JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret for kommuneansatte:

Ny lærerlønn: – Et solidarisk oppgjør, sier Terje Moen i Skolenes landsforbund (SL)

– I den situasjonen Norge står i har vi akseptert et oppgjør som sikrer at våre medlemmer beholder kjøpekrafta, sier første nestleder Terje Moen i Skolenes landsforbund (SL).
Første nestleder Terje Moen og forbundsleder Anne Finborud

Første nestleder Terje Moen og forbundsleder Anne Finborud

Nanna Aanes Wolden

sidsel@lomedia.no

Første nestleder Terje Moen og forbundsleder Anne Finborud har deltatt i forhandlingsutvalget til LO Kommune i kommuneoppgjøret.

Natt til onsdag ble KS og de tre forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio (omfatter Utdanningsforbundet) og YS kommune (omfatter Skolelederforbundet) enige om en ny hovedtariffavtale.

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

KS har forhandlet på vegne av samtlige kommuner og fylkeskommuner, med unntak av Oslo.

– Vi kan jo ikke si at vi synes resultatet er godt for våre medlemmer, men vi er fornøyd ut fra dagens situasjon med en pandemi som har ført til at veldig mange i andre yrkesgrupper er blitt arbeidsledige og permittert. Derfor mener vi at det er et solidarisk lønnsoppgjør, sier Terje Moen.

Det er enighet i oppgjøret om at det heller ikke i inneværende år skal være lokale forhandlinger.

Samleside: Alt om lønnsoppgjørene

Beholder kjøpekrafta

I kommunesektoren, hvor det store flertallet av medlemmene i SL jobber, er resultatet en samlet ramme på 1,7 prosent av hele lønnsmassen, som er likt resultatet i frontfaget (privat konkurranseutsatt industri). Det var på forhånd klart at det var svært lite penger å forhandle om i årets hovedtariffoppgjør i kommunesektoren, siden 1,6 prosent allerede var tatt ut som resultat av fjorårets oppgjør og andre tillegg.

– Resultatet betyr at våre medlemmer beholder kjøpekrafta. Det forutsetter at prisveksten holder seg som forventet, noe vi ikke vet før ved slutten av året, men vi har ikke noen grunn i dag til å tro noe annet, sier Terje Moen. Lønnstilleggene gis med virkning fra 1. september.

For undervisningsansatte i kapittel 4 (hovedtariffavtalen) betyr det i kroner og øre per år:

• Lærer (3-årig utdanning): 1400 kroner

• Adjunkt (4-årig utdanning): 1600 kroner

• Adjunkt med tilleggsutdanning (5-årig høyskoleutdanning): 1700 kroner

• Lektor (mastergrad og 5-årig utdanning): 1800 kroner

• Lektor med tilleggsutdanning: 1900 kroner

Skolenes landsforbund støtter forslag fra Sp om å legge ned direktorater i utdanningssektoren

KS innkaller til møte om § 9A i høst

Skolenes landsforbund er fornøyd med at partene ble enige om at § 9A i opplæringsloven skal være tema for drøftinger i høst.

«Forholdet mellom rettighetslov og arbeidsmiljølov kan være utfordrende. KS mener det er behov for et møte med organisasjonene om ulike problemstillinger knyttet til opplæringsloven § 9A slik at vi sammen kan drøfte hvordan de best kan møtes, og vil i løpet av høsten 2020 innkalle partene til møte» står det i et vedlegg til protokollen fra forhandlingene.

– Er dette noe SL har framsatt krav om?

– Ja, vi hadde det med i våre krav til LO Kommune. Vi er glad for at det kom med i kravene fra LO Kommune, selv om LO Kommune i utgangspunktet ønsket å se litt bredere på det i forhold til rettighetslover. Vårt ønske er ikke å svekke elevenes rettigheter, men å ivareta ansattes rettigheter i saker som gjelder § 9A, sier Terje Moen.

Skolenes landsforbund frykter uklare regler fører til smitte i skoler og barnehager

Brudd i staten og i Oslo

I lønnsforhandlingene med staten er det brudd og meklingsfrist 14. oktober klokka 24.00. Andre nestleder Chris Gøran Holstad deltar i forhandlingsutvalget til LO Stat. SL har 80 medlemmer som jobber i staten, i all hovedsak lærere i samiske skoler. Også i Oslo kommune er det brudd i lønnsoppgjøret, med meklingsfrist 15. oktober. Pensjon er den viktigste grunnen til at partene ikke ble enige. Å få forhandlingsrett til pensjon, som i øvrige kommuner og i staten, var et av de viktigste kravene til Kommuneansattes Hovedsammenslutning (KAH). Fylkesleder Roger Vinje i Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund deltar i forhandlingsutvalget til KAH.

Slik er tilleggene beregnet

• Når man forhandler lønn, tar man utgangspunkt i den totale lønnsmassen, eller ramma som det også kalles. Lønnsmassen eller ramma består av samlet lønn, inkludert faste tillegg, til alle man forhandler på vegne av. Når man sier at du har fått 1,7 prosent i tillegg, er ikke det for den enkelte, men totalen av ramma.

• Ideelt sett burde alle lønnstillegg startet 1. januar, men i offentlig sektor har man forhandlinger i mai, og da starter forvirringen. Man får det som kalles overheng, og overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for hele året. Du går med andre ord inn i et nytt år med en høyere lønn enn gjennomsnittslønnen for hele året før.

• Siden overheng er det samme som å ta ut forskudd på lønn, fra neste års lønnsforhandlinger, trekkes dette fra ramma. Du får ikke pengene to ganger.

Gjennom året skjer det også endringer i lønnsmassen som partene ikke har forhandlet om, det kan være seg på grunn av nytilsettinger, opprykk på grunn av videreutdanning osv. Dette kalles glidning og trekkes også fra ramma.

• Som et eksempel fra årets oppgjør, er partene enige om et lønnstillegg på 1,7 prosent. Det er regnet ut et overheng på 1,3 prosent og en glidning på 0,3 prosent. Da blir det til slutt igjen 0,1 prosent – som du får på din lønnsslipp.

(Kilde: Skolenes landsforbund)

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Slik er tilleggene beregnet

• Når man forhandler lønn, tar man utgangspunkt i den totale lønnsmassen, eller ramma som det også kalles. Lønnsmassen eller ramma består av samlet lønn, inkludert faste tillegg, til alle man forhandler på vegne av. Når man sier at du har fått 1,7 prosent i tillegg, er ikke det for den enkelte, men totalen av ramma.

• Ideelt sett burde alle lønnstillegg startet 1. januar, men i offentlig sektor har man forhandlinger i mai, og da starter forvirringen. Man får det som kalles overheng, og overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for hele året. Du går med andre ord inn i et nytt år med en høyere lønn enn gjennomsnittslønnen for hele året før.

• Siden overheng er det samme som å ta ut forskudd på lønn, fra neste års lønnsforhandlinger, trekkes dette fra ramma. Du får ikke pengene to ganger.

Gjennom året skjer det også endringer i lønnsmassen som partene ikke har forhandlet om, det kan være seg på grunn av nytilsettinger, opprykk på grunn av videreutdanning osv. Dette kalles glidning og trekkes også fra ramma.

• Som et eksempel fra årets oppgjør, er partene enige om et lønnstillegg på 1,7 prosent. Det er regnet ut et overheng på 1,3 prosent og en glidning på 0,3 prosent. Da blir det til slutt igjen 0,1 prosent – som du får på din lønnsslipp.

(Kilde: Skolenes landsforbund)