TIP-ELEVER: Faglærer Torkil Brækkan på Tip med Vg1-elevene Marlin Kvalvik Breidablik (19) (til venstre) og Ida Charlotte Ruud (16).
Sidsel Valum
Yrkesfag:
Ida Charlotte (16) var eneste jente i klassen på denne yrkesfaglinja. Med flere jenter ble skoledagen enklere
På Etterstad videregående skole har de en jentestrategi. Jenter skal samles i samme klasse inntil de utgjør halvparten av elevene.
– De første tre ukene var jeg den eneste jenta i klassen. Det ble bedre da Marlin begynte, forteller Ida Charlotte Ruud (16).
Hun og medeleven Marlin Kvalkvik Breidablik (19) er i dag de eneste to jentene av 18 elever i en av Vg1-klassene i Teknikk og industriell produksjon (Tip) på Etterstad videregående skole i Oslo.
• Ann-Kristin hadde 5,6 i karaktersnitt: – Jeg ble kalt dum da jeg sa jeg ville velge yrkesfag
Ble ikke inkludert
I skolen får lov til å komme innom klassen en dag den har opplæring i verkstedet på tidligere Sogn videregående skole. Elevene har fått i oppgave å dreie hver sin hammer på dreiebenken, og de to jentene samarbeider ved dreiebenken.
– Hvordan var det å være eneste jente i klassen?
– Det var ikke så veldig gøy. Guttene snakket bare til meg når de skulle låne blyant eller viskelær, eller når de ville vite hva slags time vi skulle ha etter lunsj. Jeg ble ikke så veldig inkludert, og jeg gledet meg hver dag til å komme hjem, forteller Ida Charlotte.
Etter at Marlin begynte har hun endelig fått noen å snakke med og hun forteller at det gjør at hun trives bedre. De to jentene får merke at de er i mindretall i klassen.
– Gutta har noen ganger noen frekke kommentarer, sier Marlin, som forteller at det er noe hun ikke lar gå innpå seg. Dessuten er mange av gutta også hyggelige, understreker hun.
(Saken fortsetter under bildet.)
FLEST GUTTER: Det går 16 gutter og to jenter i denne Vg1-klassen, som er i verkstedet til Etterstad videregående skole, avdeling Sogn. ↔
Sidsel Valum
Skolens jentestrategi
Etterstad videregående skole har dette skoleåret 60 elever som går Vg1 i Tip. Det er ikke tilfeldig at de eneste jentene, Ida Charlotte og Marlin, går i samme klasse. Skolen har et vedtak om at jenter skal samles i samme klasse inntil de utgjør femti prosent. Først da vil skolen skille dem i flere klasser.
Det er heller ikke tilfeldig at de har Torkil Brækkan som programfaglærer og kontaktlærer.
– Det er fortrinnsvis jeg som får jentene, forteller han.
Torkil Brækkan, som er medlem av Skolenes landsforbund (SL), har fagbrev som verktøymaker og hadde mange år bak seg i verktøyindustrien og salg, da han utdannet seg til yrkesfaglærer på Høgskolen i Oslo og Akershus (nå Oslo Met).
– Det var egentlig lærer jeg ønsket å bli da jeg gikk på videregående, men da hadde lærerne dårligere kår. Det var som å komme hjem da jeg begynte her som lærer i 2011 – 2012, forteller han.
• Hvis flere tar yrkesfag kan vi motvirke sosial dumping, mener LO-sekretæren
Spesialpedagog og lærer
I tillegg til yrkesfaglærerutdanning, har Torkil Brækkan tatt tilleggsutdanning i spesialpedagogikk og han holder nå på med en fireårig mastergrad i yrkespedagogikk på deltid. At det er nettopp han som får tildelt jentene i sin klasse, kan også ha en annen forklaring: – Jeg er far til to jenter, sier han smilende.
Han synes det er litt for mange med 18 elever i klassen, som han har i år.
– 16 er egentlig maksgrensen, men vi ønsker oss klasser med 12 elever. Da er det lettere å få fram den enkelte eleven, sier han.
Det er elever med ulik etnisk bakgrunn i klassen hans.
– Når jentene er så få, så blir de egentlig en minoritet. Da risikerer vi at det blir en «vi- og dem»-tenkning, sier Torkil Brækkan.
Han forteller at han jobber mye med å skape gode relasjoner i klassen.
– Vi snakker om at vi skal hilse på hverandre, ikke bare på de nærmeste kompisene, at vi skal se på folk når vi hilser, og jeg reagerer umiddelbart når noen elever behandler andre dårlig, sier han.
Jeg ble ikke så veldig inkludert, og jeg gledet meg hver dag til å komme hjem.
Ida Charlotte Ruud (16)
Jeg hadde elever i klassen min som fant ut at jenter ikke skulle gå på elektrofag.
Elektriker Liv Beate Eidem
Hvordan kan yrkesfagene bli mer likestilte?
Det diskuterte lærere fra hele landet i oktober. Her er rådene.
I samarbeid med det nye kompetansesenteret for yrkesfag ved Oslo Met arrangerte kampanjen Yrkesfagenes år 2018 en åpen fagdag for lærere fra hele landet og karriereveilederstudenter på Kjeller 23. oktober for å skape debatt om hva som kan gjøres for å snu trenden til mer likestilte utdannings- og karrierevalg for unge og voksne.
Håper på ny giv
– Jeg håper dagen kan bli en ny kick off eller start på en ny giv, sa studieleder Grete Haaland ved Oslo Met ved åpningen av fagdagen.
Benedikte Sterner fra LO, som til daglig jobber med Yrkesfagenes år 2018, takket Skolenes landsforbund (SL) og Utdanningsforbundet for råd om å sette temaet på dagsorden i Yrkesfagenes år.
