer man det som er skolens særtrekk, hva læring er og hvordan den foregår, sier Malkenes.

Han mener systemet fanger læreren i en behavioristisk pedagogikk der stimulus og respons, input og output, belønning og resultat, blir det viktigste. Det har han selv opplevd på kroppen.

− Jeg ble kontrollert, sjekket og bedt om å forklare meg fordi undervisningen min var feil, ble det hevdet. Inspektøren som gjorde dette var helt fersk og jeg satt der med godt over ti års erfaring fra klasserommet og en lærebok i klasseledelse i beltet. Derfor visste jeg at om jeg gjorde som pålagt ville det ramme elevene.

Skolevandring

Når han spurte om hvorfor eller ba om forståelse for sitt syn fikk han høre at han var et problem for skolen. Dette var bestemt.

− Men å adlyde ville ramme elevene. Så det kunne jeg ikke.

Det man i næringslivet kaller «management by walking around», at bedriftsledelsen tar seg en tur blant ansatte på gulvet, heter skolevandring i undervisningssammenheng.

− Men i skolen har dette blitt til at ledelsen inspiserer klasserommet og krysser av om undervisningen følger et bestemt skjema, en oppskrift på læring. Gjør den ikke det må læreren forklare seg.

På skolen til Malkenes kalles lærerne inn til medarbeidersamtaler tre ganger i året der inspeksjonen og resultater skal gjennomgås.

− Derfor ble også min prinsipielle innvending og pedagogiske argumentasjon mot dette til en personalsak som det er taushetsplikt om. Og da får en ikke diskutert dette i plenum med andre lærere.

Lønn og juks

Resultatet er at det komplekse dannelsesprosjektet i skolen og store deler av det pedagogiske feltet læreren utøver sin gjerning i blir usynlig og forsvinner. Tilbake står den prestasjonsorienterte skole som er opptatt av målbart resultat og utbytte. Flere faktorer har gjort at man er kommet dit, mener Malkenes. Det handler om finansieringsordninger, fritt skolevalg, om bruk av nasjonale prøver i konkurranse om å være best. Og det handler om mål og resultatstyring der skole, rektor og lærer blir ansvarliggjort for elevenes resultat eller læringsutbytte. I Oslo benyttes resultatkontrakter til dette.

− Dermed blir rektor personlig ansvarlig for elevenes resultater, og de får ekstra lønn hvis skolen oppnår gode tall. Elevsynet i et slikt system gjør eleven til et middel for å nå et mål, sier han.

En viktig del av Malkenes` kritikk er at et slikt styringssystem har uønskede bieffekter. Avsløringene høsten 2015 i VG og Klassekampen av utstrakt øving før diagnostiske kartleggingsprøvene og prøver som er laget for å avdekke svake elever, viser svakheten i styringssystemet, påpeker han.

Lei svartmaling

I Aftenposten 9. november forsvarte 140 rektorer Osloskolen mot det de mener er hets og svartmaling. Rektorene skriver at de er «luta lei av å bli mistrodd, beskyldt for juks og for å svikte de svakeste».

− Ja, jeg skvatt når jeg så den kronikken. Meg bekjent er det første gang noe slikt skjer, også internasjonalt, sier han.

Malkenes setter innlegget i sammenheng med at målstyringsmodellen i Osloskolen framelsker en rektorrolle der rektorene skal være tøffe arbeidsgivere med lojalitet til økonomi, overordnede mål og visjoner.

− Lojalitet blir kanskje lettest.  Rektorer som vil tale på lærere og elevers vegne risikerer å komme i konflikt med overordnet strategi, planer eller politisk prestisje. Og da er det nok enklere å la være. Likevel, 40 rektorer skrev ikke under kronikken. Jeg skulle gjerne hørt mer fra dem.

Clemet-kritikk

Også tidligere utdannings- og forskningsminister, nå leder i Civita, Kristin Clemet, rettet skarp kritikk mot Malkenes i høst. I sin blogg skrev hun at han har brukt et falskt sitat fra henne i sin bok om Oslo-skolen. Sitatet lyder «Norge er en skoletaper! Nå er det solid dokumentert» og var hentet fra et oppslag i Dagbladet om den første Pisa-undersøkelsen.

