Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Les, lytt og lær, er oppfordringen fra påtroppende forbundsleder i Skolenes landsforbund (SL) til landets skoleledere om sluttrapporten fra ekspertgruppa for skolebidrag.

Den ble overlevert 4. mai av lederen for utvalget, professor Sølvi Lillejord ved Universitetet i Bergen (UiB), til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby på en digital konferanse.

Utvalgslederen presenterte hovedfunn og anbefalinger fra utvalget.

– Jeg kjenner igjen beskrivelsene i rapporten fra min egen tid som lærer, sier Mette Johnsen Walker.

Hun viser spesielt til at utvalgsleder Sølvi Lillejord beskrev at skoler som lykkes har trygge skoleledere, som er åpne, spørrende, nysgjerrige og som ser på alle lærerne sine som ressurser.

– De ser på de eldre lærerne som viktige ressurser, og lar dem gjerne ha noen ti minutters snutter hvor de snakker om hvordan det var å være lærer før og hvordan det er i dag, slik at hele lærerkollegiet kan snakke sammen. De ser også på de unge lærerne som kommer inn som ressurser, sa Sølvi Lillejord.

Påtroppende forbundsleder i Skolenes landsforbund (SL) Mette Johnsen Walker.

Jan-Erik Østlie

Samtidig er hun bekymret over at det ikke er slik alle unge nyutdannede lærere blir møtt i sin første lærerjobb.

– Forskere har funnet ut at det er mange skoler som ikke bryr seg så mye om de unge lærerne med mastergrad, og det synes jeg er litt urovekkende, sa hun.

Debatt: «Når det som ikke kan telles teller likevel, har målstyring og testing spilt fallitt i skolen»

– Skrot skolebidragsindikatorene

Mette Johnsen Walker mener skolebidragsindikatorene (se faktaboks under) nå kan legges vekk.

Ekspertgruppa konkluderte i sin første delrapport med at det gjennom den statistiske analysen av skolebidragsindikatorene ikke lar seg gjøre å finne tydelige kjennetegn ved skoler eller kommuner som bidrar stabilt mer eller mindre til elevenes læring.

Utvalgsleder Sølvi Lillejord slo også fast at skolebidragsindikatorene hadde vært til liten hjelp for utvalget i sluttrapporten ved utvelgelsen av skoler som i ulik grad bidrar til elevers læring i valg av skoler som det har vært gjennomført dialogmøter med.

Professor Sølvi Lillejord har ledet ekspertgruppa for skolebidrag.

Moment Studio

Hun sa også at utvalget erfarte at skolene ikke er veldig interessert i skolebidragsindikatorene og at de ikke ser noen nytte i dem for sitt eget arbeid.

– Jeg håper dette er siste gang vi hører om skolebidragsindikatorer og at SSB ikke får flere oppdrag med å beregne skolebidragsindikatorer for landets skoler og kommuner, kommenterer SL-lederen.

Ny forbundsleder: Mette Johnsen Walker (57) er valgt til ny forbundsleder i Skolenes landsforbund

Besøkte åtte skoler

Hva kjennetegner skoler og kommuner som lykkes best i å løfte kvaliteten på opplæringa? Det er ett av spørsmålene ekspertgruppa forsøker å svare på i sin sluttrapport.

Det er dissens i ekspertgruppa om enkelte deler av utredningen og forslagene til tiltak.

Ekspertgruppa har gjennomført dialogmøter med åtte ikke navngitte skoler. Med utgangspunkt i spørsmålene i mandatet, ble det valgt skoler med fire profiler og to skoler i hver profil:

Profil 1 var skoler med stabilt høyt skolebidrag, profil 2 høyt skolebidrag og mange elever fra hjem med lav sosioøkonomisk bakgrunn, profil 3 skoler med jevn progresjon i skolebidraget (over cirka fem års tid) og profil 4 skoler med stabilt lavt skolebidrag.

Utvelgelsen av skolene ble gjort på grunnlag av skolebidragsindikatorene, skolenes resultater på nasjonale prøver og eksamen, samt noen av indeksene i elevundersøkelsen – som motivasjon, mestring, støtte fra lærere, vurdering for læring, trivsel og mobbing.

Skoler som lykkes

Utstrakt lærersamarbeid, avsatt felles tid til utviklingsarbeid, som skjermes, og stor grad av elevmedvirkning, er noen av kjennetegnene ekspertgruppa har funnet ved skoler som lykkes.

Disse skolene kunne ikke få nok av elevmedvirkning i sitt undervisningsarbeid, ifølge Lillejord.

– Ledelsen er viktig. Det er ledelsen som hjelper til med denne skjermingen. Skolene i profil 1 har høy grad av elevmedvirkning og ønsker mer elevmedvirkning. Skoler som lykkes innhenter ekstern kompetanse, men kun når det er nødvendig og etter grundig analyse. De begynner ikke med å spørre: Hvem kan hjelpe oss? De henter hjelp når de ser at de trenger hjelp, sa Sølvi Lillejord om kjennetegn ekspertgruppa har funnet ved skoler som lykkes.

– De dialogmøtene ekspertgruppen har hatt med skoler med høyt bidrag til elevenes læring, viste at ved disse skolene har rektorene organisert for utvikling og henter utviklingskunnskapen fra skolens egen praksis. Hvis vi skal tro på indikatorer, resultater fra prøver og undersøkelser, så er dette det som nytter. Det handler om organisering, samarbeid, informasjonsflyt og rask handling når man avdekker problemer, sa hun.

Videre fant ekspertgruppa at i skolene som lykkes, verner ledelsen om skolens kjernevirksomhet og er selektive med hva de deltar på av satsinger og prosjekter.

– Lederne i disse skolene er synlige, oppdaterte, godt informert om arbeidet i lærernes profesjonsfellesskap, nysgjerrige, støttende og problemløsende. Det er sikkert ikke nødvendig å si, de er også ekstremt hardt arbeidende, sa hun.

Ekspertgruppa fant at i skolene med høyt bidrag til elevenes læring, driver lærerne utviklingsarbeidet med god lederstøtte og rektor tett på.

– Det er også enighet mellom lærere og ledere om at vurdering og utvikling av kvalitet er to sider av samme sak. Ledelsen tar jobben med å analysere data og presentere resultatene på en måte som er til nytte for lærerne. Slik får skolelederne god innsikt i lærernes arbeid, deres kunnskap øker og lærerprofesjonen styrkes, sa Sølvi Lillejord.

Fagfornyelsen: Melby håper ny reform gir elevene en skole med bedre tid

Skoleeiers rolle

Ekspertgruppa fant at skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) med god skolefaglig kompetanse og god kunnskap om skolens kjernevirksomheter, er mer støttende skoleeiere.

– Vi har møtt skoleeiere som har hatt som strategi å følge opp skolene på måter som gjør at de lærer av skolene og slik styrker sin kunnskap og forståelse. For dem er ikke skolefaglig kompetanse noe man har, men noe man utvikler parallelt med at skolen utvikles, sa Sølvi Lillejord.

Hun understreket at vurderingen til flertallet i ekspertgruppa er at den skolefaglige kompetansen styrkes gjennom systematisk arbeid med kvalitetsutvikling og at det forutsetter at hver del av systemet, skoleeier, skoleleder, elev og lærer fungerer sammen.

Les også: Josef og Lukas droppet ut av skolen. Nå er de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling

Skoler som ikke lykkes

I skoler som ikke lykkes fant ekspertgruppa en tendens til at skoleeierne var opptatt av planer, dokumenter og rapportering. Ifølge Lillejord fant ekspertgruppa at det i disse skolene var distanse i dialogen mellom skoleeier og skoleledernivået og mangel på støtte, felles retning og prioriteringer.

– Ekspertgruppen vurderte det slik at disse skolene hadde problemer eller utfordringer som var av en slik art at det er vanskelig for skolene å løse disse alene. De trenger hjelp og støtte i arbeidet med å løse problemene. Ved disse skolene var arbeidet med kvalitetsutvikling i liten grad systematisert, det foregikk samarbeid mellom lærerne, men det handlet veldig mye om drift, enkeltelever og utveksling av informasjon. Elevmedvirkning var i stor grad elevråd, sa Sølvi Lillejord.

Ifølge Lillejord brukte lærerne i disse skolene mye tid på enkeltelever og brannslukking og hadde lite overskudd til utviklingsarbeid. I disse skolene var det også få andre yrkes- og profesjonsgrupper og skoleeier og skoleleder omtalte deltakelse i mange satsinger som en styrke.

Robek-liste for svake skoleeiere?

Utvalget foreslår endring i opplæringsloven § 13-3e som tydeliggjør hva skolebasert vurdering innebærer og kan legges til grunn for arbeid med kvalitetsutvikling i skolen, utvikling av nasjonale rammer for skolefaglig kompetanse og å gi Statsforvalteren i oppdrag å samordne regional veiledningskompetanse.

I tillegg foreslår utvalget å innføre lærende og veiledningsorienterte tilsyn på 13-3e, samt å innføre sanksjoner for skoleeiere som ikke tar sitt ansvar for kvalitetsutvikling i skolene, som en slags Robek-liste.

Utdanningsforbundet advarte

– Vi har lenge ment at det legges for mye vekt på nasjonale prøver eller andre kvalitetsindikatorer som kan uttrykkes som tall på en skala, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, som mente det nå trengs en kritisk gjennomgang av hele kvalitetsvurderingssystemet.

– Jeg vil advare mot at nasjonale og lokale myndigheter regulerer i detalj hvilket kunnskapsgrunnlag kvalitetsutviklingen på skolenivå skal baseres på, sa han.

KS advarer mot statlig overstyring

– Mange av anbefalingene fra ekspertgruppa til både skoleeiere og skoleledere vil kunne bidra til godt kvalitetsutviklingsarbeid lokalt og er i stor grad sammenfallende med det arbeidet som allerede pågår på ulike måter i kommunene, sa Trond Kalhagen, som er fungerende direktør for kultur og utdanning i KS.

Han presiserte at skoleeier for offentlige skoler er kommunene og fylkeskommunene ved kommunestyrene og fylkestingene og at det er der det juridiske ansvaret er plassert. KS mener utvalget går for langt i å ville definere alle kommuners kompetansebehov uten hensyn til lokale forhold og kommunenes frihet til å organisere seg. Trond Kalhagen mente det samme gjelder det KS opplever som et ønske om å legge stramme føringer på hvordan skolene skal gjennomføre sitt vurderingsarbeid.

– Veilederen for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner sier blant annet at handlingsrom er nødvendig for at kommunene skal kunne se de forskjellige tjenestene i sammenheng og finne løsninger som er tilpassa lokale behov. Det bør derfor ikke innføres pålegg om bestemte måter å løse en oppgave på, sa han.

Kunnskapsdepartementet vil nå sende rapporten på en bred høring for å få innspill fra hele Skole-Norge.