ELDRI H. FAGERLUND (tekst og foto)

Andre flyktninger derimot, uttrykker tilfredshet med å få opplæring i nynorsk. Dette begrunner de med at det er det språket som brukes der de bor og arbeider. Men hvis de fikk frihet til å velge, svarer de fleste vi snakker med at bokmål hadde vært ønskelig å starte med. I en kommune streiket elevene fordi de nektet å få undervisning på nynorsk. Dette hadde blant annet bakgrunn i at en del av kursdeltakerne hadde fått norskopplæring på bokmål i asylmottaket som de bodde på før de ble bosatt.

• Denne gruppa benytter seg oftest av sykelønn

Plikt til norskopplæring

Alle flyktninger i alderen mellom 18 og 55 år med godkjent oppholdstillatelse, har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag. Det samme har familiegjenforente med norsk statsborger. Arbeidsinnvandrere og andre innvandrere som ikke har flyktning- eller familiegjenforentstatus, kan få opplæring dersom kommunen tilbyr det mot betaling etter faste satser som kommunestyret har vedtatt. Noen nynorskkommuner tilbyr opplæring på bokmål i voksenopplæringa, som for eksempel Vestnes kommune i Møre og Romsdal.

– Når vi kommer første dag på norskkurs, så vet ikke vi forskjell på nynorsk og bokmål. Vi tar hva vi får, fordi vi ikke har informasjon om noe annet. Det sier Anthony fra Australia som deltar på norskopplæring i Vestnes kommune.

Fra mange land

I Vestnes går Anthony sammen med folk fra ulike deler av verden på norskopplæringa. Noen er kommet som arbeidsinnvandrere, noen gjennom familiegjenforening og andre som flyktninger. Alle i denne klassen er på nybegynnernivå, så problemstillingen virker derfor helt ukjent for de fleste. Vi banker på døra i et annet klasserom, og her møter vi flyktninger som har vært i Norge en stund, og som snakker på det man kaller et A2- eller B1-nivå, altså norsk for viderekomne. Her møter vi Mebrahtu Embaye (38) fra Eritrea. Han mener det er best at innvandrere får lære bokmål først, siden bokmål brukes av majoriteten i Norge.

– Jeg har et barn på 11 år i grunnskolen. Han får undervisning på nynorsk. Det er litt vanskelig, men ikke verre enn at vi som foreldre klarer å hjelpe ham. Dessuten mener jeg at barna også må lære bokmål ved siden av nynorsk, sier Mebrahtu.

I friminuttet treffer vi Hajdar Kameraj. Han kommer opprinnelig fra Kosovo, men jobber i Oslo og bor på Vestnes sammen med kona.

– For meg som er pendler er det bra å lære bokmål. Jeg lærer med andre ord en målform som brukes både i øst og vest, sier han.

• Behzad har kollegaer fra mer enn 30 nasjoner

Mangler valgfrihet

Mens norske grunnskoleelever kan velge målform når det gjelder norskopplæring, kan ikke flyktninger og innvandrere velge målform som gis som en del av introduksjonsprogrammet. Riktignok er sistnevnte norsk og samfunnsfag ikke er det samme som grunnskoleopplæring. Likevel er det kanskje grunn til å spørre om hvorfor voksne som omfattes av introduksjonsloven ikke selv får bestemme målform.

– Her i Vestnes har vi vedtatt at de som omfattes av introduksjonsprogrammet skal ha undervisning på bokmål, sier en av lærerne, Liv Signy Hellen. Vi har tenkt at det er mest praktisk i forhold til integrering. Vi ser at det kan være noe problematisk når barna deres lærer nynorsk i grunnskolen. Dessuten er det slik at mange i tillegg til norsk, også må lære seg engelsk for å komme inn på universitet og høyskole. Dermed blir det mye som skal tilegnes i en integreringsprosess. Etter vår mening er det viktig å tenke mest mulig praktisk og på hvordan kursdeltakerne raskest mulig kan ta del i samfunnet, sier lærer Liv Signy Hellen.

Glad for å lære bokmål

– Vi er glade for at vi lærer bokmål, og Vestnes er beste plass i Norge, sier tillitsmann i klassen, Ibo Shaikbo fra Syria.

– Folk er hjelpsomme her, og vi føler at vi både er godt ivaretatt og samtidig har frihet, sier han og får bekreftende kommentarer fra de andre i klassen.

Pensjonert lærer Hugfrid Raaheim jobbet i voksenopplæringa i Vestnes fra starten av. I dag hjelper hun med stor glede elever som har meldt seg opp til Bergenstesten, som er en norskprøve på høyeste nivå.

– Vi sitter her ved kjøkkenbordet mitt, og jeg er glad for å kunne bidra. Selv er jeg ihuga nynorskmenneske og synes bokmål er et fattigere språk enn nynorsk. Hva betyr et ord på bokmål? Nesten ingen ting. Et nynorsk ord forteller så mye mer, sier hun og er opptatt at elevene skal bli glad i ordene og ordenes opprinnelse.

Hugfrid Raaheim

Eldri H. Fagerlund

Men en ting er hun helt klar på. Det er mest praktisk for elevene å lære bokmål først. Spesielt flyktningene, de lever i eksil, mens innvandrerne ofte er kommet for å bli. Jeg har fått kjeft for dette standpunktet, men mener det. Elevens beste må gå først, sier Hugfrid Raaheim.

• Disse flyktningene kommer lettere i jobb

Ivar Aasens hjemtrakt

Lenger sør i Møre og Romsdal ligger Ulsteinvik. Med litt god vilje kan en ane noe av geografien rundt nabobygda Ørsta, der Ivar Aasen (1813 – 1896) utformet det nynorske skriftspråket rundt 1850. I 1885 ble nynorsk, som den gang het landsmål, en av to offisielle målformer i Norge.

Nå er vi i 2018. Fjellene ruver som før, og havet duver inn i vika som alltid. Men befolkningen er mer internasjonal. Etter NRK-innspillingen av Heimebane er hverdagen tilbake i bygda, og Høddvoll ligger like fredelig på høyden som Rolls Royce ligger nede ved sjøen.

– Her har vi hatt undervisning på nynorsk siden 2004, sier inspektør og konstituert rektor ved Ulstein kompetansesenter, Mali Åm.

Mali Åm

Eldri H. Fagerlund

Hun viser til at siden introduksjonsprogrammet ble innført i 2004, virker det å være en generell trend at færre flyktninger flytter til andre kommuner enn bosettingskommunen. Det vil si at det kan se ut til at programmet har virket noe stabiliserende.

• Sjefsøkonom: – Høy innvandring truer den norske modellen

Læremidler på nynorsk

– Integrering handler jo også om tilpasning i nærmiljøet, og forståelse av dialekt. Og når man blir bosatt i en nynorskkommune så vil det være naturlig å gi opplæring på nynorsk. Dessverre har vi ikke hatt like god tilgang på læremidler på nynorsk som på bokmål, sier Mali Åm.

Dette har endret seg mye de siste årene, og nå er det læreverk på nynorsk på alle nivå fra alle de store forlagene. Bare i 2018 kom det fire nye læreverk på nynorsk, og flere er under utvikling. Ulstein ble i skoleåret 2017 – 2018 utpekt til å fungere som kompetansesenter for kommuner som bruker eller ønsker å bruke nynorsk i undervisningen. Dersom flyktningene selv skulle få velge målform ville det ikke vært nok elevgrunnlag for å opprette to klasser, og det ville ha blitt problematisk, mener Mali Åm. Hun sier også at det virker som om holdningen til nynorsk, bokmål og dialekt kan avhenge av hvilket land og hvilken kultur man kommer fra.

I motsetning til Norge, er det mange land som kun har ett offisielt standardspråk. Noen innvandrere vil derfor være engstelige for at de vil møte store hindringer i arbeid eller sosialt dersom de lærer et minoritetsspråk.

– Deltakeren i introduksjonsprogrammet får informasjon om at vi har to målformer på norsk, og at i vår kommune bruker vi nynorsk, sier Mali Åm og viser oss inn i en klasse der vi får møte fire personer som vil snakke med oss.

LÆRER BOKMÅL: Deltakere på introduksjonsprogrammet i Vestnes kommun. Foran lærer Maud Eidhamar.

Eldri H. Fagerlund

Her lærer de nynorsk

– Nå får vi øve oss litt til eksamen også, smiler elevene når vi hilser.

Vi treffer Rana Albitar (34) fra Syria og Hajir Ahmed(24) fra Eritrea.

– Det er lettere å gå fra nynorsk til bokmål enn omvendt mener de.

– Det er bra at vi får lære nynorsk, fordi det er det språket som brukes her, sier Rana.

– Før jeg kom til Ulstein ble jeg veldig bekymret da jeg fikk høre at vi skulle til en kommune som ga opplæring i nynorsk. Men etter at jeg kom hit, er jeg ikke lenger bekymret og ser fordeler med å lære det språket som brukes her, sier Hajir.

– For meg er det ikke noe problem, jeg ser blant annet på barne-TV og lærer mye bokmål på den måten.

Hun forteller at hun har hatt praksis i en barnehage og at hun nå er tilkallingsvikar.

– Det er ikke så veldig stor forskjell mellom de to språkene, mener hun.

Iranske Niloofar (47) er ikke enig. Hun skulle ønske at hun fikk opplæring i bokmål.

– Det hadde vært lettere for meg med opplæring i bokmål, fordi det er det som jeg først lærte i Norge, sier hun.

Det samme sier Mustafa Mamo (42) fra Syria.

– Det hadde vært bedre om vi fikk opplæring i bokmål, det hadde gjort fremtiden lettere for oss. Jeg har barn i skolen, de lærer nynorsk, men det er ikke noe problem. De lærer fortere enn voksne, sier Mustafa.

De voksne elevene forteller at de har sett en episode av serien Heimebane, men at det var litt vanskelig å forstå, så det ble med den ene episoden. Men sangen Mellom bakkar og berg ut mot havet kan elevene, og synger litt på oppfordring når de stiller seg opp med utsikt over Ulsteinvik, som nå er blitt deres nye «heimebane» i tilværelsen.

• «Europas mest moderne» havbrukssenter åpnet på skole i Rogaland

• Åpner for private penger i videregående skoler

• Stian og Kenneth i LOs sommerpatrulje: – Et besøk fra oss kan faktisk forhindre arbeidsgivere i å begå lovbrudd