SIDSEL VALUM (tekst og foto)

At barn og unge som har fått endelig avslag på sine asylsøknader i dag mister retten til videregående opplæring fra den dato avslaget gis, er en sak som har vakt stort engasjement.

Det kom tydelig fram da Stortingets utdannings- og forskningskomite torsdag 18. oktober hadde høring om et representantforslag fra SV om å lovfeste retten deres til videregående opplæring fram til dato for utreise. Bak representantforslaget er SV-representantene Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård.

Stort engasjement

De åtte organisasjonene som deltok på høringen var Redd Barna, Press – Redd Barna ungdom, Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Barneombudet, Elevorganisasjonen (EO) og de tre lærerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag.

Alle er organisasjoner som kommer i kontakt med de barna og unge saken gjelder i sitt daglige virke, og alle uttrykte sin støtte til representantforslaget fra SV. Ifølge en undersøkelse Press har gjort i norske asylmottak i 2016 dreier det seg om en liten gruppe på mellom 60 – 70 ungdommer.

– Det er snakk om ei lita, sårbar gruppe mennesker. Skolenes landsforbund (SL) har samarbeidet med Fellesorganisasjonen (FO) om utformingen av høringssvar. Det sier jo litt om hvor viktig saken er når to organisasjoner slår seg sammen for å lage en uttalelse, sa forbundssekretær Bodil Gullseth fra SL.

– Dette er en sak som treffer et stort engasjement blant våre medlemmer. Lærerne treffer disse ungene stadig vekk og de kommer til oss stadig og viser frustrasjon på vegne av denne elevgruppa, sa Siri Skjæveland Lode fra Utdanningsforbundets sentralstyre.

– For Norsk Lektorlag er den grunnleggende universelle retten til utdanning så prinsipielt viktig at vi mener den bør være overordnet andre hensyn, sa Bjørgulv Vinje Borgundvaag, som er kommunikasjonssjef og politisk rådgiver i Norsk Lektorlag.

Flere blir i Norge i mange år

Flere organisasjoner hevdet på høringen at Norge bryter sine internasjonale forpliktelser ved å nekte de barna og unge det gjelder skolegang etter at de har mottatt avslag på asylsøknad. Det gjelder først og fremst FNs barnekonvensjon, som blant annet sier at alle barn har rett til utdanning og at stater skal sørge for at barn og unge kan fullføre utdanningen sin.

– Fagpersoner og justisdepartementet har konkludert med at videregående opplæring er en grunnleggende rettighet i Norge, sa Mina Vinje, som er leder i Press.

Ifølge Noas gjelder saken i stor grad barn og unge fra Afghanistan, Eritrea, Syria og Tyrkia som har kommet til Norge de siste årene. Noen har kommet sammen med sin familie, andre som enslige mindreårige asylsøkere.

– Noen kan ikke tvangsreturneres og det er frykten for retur som gjør at mange blir værende. Vår erfaring er at det varierer veldig hvor lenge barna blir værende, sa Mona Reigstad Dabour fra Noas, som også sa at mange blir værende i Norge i mange år, av ulike grunner.

– Helt siden vi oppdaget at 60 – 70 av våre medelever nektes å gå på skolen har vi gjort alt vi kan for å sette denne saken på dagsorden, sa Agathe Waage, som er leder i Elevorganisasjonen (EO).

Faller utenfor samfunnet

Fylkeskommunene har ulik praksis når det gjelder barn og unge som får avslag på asylsøknaden sin. Noen fylkeskommuner lar dem det gjelder få fortsette i videregående opplæring fram til de eventuelt reiser fra landet. Ikke alle er like heldige, noen mister altså sin skoleplass og dermed tilhørighet til et skolemiljø fra den dagen avslaget gis. Nedleggelser og sammenslåinger av asylmottak har også ført til at flere har mistet skoleplass ved flytting til andre fylker, ifølge Press.

– Det er lett å glemme at dette handler om barn. 16 – 18-åringer er barn i barnekonvensjonens betydning. Dette er unger, de er sårbare, de trenger vår omsorg. God skolegang er god omsorg, sa Siri Skjæveland Lode fra Utdanningsforbundet.

– Det skjer noe med deg når du blir fratatt rettigheter og blir sittende passiv på asylmottaket, sa Bodil Gullseth i SL, som advarte mot at de det gjelder faller utenfor fellesskapet som skolen gir.

– Du fratas framtidsutsiktene i det landet du eventuelt skal returnere til, og du fratas rettighetene til å skaffe deg en framtid i Norge, sa Bodil Gullseth.

Innhold i opplæringa

Hva slags undervisning bør Norge tilby denne gruppa barn og unge, dersom Stortinget ender med å gi dem lovfestet rett til videregående opplæring, noe som vil kreve en endring av opplæringsloven? Det var et av spørsmålene politikerne i Stortingets utdannings- og forskningskomite ba om svar på.

– Vi vet at norskopplæring for denne gruppen er altfor dårlig. Et av våre medlemmer er spesialist i norsk didaktikk for norsklærere som underviser fremmedspråklige elever. Hun forteller at skoleeiere med små ressurser gir lærerne beskjed om at elevene skal sitte bakerst i klasserommet og følge vanlig undervisning. Da er jeg redd skoledagen ikke er så mye verdt. Jeg mener det er viktig at komiteen er oppmerksom på dette spørsmålet, sa Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Norsk Lektorlag.

– Det er ikke snakk om en ensarta gruppe. Noen kan være høytfungerende i forhold til norskkunnskaper, og det kan være elever som trenger alt tilrettelagt, sa Bodil Gullseth i Skolenes landsforbund (SL).

– Det er klart at denne gruppa er mangfoldig. De skal ha tilrettelagt undervisning som alle barn. Det er et prinsipp at undervisningen skal være tilrettelagt, og noen trenger det kanskje mer enn andre, sa Siri Skjæveland Lode fra Utdanningsforbundet.