– Som opplæringsinstitusjoner har vi et ansvar ifølge likestillingsloven og arbeidsmiljøloven for å gjøre noe med den manglende kjønnsbalansen. Det frie utdanningsvalget er en myte så lenge det er under 20 prosent av ett kjønn på et fag, da er det i hvert fall veldig avstengt, sa Ellen Møller, som er høyskolelektor og avdelingsleder for Tip på Etterstad videregående skole.
Hun mottok i 2013 LOs likestillingspris sammen med kollega, faglærer og høyskolelektor Inger Vagle for deres arbeid med jenter i bil og elektro, som de to også tok en doktorgrad om. Også Inger Vagle var blant flere som holdt innlegg på fagdagen.
– Men ekspertene er ikke oss, de sitter der, sa Ellen Møller og pekte mot et panel av unge fagfolk som satt klare til å holde innlegg om sine erfaringer, og hva som var til hjelp og hvilke hindre de møtte på deres vei til å gjennomføre en kjønnsmessig utradisjonell fag- eller yrkesopplæring.
(Saken fortsetter under bildet.)
ILDSJELER: Faglærerne og høyskolelektorene Inger Vagle (til venstre) og Ellen Møller har i en årrekke jobbet for å bedre kjønnsbalansen på yrkesfag.↔
Sidsel Valum
Eneste jente – ble mobbet
En av de unge fagfolkene som delte sine erfaringer var elektriker og fagskoleingeniør Liv Beate Eidem fra Trondheim, som har 18 års erfaring som elektriker. Hun greide ikke holde tårene tilbake da hun fortalte om en knalltøff start på sin yrkesopplæring, som eneste jente i Vg1 elektrofag.
– Jeg hadde elever i klassen min som fant ut at jenter ikke skulle gå på elektrofag. Det var noen små jævler i klassen min som ødela hele skoleåret mitt. De gjorde at jeg ble syk, fortalte hun.
Det var ei jente også i parallellklassen hennes, men skolen motsatte seg deres ønske om å kunne gå i samme klasse, noe Eidem i dag mener var feil. Takket være hjelp fra moren, fikk hun byttet skole fra Vg2 og hun fortalte at hun hadde det bra der og i læra etterpå.
Hun fortalte at hun har hørt mange lignende fortellinger om jenter i samme situasjon, som har opplevd at de har blitt mobbet.
• Slik blir yrkesfagene fra 2020: – Dette er mye bedre enn å sitte på skolebenken
Jentenettverk
I dag leder Liv Beate Eidem et jentenettverk i Trondheim med 250–260 kvinnelige fagfolk, som omfatter fagarbeidere innenfor mannsdominerte yrker som i bygg og anlegg, elektro, murere, rørleggere og bilmekanikere. Hun er ifølge Ellen Møller den i Norge som har jobbet mest de siste årene for å få jenter til å velge elektrofag.
– Vi er rollemodeller og viser fram våre yrker, fortalte Liv Beate Eidem. De kvinnelige fagarbeiderne i nettverket får frikjøp for å besøke skoler.
– Vi har sett økning av andel jenter som begynner på elektro, Tip og byggfag i Vg1 og Vg2 de siste årene, og mener at vi har bidratt, sa hun.
(Saken fortsetter under bildet.)
VAR PERSONLIG: Den erfarne elektrikeren Liv Beate Eidem delte sin historie om et første skoleår med mobbing da hun var eneste jente på Vg1 elektrofag.↔
Sidsel Valum
Nettverksamlinger
Yrkesfaglærer Lene Repvik Storrø i elektrofag på Melhus videregående skole fortalte om hvordan skolen jobber for å få jenter til å velge yrkesfag og å hjelpe jenter til å fullføre på tradisjonelt guttedominerte programfag.
– Vi har hospitering fra ungdomsskolen, og da hospiterer jenter med jenter så langt som mulig, fortalte hun.
Skolen samler også jevnlig jenter som kanskje er alene eller i mindretall i sine klasser, til jentelunsj.
– Da er det viktig å gjøre noe sammen. Vi har for eksempel hatt crash-kurs i å lage vårruller. Rådgiver er med på jente-
lunsjene, fortalte hun.
I regi av fylkeskommunen har det også vært arrangert høstsamlinger med for eksempel bowling for elever fra hele fylket.
– Jeg visste ikke at det var så mange som valgte som jeg, var da en kommentar. Vi håper å fortsette å lage nettverks-
samlinger for både jenter og gutter, fortalte hun.
For også gutter kan oppleve utfordringer når de blir enslige svaler på fag som helse- og oppvekstfag og barne- og ungdomsarbeiderfag.
• 8 av 10 foreldre positive til at barna velger yrkesfag
Kjønn som minoritet
– På vår skole ser vi på kjønn som minoritet og ikke som representanter for sitt kjønn i alminnelighet, sa Ellen Møller om hvordan Etterstad videregående skole arbeider med problematikken. Hun mener forskning om minoriteter kan være et nyttig verktøy. Programfaglærer Torkil Brækkan på Tip ved Etterstad videregående skole fortalte om sine erfaringer med jenter på Tip.
– Hvis jeg har elever som prøver seg på seksuell trakassering, så slår jeg ganske hardt ned på det, sa han.
Skolen arrangerer nettverkslunsjer en gang i måneden sammen med kvinnelige ansatte på skolen.
– Mantraet er: Se hverandre, ta vare på hverandre, la jentene få være jenter, sa han.
DELTE ERFARINGER: Faglærer Torkil Brækkan delte erfaringer fra å jobbe med å inkludere jenter i klasser med overvekt av gutter.
Sidsel Valum
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer