Jens Marius Sæther og Emilie Gamst, Dagsavisen

Det kommer fram i en rapport som forskningsstiftelsen Fafo publiserer onsdag. Forskerne tar for seg foreldreskap og sosial kontroll og har sett særlig på innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. I rapporten heter det blant annet: «De med karakterer over gjennomsnittet er mindre utsatt for foreldrerestriksjoner enn de med karakterer under gjennomsnittet.»

– Våre kvalitative undersøkelser viser at gode karakterer gir ungdommene bedre forhandlingskort i hverdagens små og store kamper, sier Jon Horgen Friberg, som har skrevet rapporten.

• Amerikansk professor: – Ikke la lærere gjør jobben til sosialarbeidere!

Konservative holdninger

Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant elever i første klasse på videregående skoler i Oslo, Akershus og noen utvalgte skoler i Buskerud. Elevene ble spurt om sine egne meninger og hva de tror foreldrene mener om hva som er akseptert og ikke.

Et flertall sier at de blir møtt med konservative holdninger i spørsmål om sex før ekteskapet, homofili og om man kan ha kjæreste på videregående eller ikke. Et mindretall rapporterer «om det som må kunne betegnes som alvorlige foreldrerestriksjoner i sine sosiale liv». Friberg skriver at det i noen grupper likevel er snakk om ganske mange.

29 prosent av jentene med pakistansk bakgrunn som går i første klasse på videregående skole i Oslo og Akershus, sier det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres ikke vil at de skal «være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede».

Ut fra svarene elevene ga, går det fram at skoleprestasjoner har betydning for hva de får lov til. Friberg gir noen eksempler.

– La oss si at du kommer fra en tradisjonell konservativ familie. Hvis døtrene gjør det dårlig på skolen, er det viktig at de blir godt og tidlig gift. Er de derimot flinke, ser man flere muligheter. Da er det kanskje ikke like avgjørende at de skal bli tidlig gift. Kommer man inn på et prestisjefylt studium i Trondheim, er det kanskje greit likevel at de kan bo på hybel.

Godt integrert

Mina Maywand (16) går på Oslo Katedralskole, en av skolene med høyest karaktersnitt i landet. Hun har vokst opp i Oslo. Foreldrene er fra Afghanistan. Maywand tror at ressurssterke foreldre som er godt integrert er mindre strenge med barna.

– Jeg tror det er noe av grunnen til at mine foreldre er så lite strenge som de er. Faren min kom hit på 80-tallet, så han vet hvordan det er å være ung i Norge. Det har nok bidratt til at vi er en mer moderne familie, sier Maywand.

Hun forteller at hun har opplevd at venninner som har strenge foreldre ikke presterte like bra på skolen.

– På ungdomsskolen hadde jeg venner som ikke fikk dra til enkelte steder i byen og som ikke kunne være med på det vi andre kunne. De hadde faktisk dårligere karakterer også. Jeg har ikke tenkt over den sammenhengen før nå, men det var faktisk sånn.

• Veksling mellom skole og praksis motiverer yrkesfagelever, viser undersøkelse

Sosial endring

Fafo-rapporten viser at foreldrenes religiøse og kulturelle orientering er det som har størst betydning for graden av sosial kontroll. Sosioøkonomiske forhold har også en viss betydning, men mer indirekte.

Funnene viser også at familiens botid i Norge har stor betydning. Jo lenger familien har bodd i Norge, jo mindre er sannsynligheten for at barna blir utsatt for strenge foreldrerestriksjoner. Det gjelder ifølge Friberg selv om foreldrene er like konservative i sine holdninger.

– Det er ikke alltid samsvar mellom holdninger og praksis. Praksis endrer seg mer enn holdninger, sier Friberg og legger til:

– Det handler om læringseffekt. De som har bodd her over tid lærer og tilpasser seg, de blir mer trygge på sine omgivelser. De lærer at metodene man brukte i hjemlandet, ikke fungerer godt i Norge.

Store konsekvenser

Friberg understreker at man ikke må bagatellisere problemet.

– Kulturelle endringer tar lang tid, og for dem som står midt oppe i det, er det en mager trøst at ting endrer seg i et generasjonsperspektiv.

I rapporten skriver han om hva slags konsekvenser streng sosial kontroll har for den enkelte.

– De som rapporterer om strenge restriksjoner fra foreldrene, har lavere deltakelse i fritidsaktiviteter. De forteller om mistrivsel, psykiske problemer, dårlig søvn og lav selvtillit. Løsningen for mange blir å leve et slags dobbeltliv, der man holder mye skjult. Å forholde seg til motstridende krav og forventninger er stressende i seg selv.

• Her er fem gode råd til barnevernet i møte med minoritetsjenter

Foreldrenes perspektiv

Friberg har også intervjuet en rekke foreldre for å høre hva de tenker om sosial kontroll.

– For mange foreldre handler problemet vel så mye om manglende evne til å utøve adekvat sosial kontroll. De er usikre på hvordan man skal sette grenser og kjenner på at de trenger mer hjelp for å få det til. Det handler ikke bare om kjærester og spørsmål knyttet til seksualitet, men også om hvordan man holder ungdom unna dårlige miljøer. Mange sliter veldig med det, sier han og legger til:

– Det er mye å hente gjennom økt kunnskap og dialog. Men dette handler også om en grunnleggende motsetning mellom ulike måter å regulere unges liv på – mellom tradisjonell kollektivistisk familieorganisering og det vi kan kalle en norsk sekulær statssanksjonert individualisme.

I rapporten skriver han at en del av foreldrene som opplever at de befinner seg mellom «mellom barken og veden», ga uttrykk for at offentlig regulering, som for eksempel obligatorisk leirskole og forsørgerkrav, kan være en lettelse fordi de da ikke behøver å stå ansvarlig overfor andre slektninger som presser på.

En somalisk kvinne i 30-årene som ikke fikk være med på leirskole da hun gikk på skolen, uttaler i rapporten:

«Før var det ikke obligatorisk. Jeg var blant dem som ikke fikk dra, og jeg syns det var så dårlig gjort. Det er bra at de har gjort det obligatorisk nå da!»