JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Oslo samiske skole:

Ny skole for unge, urbane samer

En gruppe førsteklassinger sitter utenfor lavvoen sammen med lærer Klemet Mikkel Buljo og snakker om eventyret «Golbma Bohkka Barfi». Det er en vanlig skoledag på Nedre Bekkelaget i Oslo.
MYE UTE: Elevene i førsteklasse er samlet foran lavvoen. Fra venstre lærer Susanne Guttorm, Johan Marrable Wamstad, Elisabeth Jennie Nøstvik Guttorm, Lhasa Nedberg-Nilsen, Sofia Marrable Wamstad og lærer Klemet Mikkel Buljo.

MYE UTE: Elevene i førsteklasse er samlet foran lavvoen. Fra venstre lærer Susanne Guttorm, Johan Marrable Wamstad, Elisabeth Jennie Nøstvik Guttorm, Lhasa Nedberg-Nilsen, Sofia Marrable Wamstad og lærer Klemet Mikkel Buljo.

Kari Kløvstad

Læreren løfter armene mens han forteller og former hendene som hornene på den store Bukken Bruse. Barna hermer og gjentar de samiske ordene han bruker.

De yngste elevene på Oslo samiske skole er inne i en periode der de lærer om dyr, og både inne og ute blir det lagt til rette for at de enkelt skal kunne øve på språket.

DYR I EVENTYR: Lærer Klemet Mikkel Buljo forteller om Bukkene Bruse på samisk, og her lærer elevene hva horn heter.

DYR I EVENTYR: Lærer Klemet Mikkel Buljo forteller om Bukkene Bruse på samisk, og her lærer elevene hva horn heter.

Kari Kløvstad

Når vi spør hvor mange som snakker samisk hjemme, er det vanligste svaret litt, eller begge deler. To dager i uka får elevene samiskundervisning, og tiden på skolen skal også bidra til å styrke den samiske identiteten.

Tonje Brenna besøkte den samiske barnehagen i Oslo: Lover kutt i barnehagepriser 

Helt nye lokaler

Fra 1983 har Oslo kommune gitt tilbud om undervisning i samisk. Denne høsten flyttet den samiske avdelingen fra Kampen skole, og inn i helt nye lokaler på Nedre Bekkelaget skole. Da fikk den også navnet Oslo samiske skole.

VELKOMMEN: Avdelingsleder Yngvild Føyn Odden kan ønske velkommen til Oslo samiske skole på fire språk.

VELKOMMEN: Avdelingsleder Yngvild Føyn Odden kan ønske velkommen til Oslo samiske skole på fire språk.

Kari Kløvstad

Skolen har i dag i underkant av 50 elever fra førsteklasse og til litt ut i videregående. De kommer fra rundt 25 nærskoler spredd over store deler av Oslo.

Samiske barn har rett til opplæring i samisk, uansett hvor i landet de bor.

Skolen tilbyr samiskundervisning til barn av forelder/foreldre som står i – eller har rett til å stå i – Sametingets valgmanntall. De har en lovfestet rett til å få opplæring i samisk.

Ukesøkten på skolen er på 2–2,5 time, og i tillegg får elevene rundt en halvtimes språkundervisning via Teams. Det undervises i tre samiske språk i Norge. På Bekkelaget har de nordsamisk, mens de som snakker sørsamisk og lulesamisk får fjernundervisning.

SAMLIMGSSTED: Klasserommet er innredet slik at elevene også kan sitte i en halvsirkel. Fra venstre Sofia Marrable Wamstad, Johan Marrable Wamstad, Samuel Jovnna Berg-Nordli (fra tredjeklasse), Lhasa Nedberg-Nilsen og Elisabeth Jennie Nøstvik Guttorm. Bak står lærer Susanne Guttorm.

SAMLIMGSSTED: Klasserommet er innredet slik at elevene også kan sitte i en halvsirkel. Fra venstre Sofia Marrable Wamstad, Johan Marrable Wamstad, Samuel Jovnna Berg-Nordli (fra tredjeklasse), Lhasa Nedberg-Nilsen og Elisabeth Jennie Nøstvik Guttorm. Bak står lærer Susanne Guttorm.

Kari Kløvstad

Tre lærere jobber i full stilling og en i 30 prosent stilling på den samiske skolen. I tillegg er det ansatt en fagarbeider. Alle snakker samisk. To klasser er på skolen samtidig, så undervisningen er fordelt over hele uka.

– Samisk er et likestilt fag med alle de andre fagene elevene har på skolen, så dette skal ikke være noen salderingspost, sier Yngvild Føyn Odden. Hun er avdelingsleder ved Oslo samiske skole, og veldig stolt av tilbudet de nå kan gi på Nedre Bekkelaget skole.

Lyst treverk er brukt til innredningen i klasserommene. Elevene har mulighet til å sitte i en halvsirkel for å få undervisning, og putene i rommet er holdt i klare farger etter samisk tradisjon.

Syk i høstferien: Kan rektor bare stryke høstferien min?

Urbane samer

– Det er urbane samer som bor i Oslo, og de lever et byliv som alle andre. En del snakker heller ikke språket, men de er opptatt av å ta språket tilbake og styrke den samiske identiteten, sier avdelingslederen.

DYR PÅ TIMEPLANEN: Elevene har laget en stor flokk av kongler, og her er den ute på vidda. Fra venstre Lhasa Nedberg-Nilsen,  Samuel Jovnna Berg-Nordli (fra tredjeklasse), Sofia Marrable Wamstad, Elisabeth Jennie Nøstvik Guttorm og Johan Marrable Wamstad.

DYR PÅ TIMEPLANEN: Elevene har laget en stor flokk av kongler, og her er den ute på vidda. Fra venstre Lhasa Nedberg-Nilsen, Samuel Jovnna Berg-Nordli (fra tredjeklasse), Sofia Marrable Wamstad, Elisabeth Jennie Nøstvik Guttorm og Johan Marrable Wamstad.

Kari Kløvstad

Selv om elevene primært kommer for å få språkopplæring, skal skolen også bidra til at de lærer mer om samisk kultur og tradisjon.

– I dag har vi unge, sterke, samiske forbilder som for eksempel musikerne Ella Maria Hætta Isaksen og Vegard Bjørnsmo. De har en viktig stemme i dagens samfunn, understreker Yngvild Føyn Odden.

Et overordnet mål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK 20) er at alle i Norge skal lære mer om samisk kultur, og skolen vil gjerne bidra til dette i Oslo.

Å klare seg i naturen har alltid vært viktig for samene. Det finnes gamle mattradisjoner å ta vare på og å mestre duodji, det samiske kunsthåndverket, har gått i arv i generasjoner.

– Jeg håper at vi i fremtiden kan bli et samlingssted som er med på å heve kompetansen om det samiske hos både lærere og elever fra hele Oslo, sier Yngvild Føyn Odden.

Utenfor skolelokalene er det reist en lavvo som brukes i undervisningen. Et samisk tun er under planlegging, og skolen ligger så nære sjøen at det er enkelt å rusle ned der og trekke den inn i skolehverdagen. For det finnes ikke bare reindriftssamer, men også for eksempel sjøsamer – samiske fiskere og bønder.

Aktuelt: Høye barnehage-overskudd: – Rovdrift på de ansatte og barna

Lærer og reineier

Dyr er tema for undervisningen denne uka, og elevene og lærerne har laget en fin flokk av små og store kongler. Samuel ler og tipper litt på det ene dyret, så hodet bikker ned i en blå sirkel.

– Den drikker!

Midt blant små og store kongleskapninger, står et staselig reinsdyr med flotte gevir.

– Hvem har laget dette?

– Klemet! Alle peker på læreren, som helt klart bør vite hvordan et reinsdyr ser ut.

– Jeg har fortsatt rein nordpå, og brødrene og søsteren min holder på å samle dem, så jeg skal opp og hjelpe til i høstferien.

Elevene kan velge samisk som første- eller andrespråk. De fleste i Oslo gjør det siste.

– Det muntlige er viktigst for barna, slik at de kan prate. Sanger og fortellinger egner seg godt i undervisningen, sier læreren.

Nå samles førsteklassingene for å gå inn og lære mer om dyr på samisk.

– Mana dearvan!

Som betyr: Far vel.

(Rettelse: Artikkelen er rettet. Det sto opprinnelig at kravet for å få gå på skolen, er at «minst én av de foresatte står i det samiske manntallet». Det er feil, det riktige er at skolen tilbyr samiskundervisning til barn av forelder/foreldre som står i – eller har rett til å stå i – Sametingets valgmanntall. De har en lovfestet rett til å få opplæring i samisk. )

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse