Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Vi ser urovekkende tendenser som følge av pandemien til økt skjevfordeling – blant annet når det gjelder kompetanse – og økt utenforskap. Det er en trussel mot den norske arbeidslivsmodellen, sier Liv Sannes.

Kompetansebehovsutvalget (KBU) ble nedsatt av regjeringen i mai 2017, og består av forskere, representanter fra arbeidslivets hovedsammenslutninger og departementer. Utvalget ble nedsatt som del av etableringen av Nasjonal kompetansepolitisk strategi (NKPS) 2017–2021.

– Det var nybrottsarbeid, konstaterer Liv Sannes, som er avdelingsnestleder i samfunnspolitisk avdeling i LO og har vært representant for LO i utvalget fra starten i 2017. I juni i år nedsatte regjeringen et nytt KBU for seks nye år, 2021–2027, og Sannes fortsetter som representant for LO. Alle utvalgsmedlemmene oppnevnes for to år av gangen.

Sannes forteller at KBU ble etablert etter inspirasjon fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene). Siden 2017 har utvalget gitt dyptgående faglige vurderinger av Norges nåværende og framtidige kompetansebehov. Utvalget har lagt fram tre store rapporter i perioden som har gitt beslutningstakerne grunnlag for å planlegge og ta beslutninger som berører arbeidslivet både i ulike regioner og på nasjonalt nivå.

– Den største betydningen til KBU er at arbeidslivets organisasjoner sammen med myndighetene kan få en omforent virkelighetsforståelse med basis i fakta og forskning og at vi slipper å krangle om kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger. Før 2017 var forståelsen av situasjonen og utfordringene på kompetansefeltet mer fragmentert, sier Liv Sannes.

Mye lest: LO-lederen ble med sommerpatruljen på tur: Dette vil de sjekke ekstra nøye i år

Pandemien satte fart i kompetansepolitikken

– LO har fått gjennomslag for mye i kompetansepolitikken både når det gjelder kompetansereformen og forståelsen av behovet for yrkesfag og fagskolene, slår Liv Sannes fast. Kompetansereformen har som formål å gi voksne bedre muligheter for opplæring og kompetanseheving.

Fagskolene har fått flere studieplasser og i pandemien ble samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet brukt flittig for å få på plass løsninger for mange som kanskje ellers ville falt utenfor arbeidslivet. Det ble opprettet flere tilbud om kortere utdanningsprogram og flere studieplasser på fagskolene gjennom bransjeprogrammene, og mange arbeidsløse og permitterte fikk mulighet til å ta etter- og videreutdanning med dagpenger. Det er nå vedtatt et permanent regelverk som gjør det mye lettere å ta studiepoeng mens man mottar dagpenger.

Denne skaper debatt: Da Jorunn kom på jobb dagen etter en krangel med sjefen sin, var PC-en hennes fjernet

LO ønsker mer satsing på yrkesfagene

Framskrivinger fra SSB antyder at Norge kan kommet til å mangle nær 90.000 fagarbeidere i 2035 og behovet er størst innen helse, bygg og anlegg og IKT, noe også KBU-rapporten Fremtidig kompetansebehov III (NOU 2020) konkluderte med.

– Strategien for høyere yrkesfaglig utdanning er ikke så forpliktende og kraftfull som vi ønsker. Norge har hatt en stor styrking av utdanningsnivået i befolkningen når det gjelder universitets- og høyskoleutdannede. Men andelen med det yrkesfaglige motsvaret – fagskoleutdanning – har holdt seg relativt stabilt lav. Vi bruker 40 milliarder kroner i året på universitets- og høyskolesektoren og rundt en milliard kroner i året på fagskolene, konstaterer Liv Sannes.

Hun slår fast at LO ønsker mye større satsing på høyere yrkesfaglig utdanning gjennom fagskolene i årene som kommer.