Clemet benyttet også anledningen til å karakterisere Malkenes som «polemisk, spekulativ og ensidig – og han er ellers ofte anekdotisk». Da Clemet påpekte sitatfeilen i forbindelse med en artikkel i Agenda magasin takket Malkenes for det og rettet den opp. Men han holder likevel fast ved at Clemet brukte resultatene fra den første Pisa-undersøkelsen til å tegne et bilde av Norge som en skoletaper.

− Men sitatet var feil?

− Ja, referansen var feil slik at hun ble tillagt å ha uttalt Dagbladets overskrift. Men overskriften var et destillat av det hun sa, så innholdet var det samme.

Avledning

Malkenes minner om at Clemet var den som satte i gang systemskiftet i norsk skole som han skarpt kritiserer, og tolker personangrepet som en avledningsmanøver.

− Min faglige kritikk forsøker hun å gjemme og glemme. I stedet angriper hun personen som kritiserer ved å finne en uklarhet i en referanse. Og denne detaljen er ikke bare et bevis på juks, på at alt er feil. Detaljen er og et bevis på at alt annet jeg har sagt og skrevet de siste årene er bygd på juks. Dette gjør Clemet ved å tillegge meg en rekke negative egenskaper som skal undergrave min troverdighet. Hun må gjerne være uenig i det jeg sier om skolesystemet, men denne typen reaksjon sier meg at kritikken kanskje er god og velbegrunnet.

Tar mannen

Fra lærere, foreldre, kolleger, skoleforskere og andre har Malkenes fått udelt positive reaksjoner på boka. Men han opplever at det avgåtte byrådet har unngått eller bagatellisert kritikken, eller gjort den til noe negativt ved hans person.

− De ville ikke diskutere problemstillingene jeg reiste. Og da tok de kritikkens u-sving: Når jeg eller andre fremmer saklig, faglig fundert kritikk av styringssystemet i Osloskolen så blir kritikken først avvist. Deretter blir kritikken omformet til noe negativt og kastet tilbake på kritikeren og gjort til en negativ egenskap ved kritikeren, sier han.

Malkenes tilskriver reaksjonen selve styringssystemet. Man skal være lojal og delta aktivt for å oppnå politiske mål.

Nå er den politisk makta på andre hender. Men hva det nye byrådet faktisk gjennomfører av løfter gjenstår å se.

− Fjern papirmølla

Hvis Simon Malkenes får bestemme slutter man å styre Osloskolen etter prøveresultater og endrer organiseringen − stykkprisfinansiering og fritt skolevalg − som skaper store klasser og lager vinner- og taperskole. Dessuten må dokumentasjonskravet som gjør at læreren bruker veldig mye tid på å fylle ut papirer forsvinne.

− Hvis man tar bort dokumentasjonskravet, får lærerne mer tid til å gjør det lærere kan og skal; hjelpe ungene å lære, og til å bli selvstendige, kritiske og kreative mennesker som kan bringe landet videre, sier Simon Malkenes.

Simon Mikael Malkenes

Født 1973

Gift. To barn på 7 og 11 år.

Litteraturviter og lektor i norsk og historie ved Ulsrud videregående skole i Oslo.

Utgitt fire bøker: Apokalypse nå igjen (2008), Apokalypse Oslo (2012), Ta grep! Klasseleiing i praksis (2013)
og Bak fasaden i Osloskolen (2014).

Hvis man tar bort dokumentasjonskravet, får lærerne mer tid til å gjør det lærere kan og skal; hjelpe ungene å lære, og til å bli selvstendige, kritiske og kreative mennesker som kan bringe landet videre.»

Simon Malkenes

20.01.2016
09:00
21.08.2023 17:14

Simon Mikael Malkenes

Født 1973

Gift. To barn på 7 og 11 år.

Litteraturviter og lektor i norsk og historie ved Ulsrud videregående skole i Oslo.

Utgitt fire bøker: Apokalypse nå igjen (2008), Apokalypse Oslo (2012), Ta grep! Klasseleiing i praksis (2013)
og Bak fasaden i Osloskolen (2014).




Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker