JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagfornyelsen:

Melby håper ny reform gir elevene en skole med bedre tid

Midt i pandemien rulles den største skolereformen på 14 år ut i norsk skole mandag. Kunnskapsminister Guri Melby (V) håper elevene vil merke en ny ro i skolen.

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Kunnskapsministeren møtte fredag lærere ved Haslum skole i Bærum, som er midt i innspurten med å forberede seg på årets spesielle skolestart. I tillegg til å håndtere koronaepidemien skal også den omfattende nye skolereformen fagfornyelsen innføres.

– Det er som å starte rett ut fra hoppkanten. Men målet er ikke å ha ferdig alle planer og maler på mandag. Dette må vi bruke tid på i fellesskap, og vi må ha en kultur for å prøve og feile, forteller rektor Pernille Grepp Knutsen.

Enkelte har tatt til orde for at reformen burde utsettes på grunn av skolenes store smittevernutfordringer, men Melby mener det er bra at den innføres nå.

– Det er kanskje akkurat nå vi trenger dette aller mest, for å fokusere på hva skolen egentlig handler om, og for at smittevern ikke alltid står øverst på dagsorden. Nå setter vi oss ned og snakker faktisk om fag, utvikling og læring, sier Melby til NTB.

Slipper å rushe

Lærerne som møtte Melby på Haslum skole, uttrykte også stor entusiasme for reformen. Særlig for vektleggingen av dybdelæring med færre kompetansemål i hvert fag.

– Før følte vi ofte at vi ikke kan være lenger i dette temaet, for vi må rushe videre. Nå åpnes det for å bruke den tiden som trengs, og det er veldig deilig, fortalte Camilla Einan Ness, som er kontaktlærer i 7. klasse.

Melby sier det er viktig å akseptere at det vil ta litt tid for skolene å implementere reformen, men hun håper elevene allerede fra mandag vil oppleve en mindre heseblesende skole.

– Jeg håper de merker at vi har en skole med bedre tid til å gå ordentlig i dybden på temaene man jobber med. At man ikke haster videre og går videre før man egentlig ble ordentlig ferdig med noe, men at man virkelig kan gå inn i stoffet, sier hun til NTB.

– Jeg håper også de vil oppleve en skole der man greier å jobbe mer på tvers av fag, sier Melby.

Livsmestringsfag kritisert

Hovedgrepene i reformen er nettopp å slanke læreplanene for å gi mer tid til dybdelæring. Ludvigsen-utvalget, som la grunnlaget for reformen, konkluderte med at opplæringen i norsk skole har vært altfor overfladisk fordi man skal rekke over for mange temaer.

Det innføres også tre tverrfaglige emner: Folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Av disse har særlig folkehelse og livsmestring fått kritikk for å skyve ansvaret for kompliserte samfunnsproblemer over på barnet selv.

Melby er ikke enig i kritikken.

– En av de tydeligste beskjedene jeg har fått fra elever om hva som mangler i skolen, er at det snakkes for lite om psykisk helse. Dette er ikke et verktøy i læreplanen for å fikse barn som har det vanskelig, men for å lære elever om psykisk helse og gi dem noen verktøy og noen muligheter til å gjøre noe selv, sier hun.

Må unngå A- og B-skoler

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet sier at selv om mange lærere og skoleledere skulle ønske de hadde mer tid til innføringen, så er de fleste likevel positive til å starte opp nå. Han sier veldig mange i skolen ønsker seg endringene som ligger i den nye reformen.

Handal oppfordrer samtidig statsråden til å passe på at det framover ikke blir A- og B-skoler som følge av at kommunene i ulik grad har klart å forberede seg på reformen. Han mener også at hele systemet for å måle kvalitet i skolen, som nasjonale prøver og andre ulike standardiserte tester, må endres dersom reformen skal lykkes.

Reformen starter i år for 1.–9 klasse og Vg1 og utvides til resten av skolen i løpet av de to neste årene.

Fakta om Fagfornyelsen

Fagfornyelsen er en ny stor reform av norsk skole som skal innføres høsten 2020.

* Fagfornyelsen er den største reformen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006.

* Alle skolens fag er fornyet og slanket for å gi rom til mer dybdelæring.

* Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.

* Læring gjennom lek og utforskning blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen.

* Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag.

* Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene. Eksempelvis samfunnsfag og matematikk (algoritmisk tenkning og programmering).

* Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.

* Det er laget nye vurderingstekster som skal støtte læreren i vurderingsarbeidet. De er utviklet for hvert trinn det er angitt kompetansemål for, slik at de er tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå.

* De nye læreplanene blir innført trinnvis over en periode på tre år og starter i høst med 1.–9. trinn og Vg1. 10. klasse og Vg2 starter neste høst og Vg3 høsten 2022.

Kilde: Kunnskapsdepartementet.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Fakta om Fagfornyelsen

Fagfornyelsen er en ny stor reform av norsk skole som skal innføres høsten 2020.

* Fagfornyelsen er den største reformen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006.

* Alle skolens fag er fornyet og slanket for å gi rom til mer dybdelæring.

* Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.

* Læring gjennom lek og utforskning blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen.

* Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag.

* Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene. Eksempelvis samfunnsfag og matematikk (algoritmisk tenkning og programmering).

* Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.

* Det er laget nye vurderingstekster som skal støtte læreren i vurderingsarbeidet. De er utviklet for hvert trinn det er angitt kompetansemål for, slik at de er tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå.

* De nye læreplanene blir innført trinnvis over en periode på tre år og starter i høst med 1.–9. trinn og Vg1. 10. klasse og Vg2 starter neste høst og Vg3 høsten 2022.

Kilde: Kunnskapsdepartementet.