Mye delt: Tove og Trine får etterbetalt fem år med feriepenger

Økte ulikheter truer den norske modellen

At Norge har kommet bedre ut av pandemien enn mange andre land kan vi ikke bare takke oljeformuen for. Det er gjennom trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet det raskt kom på plass ordninger og krisepakker som har reddet mange virksomheter og arbeidstakere gjennom denne tida.

– Det kommer også godt med at vi har flere ulikhetsdempende mekanismer i samfunn og arbeidsliv som gode trygdeordninger, en fleksibel permitteringsordning og koordinert lønnsdannelse. Det demper uheldige effekter av krisa, sier Liv Sannes.

Men faren for økte forskjeller i samfunnet vekker bekymring i LO.

– Den norske modellen er avhengig av små forskjeller i samfunnet. Hvis forskjellene øker, kan hele modellen rakne. Små forskjeller er enda viktigere i Norge enn i andre land, sier Liv Sannes.

Fått med deg denne? Cemo nekter de ansatte tariffavtale: – Dobbeltmoralsk og nedverdigende

Hva har pandemien ført til for svake grupper?

– Vi vet at utdanning og kompetanse er viktige nøkler for å få et godt liv. Men de kompetansepolitiske tiltakene har kanskje ikke nådd fram til dem som trenger det mest. Vi vet at det er de som fra før har mye utdanning som i størst grad benytter seg av kompetansehevende tiltak i arbeidslivet. Mange med lite utdanning kan ha liten motivasjon for utdanning og mange har kanskje med seg dårlige erfaringer fra sin skolegang, sier Liv Sannes.

LO ser tendenser til økt skjevfordeling både når det gjelder lønninger og kompetanse og frykter at det er ulikheter i samfunnet som er blitt forsterket av pandemien.

– Små lønnsforskjeller, og dermed høyere lønn for kortutdannede enn de ellers ville hatt, legger et press på virksomhetene til å investere i ansattes kompetanse. Hvis lønningene sakker akterut, så er det uheldig. I de delene av arbeidslivet som har små krav til utdanning er samtidig innslaget av løse ansettelsesforhold høyere enn i andre deler av arbeidslivet. Ansatte i løse ansettelsesforhold får mindre kurs og opplæring enn fast ansatte, sier hun.

Liv Sannes peker spesielt på lavlønnsyrker i lite organiserte deler av arbeidslivet i bransjer som hotell og restaurant, deler av varehandelen og personlig tjenesteyting.

– Vi ser noen tendenser til en økt todeling av arbeidslivet som vi ikke liker og som vi ønsker mer kunnskap om hva som styrer, sier Liv Sannes.

Det er en av problemstillingene hun mener KBU bør se nærmere på. Det nye utvalget samles i august.

Hun frykter at pandemien har rammet sterkest de som hadde det vanskeligst fra før og særlig lavutdannede. Det er høye krav til utdanning og kompetanse i arbeidslivet og Liv Sannes mener det haster å kartlegge hvem som er blitt rammet mest av pandemien. Hun mener det er risiko for økt utenforskap og advarer om at de som blir stående lenge utenfor arbeidslivet ikke er med på å tilegne seg viktig kompetanse som det digitale løftet krever.

– Det må settes inn best mulig tiltak for dem det gjelder, sier hun.

Mye delt: Først da Bjørn Steinar fikk et angstanfall på jobb, skjønte kollegene at han trengte hjelp

Nye utfordringer for norsk arbeidsliv

De utfordringene norsk arbeidsliv står overfor i årene som kommer handler blant annet om det grønne skiftet, en aldrende befolkning og en digitalisering som strekker seg til alle deler av arbeidslivet, slår Liv Sannes fast.

– Det er viktig å forstå hva som styrer endringene og hvordan vi skal møte dem, sier hun.

Til høsten skal Nasjonal kompetansepolitisk strategi (NKPS) revideres, og LO ønsker at det må komme tydelig fram i målsettingen at de kompetansepolitiske tiltakene som skal settes inn i tida som kommer skal motvirke ulikhet. Det fastsatte målet i strategien for 2017–2021 er som følger:

«Strategien har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet».